RESSURS

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av disse forekomstene etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsyningssammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene. Undersøkelsene viser at sand og grusforekomstene Fornesse, Hjellnes og Kattfjord Grustak sammen med pukkforekomsten Bergneset de viktigste. Stormoen leverer masser også utenfor kommunen. Karlsøy kommune har ingen store sand- og grusforekomster, men flere mindre som er viktige til lokalt bruk. Praktisk uttakbart volum og tall fra ressursregnskapet viser at Tromsø og Balsfjord vil være selvforsynt med byggeråstoffer i mange år. Karlsøy kommune er også selvforsynt med masser til de fleste lokale formål, men må belage seg på import av masse til høyverdige formål.

Rapporten omhandler berggrunnskartlegging i målestokk 1:5000 og 1:10 000 utført sommeren 1998 og sammenstilt med eldre kartlegging. Hovedformålet har vært å kartlegge formasjoner som har et økonomisk potensiale. Det er kartlagt betydelige forekomster av både hvit kalkspatmarmor og hvit dolomittmarmor. Undersøkelsene tyder på at disse bergartene er anvendelig som mineralsk råstoff. Fargebåndet marmor av Leivset-type er det også funnet en god del av, men kvaliteten på den er det vanskelig å si noe sikkert om pga mye overdekning. Det samme gjelder for konglomeratet med røde og hvite marmorboller som også ble kartlagt. Fire detaljkart i målestokk 1:5000 vedlegges rapporten i tillegg til hovedkartet som ble levert sammen med foreløpig NGU Rapport 99.009.

Fortrolig til 01.05.2002. The Altermark area exhibits several types of serpentinite, most of them of commercial interest. Some of the deposits (especially Ellenhågen) may be technically exploitable, and there is a reasonable potential for the extraction of large blocks. Market price for serpentinite is generally low, but with a possibly important exception regarding large commercial blocks. Due to the market situation, the production of serpentinite blocks in Alter- mark is concidered to be possible, but involves a high risk. Proposals for further investigatiions are given.

(Forkortet) Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom Vefsn kommune og Norges geologiske undersøkelse (NGU). I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematiske kart.

Skifer- og muresteinspotensialet i Vinje kommune er vurdert. Det finnes rester av gamle skiferbrudd ved Hauskvam. Et område rundt disse ble sommeren 2000 detaljkartlagt av NGU. Den skiferførende sonen er på ca. 6 m tykkelse, men det ble ikke funner partier innenfor denne som synes å være drivverdige. Store deler av kommunen dekkes av kvartsitter som i utgangspunktet ofte har store potensiale til murestein. Fem områder ble undersøkt etter opplysninger fra lokale personer. Et område på vestsiden av elva Tokke like ved Versto, peker seg ut som det beste alternativet for muresteinsproduksjon. Det foreslåes en prøvebryting her for å teste kvaliteten.

(Forkortet) Som en videreføring av arbeidet med oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i en del kommuner i Nordland fylke, er det innledet et samarbeidsprosjekt mellom Rana kommune og Norges geologiske undersøkelse. I prosjektet skal NGU tilrettelegge data fra Grus- og Pukkdatabasen og foreta en klassifisering av forekomstene med hensyn til hvor viktige de er som en framtidig ressurs for byggeråstoff både lokalt og regionalt. Resultatene presenteres i form av tekst og tematisk kart.

Frie emneord: Vegformål, Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- forekomstene i kommunene Lenvik, Dyrøy og Sørreisa. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand. grus og pukk for 1997. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av disse forekomstene etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsyningssammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene. Undersøkelsene viser at alle tre kommunene er fattige på sand og grus, og at forekomstene kun er viktige til lokale formål. I Lenvik kommune er pukkfore- komsten Finnfjordbotn den viktigste leverandøren av masser. I Sørreisa foregår de største uttakene av sand og grus i dag på forekomsten Gardmoen. Pukkfore- komsten Sørreisa Pukkverk er en viktig leverandør av knuste masser lokalt. Evertmoen er den viktigste forekomsten i Dyrøy. Nesten all masse som blir brukt i kommunen kommer fra denne forekomsten. Praktisk uttakbart volum og tall fra ressursregnskapet viser imidlertid at alle tre kommunene kan være selvforsynt med byggeråstoffer til lokalt bruk på lite trafikkerte veger og til fyllmasse i mange år. Masser til betong og faste vegdekker må sannsynligvis importeres.

Frie emneord: Vegformål, Betongformål Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Harstad, Kvæfjord og Bjarkøy. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997. formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifiserig av disse forekomstene etter hvor viktige de er i en lokal ogregional forsyningssammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene. Undersøkelsene viser at alle tre kommunene er fattige på sand og grus, og at forekomstene kun er viktige til lokale formål. I Kvæfjord er Vebbestadsæter den viktigste, men på sikt er også Melå en viktig forekomst. Kvæfjord har ikke uttak av pukk i dag. Harstad har små uttak fra Geønnbakken, som er den viktigste sand- og grusforekomsten i kommunen. Pukkforekomsten Blomjoten vurderes som den viktigste av pukkforekomstene i Harstad, men også Sørvikneset og Dale på Grytøya er viktige. Bjarkøy har for tiden ingen uttak av sand og grus, og har svært små slike ressurser. Ved Bjarkøy Pukkverk tas det derimot ut store volum pukk. Denne forekomsten er viktig også i en regional sammenheng. Praktisk uttakbart volum og tall fra ressursregnskapet viser imidlertid at alle tre komunene vil være selvforsynt med byggeråstoffer til de fleste formål i mange år. Kvaliteten på pukken fra Bjarkøy Pukkverk, Blomjoten og Dale fyller kravene til dekker på de fleste vegene i Troms. Der hvor kvalitetsmasser til betong og høy trafikkbelastning er påkrevd, må slike materialer importeres.

Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kom- munene Gratangen, Lavangen, Salangen og Tranøy. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper til bruk for tilslag tl veg- og betong- formål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av disse forekom- stene etter hvor viktige de er i en lokal og regional forsyningssammenheng og for å gi planleggerne et bedre grunnlag i forvaltningen av disse ressursene.

Boringene viste at klebersteinen på Solem har en interessant utbredelse og at den er av gjennomgående god kvalitet for hugging. Men den inneholder mye talk-karbonatårer og sprekker - noe som indikerer at det kan være vanskelig å få ut tilstrekkelige mengder med bra blokkstørrelser. Følgelig betraktes enhver videre undersøkelse av forekomsten som et prosjekt med høy risoko for mislykket resultat. Det anbefales ikk flere undersøkelser før andre alternativer er bedre klarlagt.