ARSEN

Eirvikelva, Sandnesvannet, Sandnesheia og Utvik gull-arsenkis-forekomster er beskrevet. Forekomstene er ubetydelige, og har ingen økonomisk betydning.

I 1981 og 1982 ble det foretatt rekognoserende undersøkelser med henblikk på gull i dekkekomplekset i Ofoten og i grunnfjellet i Ofoten, Tysfjord og såvidt også i Vesterålen-Lofoten. Foruten en beskrivelse av flere typer kjente mineraliseringer, blir det lagt vekt på å diskutere dannelsen av gullfore- komster, samt skille ut områder for eventuelle videre undersøkelser. Selv om ingen av de kjente mineraliseringene er påvist å være av økonomisk interesse, så er de aktuelle områder relativt uutforsket i gullsammenheng, og muligheten for funn av nye forekomster synes å være tilstede. Dette gjelder i særlig grad vulkanittområdene i grunnfjellet, spesielt delområder med både basiske og sure vulkanitter og kjemiske sedimenter.

Bekkesedimenter fra 72 lokaliteter i Solør er analysert på arsen og gull. Det er liten variasjon i arsengehalten i området, men for gull er maksimum 434 ppb og gjennomsnitt 5 ppb. Ingen områder peker seg ut som høyområde, men lokaliteten med høyest gullverdi er omgitt av flere forkastninger med to forskjellige retninger.

Flere undersøkelser har vist høye gullverdier i nærheten av fyllitter under Jotundekket. Av den grunn ble det i 1991 og 1992 tatt tilsammen 287 prøver av jord, flomsedimenter og berggrunn i Oppland fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Prøvene ble analysert på Au, As, Sb, Bi, Ge, Se, Te og S. Det ble også undersøkt hvordan analyseverdiene påvirkes av ulik prøvepreparing. Resultatene tyder på at jorda over fyllittene inneholder gjennomsnittlig 4 ppb kongevann- løselig gull der størstedelen er bundet til arsenførende mineraler mens en liten del av gullinnholdet antas å foreligge i form av ca. 0.05 mm store gullkorn. Gullkorn på 0.05 mm størrelse kan skape anomale ikke-reproduserbare gullverdier på opptil 100 ppb Au ved 10 g analyseinnvekt. Omfattende reanalysering og reprøvetaking av jord og flomsedimenter tyder på at høye verdier fra tidligere undersøkelser enten ikke er reproduserbare eller ikke er representative for gullinnholdet i jord eller berggrunn. Det holdes også for sannsynlig at enkelte, ikke undersøkte, gullverdier fra andre fylker i forbindelse med den landsdekkende flomsedimentundersøkelsen i 1987 heller ikke er reproduserbare. Det er ved denne undersøkelsen ikke funnet reproduserbare verdier over ca. 15 ppb kongevannløselig Au og resultatene tyder ikke på økonomisk utnyttbare gullforekomster i fyllittene under Jotundekket.

I forbindelse med oppdatering av malmdatabasen ved NGU (Malmregisteret) ble alle kjente sulfid-mineraliseringer i Rana-feltet undersøkt og prøvetatt i 1991. En av mineraliseringene, Kvannlia vest for Raudvatnet, peker seg ut med høye Au- og Ag-gehalter. Det ble samlet inn og analysert tilleggsprøver herfra i 1992. Det er tidligere utført VLF- og turammålinger, detaljkartlegging og diamant- boring på mineraliseringen uten at gull- og sølvanalyser er foretatt. Minerali- seringen er fulgt over ca. 1600 m strøklengde. Den er bundet til en muskovitt- gneis-horisont og er hovedsaklig disseminasjonsmineralisering av svovelkis, blyglans, sinkblende, kobberkis, arsenkis, fahlerts og gedigent gull. Prøver fra et skjerp gir opptil 27 g/t Au og 406 g/t Ag. Det anbefales en grundigere prøvetaking, fortrinnsvis med korte packsack-hull langs utgående av den utholdende mineraliseringen. Foruten objektrettet under- søkelse av Kvannliamineraliseringen kan det anbefales undersøkelser i og langs kontaktene til muskovittgneishorisonter i Mofjellgruppen. Dette miljøet har potensiale for lignende mineraliseringer med arsenkisførende sulfid-impregna- sjoner anriket på gull og sølv.

Basert på underlagsmateriale i NGU-rapportene 99.022, 99.049, 99.058, 99.062 og 99.077 og toksikologiske data anbefales følgende tiltaksgrenser for innholdet av arsen, bly og benso(a)pyren i jord eller sand i små barns lekemiljø: * Arsen: 20 m/kg jord * Bly: 150 mg/kg jord * Benso(a)pyren: 0.5 mg/kg jord * I alle barnehager og barneparker i kommunen (offentlige og private) bør jord eller sand i kontakt med trykkimpregnert trevirke fjernes i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde og erstattes med ren jord. Det er ikke nødvendig med prøvetaking og kjemiske analyser av jord eller sand i alle barnehager i kommunen. Jord eller sand som skal tilføres etter at massene rundt trykkimpregnert trevirke er fjernet, må kontrolleres at det er ren. Minimum bør det trykkimpregnerte trevirket årlig oljebeises får redusere utlekking av arsen fra trevirke erstattes med alternative materialer i barns lekemiljø. Ved nyanskaffelser av lekeutstyr, bør det ikke benyttes lekeapparater av trykkimpregnert material. For barnehager, barneparker, barneskoler, lekeplasser og balløkker i Bergen og Laksevågs sentrale deler, foreslås det at jorden på disse stedene prøvetas og analyseres for miljøgifter. Når resultatene foreligger kan tiltak iverksettes ut fra de foreslåtte tiltaksgrenser. Det er ikke nødvendig å ta prøver av den tilkjørte sanden.

Frie emneord: Jordforurensning ; Benso(a)pyren ; Barnehage ; Barnepark ; Helserisikovurdering ; Lekeplass ; PAH ; Bergen kommmune Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) har undersøkt innholdet av arsen, bly og polysykliske aromatiske hydrkarboner (PAH) i 21 barnehager, barneparker og lekeplasser på Nordnes, Jekteviken og Dokkenområdet i Bergen. Resultatene er brukt i en helserisikovurdering. Det øverste jordlaget i barnehager, barneparker og lekeplasser på Nordnes, Jekteviken og Dokken er i varierende grad forurenset med bly og benso(a)pyren. Deler av området er sterkt forurenset. Forurensningskildene i "gammel" byjord kan være mange. Det virker imidlertid som slagg og andre avfallsprodukter fra Bergens gassverk er brukt som fyllmateriale i stor grad. Andre kilder kan være rivningsmasser etter ulike bybranner. Sand i sandkassene i de undersøkte lekearealene er moderat forurenset med arsen. Arsenforurensningen skyldes i hovedsak utlekking av arsen fra trykkimpregnert trevirke. Som et resultat av denne undersøkelsen anbefales følgende tiltak for bedring av situasjonen: * Fjerning av jord/sand i 1 meters bredde og 20-30 cm dybde rundt trykkimpregnert trevirke i kontakt med jord/sand. * Minimum oljebeising av trevirket for redusere videre utlekking av arsen, men helst utskifting av trykkimpregnert trevirke i kontakt med jord/sand. * I tillegg bør det arbeides for å få bort CCA-impregnert materiale (CCA=kobber-krom-arsen) fra barns lekemiljø. * Fjerning av jord/sand hvor arseninnholdet er høyere enn 20 mg/kg, blyinnholdet er høyere enn 150 mg/kg og hvor innholdet av benso(a)pyren er høyere enn 0.5 mg/kg. * Massene erstattes med ren jord. * Til sammen mellom 600 og 1000 m3 forurenset masse foreslås fjernet i tillegg til massene rundt trykkimpregnert trevirke. Gammel byjord er "brukt" mange ganger og er tilført forurensninger av u

Det er analysert 24 bergartsprøver, levert av Store Norske Spitsbergen Kulkom- pani. 14 kullprøver fordelt med 11 prøver fra Svea Sentralfelt og 3 prøver fra Gruve 7 ved Longyearbyen samt 10 bergartsprøver over ("heng"), mellom ("mellom- stein") og under ("ligg"). Kullfløtsene er analysert for en rekke hoved- og sporelementer. Innholdet av Hg, Cu, Ni, Pb, As, Cr, V og Se er analysert for å få en vurdering av hvilke konsentrasjoner det kan forventes i kull og berg- artene liggende opp mot kull lagene som det produseres fra. Det er betydelig høyere konsentrasjoner av arsen og tungmetaller i prøvene fra bergarter der ligger opp mot kullfløtsene, spesielt i "heng" og "mellomstein". Det er imidlertid store variasjoneri konsentrasjonene for alle tungmetaller enten i kull, "heng", "mellomstein" eller "ligg" prøvene. As forekommer i større konsentrasjoner med verdier opp til ca. 225 mg/kg bergart. Denne undersøkelse bekrefter høye As konsentrasjoner i tidligere miljøundersøkelser. Undersøkelse av arsen og tungmetall konsentrasjoner i kull og bergarter som ligger opp mot kull fløtsene kan ha betydning for den mulige spredning av tungmetaller til miljøet fra lokale bergarter og ikke minst fra den lokale bruk, enten gjennom gruvevirksomhet eller lokal anvendelse av bl.a. kull i energiproduksjonen i Longyearbyen og restmateriale fra gruvevirksomheten (skeidestein).

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen. Arsenkilden er CCA-trykkimpregnert trevirke som er tilsatt arsen, kobber og krom for å hindre angrep av organismer som skader trevirket. Barn kommer i kontakt med arsen når de har hudkontakt med jorda, sanden eller trevirket, når de spiser jord, sand, snø eller slikker seg på skitne fingre og ved innånding av oppvirvlet sand. Det øverste jordlaget i lekemiljøene er lite forurenset av tungmetaller, men tre barnehager er forurenset med bly. Som et resultat av disse undersøkelsene anbefales følgende tiltak for bedring av situasjonen: Fjerning av jord/sand i 1 meters bredde og 20-30 cm. dybde rund CCA-trykkimpregnert trevirke i kontakt med jord/sand. det er anbefalt fjerning av masser i 55 av 83 lekeområder i Tromsø Oljebeising eller bruk av treolje på trevirket for å redusere ytterliggere utlekking av arsen. På sikt bør alt CCA-trykkimpregnert materiale fjernes. CCA-trykkimpregnert trevirke og gravemasser rundt disse leveres til godkjent avfallsmottak. Fjerning av masser i 3 barnehager der blykonsentrasjonen overskrider 150 mg/kg. Fjernede masser erstatets med ren jord. Gravemassene må leveres til godkjent avfallsmottak.