KAMBRIUM

The bedrock geology of Varanger Peninsula, Finnmark, North Norway: an excusion guide

SPECIAL PUBLICATION
Sedimentological and stratigraphical studies of two cores from the Skagerrak.
Per Jørgensen, Helmut Erlenkeuser, Heinz Lange, Jenø Nagy, Jan Rumohr, Friedrich Werner
Page(s): 397-414
Publikasjonstype
Utgivelsesår
1992
Summary
Forkortet: The Varanger Peninsula is underlain by weakly metamorphosed sedimentary rocks of Late Proterozoic to Early Cambrian age. The rocks occur in two regions: the Tanafjorden-Varangerfjorden Region (TVR) (southwestern half of the penin- sula) and the Barents Sea Region (BSR) (northeastern half), juxtaposed along a complex NW-SE-trending fault zone, The Trollfjorden-Komagelva Fault Zone (TKFZ). The BSR is considered to have been brought to its present position largely by dextral strike-slip translation along the TKFZ.
Forfattere
Siedlecka, Anna
Roberts, David
Fylke
TROMS OG FINNMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Geologien på kartbladene Songavatnet 1414-1, Møsstrand 1514-4, Vinje 1514-3 og Haukilisæter 1414-4

NGU-RAPPORT
2001.013
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2001
ISSN
0800-3416
Summary
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand
Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av
kartblad Vinje.
Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for
Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne.
Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan-
gruppen. Disse bergartene består av omdannede vulkanske bergarter som meta-
basalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og
metastuff. Disse er gjennomsatt av granitt.
Mandal-Ustaoset-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med
en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for mellom 1500 og 1100
millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom østre del av kart-
bladene Møsstrand og Vinje. Hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er
Mandal-Ustaos-forkastningssonen ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovd-
forkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere
Disse to forkastningene følger samme trase hele veien, men deler seg mellom
Møsvatn og Totak (se kart, Fig.04). Mellom disse to forkastningene ble det i år
funnet et større område med Rjukangruppens bergarter, dette var tidligere
ukjent.
Vest for forkastningssonen opptrer helt andre, stort sett sterkt omdannede
bergarter, nemlig ulike gneiser.Gneisene består vesentlig av omfannede
granitter og granodioritter. Tvers gjennom dette gneisområdet opptrer et
nord-syd-gående plutonbelte av yngre, gjennomsettende massive dypbergarter,
vesentlig av granitt.
Under kartleggingen denne sommeren fant vi gneisene vest for nordre del av
Songavatnet, en dioritt som dekket et område på ca. 4x5 km2. Det var ukjent at
det forekom en dioritt her. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning
på fiskebestanden i området.
I tillegg til den generelle kartleggingen er det foretatt særlige undersøkelser
av fjellsidene nord for veien gjennom Arabygdi, med tanke på rasfare.
Forfattere
Sigmond, Ellen M.O.
Kommune
VINJE
Fylke
TELEMARK
Tilgjengelig
NGU-biblioteket

Oversikt over kalksteinsforekomster i GEOS-området (Geologi i Oslo-regionen)

NGU-RAPPORT
2006.036
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2006
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
301812
Summary
Denne rapporten gir en oversikt over de viktigste kalksteinsprovinsene med tilhørende forekomster innenfor GEOS-området. Det er 4 områder med forekomst av kalksteiner der det har vært drift tidligere: Totenområdet, Lunnerområdet, Oslo-Drammen-Holmestrandområdet og Skien-Langesundområdet. 4 forekomster er i drift: Steens kalkbrenneri ved Furuberget nord for Hamar, Franzefoss Hole ved Bøverbru, Ringerike kalkverk ved Steinsfjorden og Kjørholt og Bjørntveig gruver ved Norcems sementfabrikk ved Brevik. Følgende formasjoner i Oslofeltets kambro-silur lagrekke har kalksteiner i interessante mengder, Hukformasjonen, Steinvikformasjonen, Mjøsaformasjonen, Kalvsjøformasjonen, Rytteråkerformasjonen og Steinfjordformasjonen. Ett utvalg av kjemiske analyser viser at alle forekmostene har en sammensetning som tilsvarer kalkstein, dolomitt er ikke påvist. Ingen av kalksteinene inneholder skadelige nivåer av tungmetaller eller skiller seg ut ved uvanlig sporelementinnhold, den kjemiske variasjon er imidlertid stor.
(Forkortet)
Forfattere
Gautneb, Håvard
Kommune
PORSGRUNN
HOLE
JEVNAKER
DRAMMEN
GJØVIK
HAMAR
OSLO
Fylke
TELEMARK
VIKEN
INNLANDET
OSLO
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
GEOS - Karbonatressurser i Oslo-regionen

A compilation of previously published geochemical data on the lower Cambro-Silurian sedimentary sequence, including the alum shales of the Oslo region

NGU-RAPPORT
2009.053
Publikasjonstype
Utgivelsesår
2009
ISSN
0800-3416
Prosjektnr
319000
Summary
As part of understanding the lithological variations of the exotic alum shales outcropping in the Oslo Rift (Fig.1), and how these represent different mineralogical, geochemical, and geomechanical properties, it is helpful to know their geographic distribution within the Oslo Rift in map view (2-D) and especially how they vary stratigraphically in vertical (1-D)sections at certain key localities.
In this report we have reviewed the chemical composition of the Cambrian and lower Ordovician sediments of the Rift based on work published 25-50 years ago, mainly the chemical analyses presented in Nyland & Teigland (1984). The lower Cambrian rocks consist of sandstones and shales desposited in an oxic environment, followed by a gradual transition in to an anoxic environment and sediments of Upper Cambrian and Lower Ordovician age, with the composition of black shales (Alum shales). Several elements including U, Mo, V, as well as radioactivity show a positive correlation with the carbon content (TOC) in the rocks.
It is our intention that this compilation of geochemical data, can be used as a database for those who need an overview of the chemical composition of the Cambrian and Lower Ordovician sedimentary rocks of the Oslo Rift.
Forfattere
Gautneb, Håvard
Sæther, Ola M.
Tilgjengelig
NGU-biblioteket
Prosjekt
Miljøgeokjemi - svartskifer