Summary
Områdene som beskrives i denne rapporten ligger innenfor kartbladene Møsstrand
Songavatnet og den østligste delen av kartblad Haukelisæter og nordre del av
kartblad Vinje.
Området kan, geologisk sett, deles i to atskilte deler, et område øst for
Mandal-Ustaos-forkastningssonen og en vest for denne.
Øst for forkastningen opptrer bergarter tilhørende Bandakgrupen og Rjukan-
gruppen. Disse bergartene består av omdannede vulkanske bergarter som meta-
basalt og metaryolitt, og omdannede sedimentære bergarter som metasandstein og
metastuff. Disse er gjennomsatt av granitt.
Mandal-Ustaoset-forkastningssonen er en av Norges største forkastninger, med
en utstrekning som navnet forteller. Den ble dannet for mellom 1500 og 1100
millioner år siden. Denne forkastningen går tvers gjennom østre del av kart-
bladene Møsstrand og Vinje. Hele veien fra nord for Møsvatn til Ustaoset er
Mandal-Ustaos-forkastningssonen ledsaget av en yngre forkastning, Kalhovd-
forkastningen. Denne er dannet for ca. 1050 millioner år siden eller noe senere
Disse to forkastningene følger samme trase hele veien, men deler seg mellom
Møsvatn og Totak (se kart, Fig.04). Mellom disse to forkastningene ble det i år
funnet et større område med Rjukangruppens bergarter, dette var tidligere
ukjent.
Vest for forkastningssonen opptrer helt andre, stort sett sterkt omdannede
bergarter, nemlig ulike gneiser.Gneisene består vesentlig av omfannede
granitter og granodioritter. Tvers gjennom dette gneisområdet opptrer et
nord-syd-gående plutonbelte av yngre, gjennomsettende massive dypbergarter,
vesentlig av granitt.
Under kartleggingen denne sommeren fant vi gneisene vest for nordre del av
Songavatnet, en dioritt som dekket et område på ca. 4x5 km2. Det var ukjent at
det forekom en dioritt her. Denne dioritten viser seg å ha en god innvirkning
på fiskebestanden i området.
I tillegg til den generelle kartleggingen er det foretatt særlige undersøkelser
av fjellsidene nord for veien gjennom Arabygdi, med tanke på rasfare.
