SEDIMENTÆR BERGART

The map-sheet Båtsfjord covers an area belonging geologically to the Barents Sea Region. Two major lithostratigraphic units occur within the confines of the map-sheet: the Lokvikfjellet and the Barents Sea Groups, with the former overlying the latter along an angular unconformity. The age of both groups is Late Proterozoic. The rocks in the area were metamorphosed at a very low grade during the Caledonian orogeny. The tectonic structure of the area is comparatively simple, characterized by Ne-SW trending folds with approximately vertcal axial planes.

Forkortet: The Varanger Peninsula is underlain by weakly metamorphosed sedimentary rocks of Late Proterozoic to Early Cambrian age. The rocks occur in two regions: the Tanafjorden-Varangerfjorden Region (TVR) (southwestern half of the penin- sula) and the Barents Sea Region (BSR) (northeastern half), juxtaposed along a complex NW-SE-trending fault zone, The Trollfjorden-Komagelva Fault Zone (TKFZ). The BSR is considered to have been brought to its present position largely by dextral strike-slip translation along the TKFZ.

Bergartene i Karasjok-området består av 4 tektonostratigrafiske enheter: 1) Balgesvarrigneisen (granodiorittisk) i kjernen av det komplekse anti- klinoriet midt på kartet kan korreleres med Jergulgneiskomplekset (arkeiske gneiser med proterozoiske intrusiver) vest for kartet. Skuvvanvarriformasjonen med stedegne sedimenter kommer inn lengst NV på kartet. 2)Karasjokgrønnsteins- beltet dekker størsteparten av kartet. Det består av glimmerskifre og fuchsittførende kvartsitt (Iskurasleddet), skifre med basiske- og ultrabasiske vulkanittlag med havbunnskjemisk sammensetning, arkosiske sedimenter (Dalgevarrileddet) og Bakkilvarriformasjonen med ultrabasiske og basiske vulkanitter og med tynne sediment-exhalitter hvis kjemi indikerer (epi) kontinental opprinnelse. 3) Tanaelvmigmatittkomplekset i Ø og lengst SV består av høymetamorfe hornblendegneiser, antatt intermediære- basiske meta- vulkanitter og sedimenter av øybueopprinnelse. 4) Levajokgranulitt- komplekset lengst Ø består av bl.a. kvarts-granat-sillimanitt-gneiser tolket som høymetamorfe gråvakke-flyschsedimenter. Bakkilvarrikomatiittene er datert til 2085 mill. år. Hovedmetamorfose og -deformasjon med overskyvning av granulittene antas å ha skjedd ca. 2100 - 1750 mill. år.

ABSTRACT
The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt
in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the
Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex
and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust
Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide
variety of protoliths. A discription of the main lithologies present within
the thrust zone and its wall-rocks is followed by an account of the structural
and metamorphic evicence for westward translation of the Karasjok group.
Some consideration is given to the likely age, causes and regional
implications of this thrusting, and to the regional correlation of the various
tectonostratigraphic units.

The structural geology of the Vestertana - Smalfjord - Tanafjord area was studied. A week, possible early cleavage (S1) has been found only in the tillite sequences of the Vestertana Group; this is thought to be "bedding" parallel and is thus not observable in the bedded lithologies of the area. D2 produce a fabric penetrative in pelitic rocks (S2) and a high angle fracture cleavage in quartzo-feldspathic rocks. These fabrics developed in association with the close-tight moderately inclined to recumbent folds (F2). On a large scale the region is dominated by SE to ESE facing open steeply inclined to tight, almost recumbent folds, formed in close association with blind thrusting. A later extensional phase of faulting is present in the footwall to main thrust, the Tarmfjord Thrust.

Stratigraphic sections and key localities were examined on both sides of the national border during this first season of the international collaboration. During fieldwork on Varanger Peninsula the Russian workers concentrated on conglomerates, diagenetic concretions and palaeoclimatic indicators as tools useful for correlation. The Norwegian participants examined sections mainly on Rybachi, Sredni and Kildin Island in terms of sedimentary facies interpretation and studies tectonic deformation and low-grade metamorphism. They concluded thatthere is a good evidence for an extension of the Trollfjorden - Komagelva fault Zone from the Varanger Peninsula towards the isthmus between the Sredni and Rybachi Peninsulas. Alternative preliminary lithostratigraphic correlations were proposed by the Norwegian and the Russian authors.

Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer. Resultatene av disse undersøkelsene viser at de sedimentære lagrekkene ikke har økonomisk interesse hverken med hensyn til gull eller andre elementer. Analyse av geokjemiske data tyder på at materialet i sedimentene skriver seg fra en granodiorittisk kildeområde. Sedimentdannelsen har foregått i et kontinentalt og grunthavsområde påvirket av rifting. Endel av subarkosittene og arkosittene preges av Na>K-forhold som kan for- klares ved kildebergarters sammensetning. Ekstremt høye Na-verdier opptrer lokalt og synes å være et resultat av albittdannelse langs knusningssoner og i nærheten av basiske intrusjoner. Albitt-rike partier kan muligens være av en viss økonomisk interesse.

The 1991 fieldwork in this project was a continuation of investigations commenced in 1990. The Norwegian and Russian workers agreed that: (1) The Trollfjorden-Komagelva Fault Zone continues from the Varanger Peninsula to the isthmus between the Sredni and Rybachi Peninsulas; and (2) there is an overall similarity between the Sredni rocks and those of the Tanafjorden - Varangerfjorden Region, and between the Barents Sea Region and the Rybachi rocks. More detailed interpretations of the Norwegian and Russian authors show differences with regard to the lithostratigraphic correlation and the degree of deformation of the rocks southwest and north- east of the fault zone. The studied rocks were sampled for geochemistry, micropaleontology, stroma- tolites, palaeomagnetism and heavy minerals.

Berggrunnen i den nordøstre del av Skagerrak består av prekambriske grunn- fjellsbergarter, paleozoiske overflatebergarter, senpaleozoiske dypbergarter og mesozoiske sedimentære bergarter. De paleozoiske overflatebergartene i Skagerrak kan knyttes sammen med de kambro-siluriske sedimentære bergartene i Langesundområdet. Utbredelsen av Mesozoiske sedimentære bergarter er større enn det tidligere undersøkelser har vist. Senpaleozoiske og posttriassiske normalforkastninger (NØ-SV til N-S orientering) med sprang opptil 200 ms to- veis gangtid er registrert. I tillegg opptrer mulige neotektoniske forkast- ninger.

Thirty-one selected localities are brefly described along a traverse from
Porsangerfjorden to Tanafjorden. The localities provide a general impression
of representative rock types and their deformation in the Gaissa and Lakse-
fjord Nappe Complex, as well as the mylonitic rocks in the basal thrust of
the overlying Kalak Nappe Complex. Attention is paid to the stromatolite
biostromes in the Porsanger dolomite. These biostromes, which are a some-
what unique feature of Norwegian geology, are beautifully exposed in parts
of Porsangerfjorden.