DIORITT

Området som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartblad Møsstrand 1514 IV, og den aller østligste del av kartblad Songavatnet 1414 I. Området kan deles i to, geologisk atskilte deler,et område øst for Kalhovdforkastningen, og ett vest for denne. Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandaksgruppen, som består av omdannede sandsteiner, basalter og ryolitter. Disse er gjennomsatt av granitter. Vest for forkastningen opptrer et bredt, nord-sydl-gående belte med dypbergarter og gangbergarter med gneiser på begge sider. Dypbergartene er vesentlig ulike granitter. Av disse dekker porfyrgranitt og grovkornet granitt de største områdene. Gneisene består vesentlig av omdannede dypbergarter som granitt og granodioritt. Et belte med omdannede overflatebergarter (Slækjenutgruppen) er kartlagt fra Slækjenut til Bitdalsvann. Overflatebergartene her består av kvartsitt, amfibolitt og kvartsrike og båndete gneiser. Gneisene og de omdannede overflatebergartene er gjennomsatt både av folierte og massive granitter. I tillegg til berggrunnsstudiene er fjellsidene nord for Arabygdi blitt særlig undersøkt med tanke på rasfaren. Den øverste delen av den enorme Urdbøuri er studert nærmere, og undersøkelsen viser at kildeområdet for Urbøuri sannsynligvis var av typen kollapsfelt.

Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand
Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av
kartblad Vinje.
Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for
Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne.
Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan-
gruppen. Disse bergartene består av omdannede vulkanske bergarter som meta-
basalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og
metastuff. Disse er gjennomsatt av granitt.
Mandal-Ustaoset-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med
en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for mellom 1500 og 1100
millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom østre del av kart-
bladene Møsstrand og Vinje. Hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er
Mandal-Ustaos-forkastningssonen ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovd-
forkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere
Disse to forkastningene følger samme trase hele veien, men deler seg mellom
Møsvatn og Totak (se kart, Fig.04). Mellom disse to forkastningene ble det i år
funnet et større område med Rjukangruppens bergarter, dette var tidligere
ukjent.
Vest for forkastningssonen opptrer helt andre, stort sett sterkt omdannede
bergarter, nemlig ulike gneiser.Gneisene består vesentlig av omfannede
granitter og granodioritter. Tvers gjennom dette gneisområdet opptrer et
nord-syd-gående plutonbelte av yngre, gjennomsettende massive dypbergarter,
vesentlig av granitt.
Under kartleggingen denne sommeren fant vi gneisene vest for nordre del av
Songavatnet, en dioritt som dekket et område på ca. 4x5 km2. Det var ukjent at
det forekom en dioritt her. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning
på fiskebestanden i området.
I tillegg til den generelle kartleggingen er det foretatt særlige undersøkelser
av fjellsidene nord for veien gjennom Arabygdi, med tanke på rasfare.

Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Vinje, Songavatnet og den østlige del av kartblad Sæsvatn. Områdene kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, ett område øst for Mandal-Ustaos-forkastningssonen og ett vest for denne. Mandal-Ustaos-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for 1500 til 1100 millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom kartblad Vinje. hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er mandal-Ustaos-forkastningssone ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovdforkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere, danner vanligvis den vestre begrensning av den meget bredere Mandal-Ustaos-forkastningssonen. Vest for forkastningssonen opptrer stort sett sterk omdannede bergarter. De eldste er omdannede overflatebergarter som kvartsskifer, kvartsitt og amfibolitt, dette er omdannede sandsteiner og basalter. Yngre enn disse er ulike gneiser, disse er vesentlig omdannede granitter og granodioritter som har gjennomsatt overflatebergartene. Alle disse er igjen gjennomsatt av forskjellige, mer eller mindre massive dypbergarter som granitt, granodioritt og dioritt. Sommeren 2000 fant vi en stor sioritt på vestsiden av Songavatnet. Det var tidligere helt ukjent at en slik bergart fantes i dette området. Sommerens (2001) feltarbeide viste at dioritten også finnes øst for Songavatnet langs strandsonen nordvest for Smerheller. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning på fiskebestanden og beitet i området. Øst for forkastningen opptrer dypbergarter som granitt og gabbro og omdannede overflatebergarter tilhørende Bandaksgruppen. Overflatebergartene består av svakt omdannede vulkansek bergarter som metabasalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og metastuff.