PROTEROZOIKUM

The map-sheet Båtsfjord covers an area belonging geologically to the Barents Sea Region. Two major lithostratigraphic units occur within the confines of the map-sheet: the Lokvikfjellet and the Barents Sea Groups, with the former overlying the latter along an angular unconformity. The age of both groups is Late Proterozoic. The rocks in the area were metamorphosed at a very low grade during the Caledonian orogeny. The tectonic structure of the area is comparatively simple, characterized by Ne-SW trending folds with approximately vertcal axial planes.

Litteratur om geofysiske unders. av mulige kontinent-kontinent kollisjoner innenfor de Trans-Hudsonske og Svekokarelske orogonene er gjennomgått. Den sør-østre delen av den foreslåtte Trans-Hudson orogonen faller sammen med en elektrisk leder. Denne anomalien kan skyldes skiver av hydrert skorpemateriale av havbunnstype. Et magnetotellurisk profil over den foresl. Svekokarelske suturen indikerer en lign. anomali i Finland. Den el. lederen i Nord-Amerika sammenf. med en lavhastighetssone. Refleksjonsseismikk vest for denne sonen viser flere tydelige refleksjoner med svakt - middels fall mot vest. Disse kan være skyvesoner innenfor den tilgrensende Churchill provinsen. Refraksjonsseismikk over den foreslåtte Svekokarelske orogenen i nordlige Fennoskandia viser skiftende høy- og lav- hastighetslag i et en echelon mønster. Disse lagene kan også tolkes som basaltiske fragmenter av havbunnsskorpe fra en subduksjonssone. Langs store deler av de foresl. suturene opptrer parallelle positive og negative gravimetriske anomalier. Dette er en indikasjon på at kratonene som er atskilt av suturene har forskjellig tetthet og tykkelse, noe som også er vist med seismiske unders. Aeromagnetiske kart benyttes for å kartlegge avkutting av magnetisk mønster i sutersonene. De paleomagnetiske unders. er ikke motstridene til de stadig økende antall indikajsoner på proterozoisk platetektonikk.

Berggrunnen innenfor kartblad Trysil er del av det sørnorske grunnfjell som preges av NV-SØ strykene bergartsbelter. 3 av disse opptrer også på svensk side av grensen. Disse beltene omfatter bergarter fra den midtprekambriske tidsperioden og er fra vest mot øst (eldst mot yngst): - Førvulkansk (gotisk) biotittgranitt (-gneis) vest for Trysilelva. - Et sammensatt subjotnisk vulkanittkompleks med hovedsakelig (kvarts-) feltspatporfyriske lavaer og vulkanske strømavsetninger (Trysilporfyl) av kvartslatittisk til alkalirhyolittisk sammensetning. Underordnet opptrer basiske vulkanitter (basal/andesitt). Granittoide dypbergarter dannet dels samtidig, dels etter vulkanittene fins i både vualknittbeltet og området i vest. - Jotniske sandsteiner (Trysilsandstein) med et basalkonglomerat dekker området øst for en linje Østby-Skardgnollen. SV i Ljørdalen omslutter disse en større basaltsone. --- Strukturene i området vitner om VSV-ØNØ rettet ekstensjons- og kompresjons- tektonikk med bare svak til moderat påvirkning av bergartene (dannelse av foliasjon, forkastninger, folder). Berggrunnen er bare i liten grad blottet og plasseringen av bergartsgrensene blir dermed generelt sett usikker.

ABSTRACT
The geology and structural history of the western margin of the Karasjok Belt
in the Skoganvarre district are described. Archean supracrustals of the
Karasjok group are thrust westwards across the Archean Basal gneiss complex
and its ?Early Proterozoic metasedimentary cover. The Stallucak'ka Thrust
Zone is a major tectonic dislocation containing mylonites derived from a wide
variety of protoliths. A discription of the main lithologies present within
the thrust zone and its wall-rocks is followed by an account of the structural
and metamorphic evicence for westward translation of the Karasjok group.
Some consideration is given to the likely age, causes and regional
implications of this thrusting, and to the regional correlation of the various
tectonostratigraphic units.

Ekskursjonsfører med beskrivelse av utvalgte lokaliteter og snitt i Varangerfjorden og Tanafjorden områdene

The Gjedde Lake gold occurrence was found in the Pasvik Valley during field work in the summer of 1993. The area is poorly exposed and this hampered the investigation. The gold mineralisation is related to the upper section of the Early Proterozoic Petsamo Supergroup. The host rocks are represented by cherty quartzites, considered as chemical sediments related to submarine exhalations. The gold mineralistion is assosiated with the sulphide facies of the cherty quartzites, while the oxidised magnetite-bearing sulphide-free rocks do not contain any gold. The highest gold content is ca. 10 ppm. Detailed mapping of discovery site outcrops and limited sampling have been done. Further investigations are recommended, including ground geophysical survey (IP) and mapping of boulders and outcrops within an area of 0.5 km². Some trenching and core drilling are needed in this poorly exposed terrain.

Paleoproterozoiske (1.8-1.9 mill. år) vulkanske og sedimentære bergarter i Rombak-Skjomen området (Rombakvinduet) har betydelige likhetstrekk med tilsvarende bergarter i Lycksele-Storuman området (Guldlinjen) i Nord-Sverige hvor det i de senere år har vært påvist betydelige gullforekomster, hvorav flere kan være drivverdige.
Rekognoserende feltundersøkelser i 2007 for om mulig å påvise tilsvarende eller liknende type gullmineraliseringer i Rombak-Skjomen resulterte i påvisning av gullanrikede gråakker/vulkanitter ved Jernvann, Losi og Gautelisvatn. Dette indikerer at tilsvarende geologiske prosesser for anrikning av gull som i Nord-Sverige har vært aktive.
Fra tidligere av har det vært kjent gull-arsenkismineraliseringer i dolomittisk kalk ved Gautelisfjell, som er en annen forekomstopptreden enn det som nå er påvist.
De aktuelle gullmineraliseringer i Rombak-Skjomen antas å være relatert til skjærsoner, men uten at de nærmere geologiske forhold er kjent i detalj.
De påviste gullanomale lokaliteter er i seg selv neppe av økonomisk interesse, men det er sannsynlig at den nye informasjonen som er skaffet til veie vil lede til ny interess for gullprospektering i regionen. I neste omgang vil dette kunne resultere i nye og kanskje rikere funn.

The Hamn gabbro on Senja is an arcuate body extending from Hamn in the N to Gryllefjordbotn in the S, a distance of just under 10 km. Its average width is ca. 2 km. Its age is 1800±3 Ma, based on U-Pb dating of zircon. The Ni mineralization at the shore at Hamn was mined from 1872-1886, yielding 105,000 t of ore: c. 1000t of nickel and cobalt and 500 t of copper were produced from ore with an average grade of 0.9%Ni. The main ore lens at Hamn is c. 80 m long and 15 m wide at the surface, plunging and wedging out downwards towards the ESE. This report is based on data provided by Store Norske Gull - a report by Makkonen (2007) and the results from six hoies drilled in 2008 -and on data from NGU's databases, as well as a limited amount of fieldwork.

The exposed rocks in Rogaland, that we will study on this field trip, provide insight into processes in the lower and middle crust of a long-lived, late Mesoproterozoic continental-margin arc, on tens of million year time scales.