STABILITET

Det meste av Sanddøla-/Luruanleggets tunneler og bergrom er planlagt å ligge i grunnfjellsgneis. Eventuelle ingeniørgeologiske problemer forventes i første rekke å oppstå i forbindelse med Sanddølaforkastningen og da spesielt i Bergfoss- og Trangenområdet. Ut ifra stabilitets- og erosjonsforhold vurderes en regulering av Laksjøen alene å være beste alternativ for etablering av hovedmagasin i Lierne. Når det gjelder fare for ras og/eller erosjon ved Laksjøen, er det spesielt pekt på områdene ved Djupvasselva, Ånesselva, Ørvika og Botnan. Ånesselva er eneste lokalitet hvor ras/erosjon forventes å kunne berøre et relativt stort område innenfor nåværende strandlinje. Uten erosjonssikring vil elveerosjon oppstå i partier ved utløpet av de største elvene (Botnelva, Djupvasselva, Ørvika). Masser som kan gi opphav til sandflukt er registrert i det grunne sjøområdet ved Botnan. I de første driftsårene vil erosjon og eventuelle ras føre til synbar blakking av vannet og fra Laksjøen. Den planlagte reguleringen av Laksjøen vil påvirke grunnvannsforholdene ved Nessebukta, Ånessvika og Ørvika. Reguleringen av Otersjøen, Skjelbreivatn og Mellomvatn medfører i første rekke erosjonsfare ved Ågårdselvas utløp. En alternativ overføringstunnel direkte fra Laksjøen til Otersjøen anses gunstig både med hensyn til erosjonsforhold og tilslammingsproblemer. Etablering av magasiner i Lurudalen og ved Leirsjøen ventes ikke å gi problemer i form av utrasinger, erosjon eller endringer i grunnvannsstand. Det er påvist masser for bygging av fyllingsdammer i Lurudalen og ved Leirsjøen i nær tilknytning til dambyggingsområdene. I området Grong - Formofoss - Tangen vil reguleringen påvirke grunnvannsstanden i lavtliggende elvenære områder langs Sanddøla/Luru. Økt vintervassføring i Namsen som følge av vassdragsreguleringen i Sanddøla/Luru, vil ikke gi betydelige endringer i erosjonsforholdene på strekninge

20. og 25. mai 1994 utførte NGU et tokt for CorrOcean as for å kartlegge bunn- forholdene i to områder av Trondheimsfjorden; et utenfor Havstein ved Vanvikan og et utenfor Høvring ved Trolla. Formålet med undersøkelsene var å finne et egnet område på hver side av fjorden for plassering av rammer med utstyr på havbunnen. Strømkabeltraseen inn mot land skulle også kartlegges. To aktuelle områder som innfrir de fleste av de spesifiserte kravene til en bunnlokasjon er utpekt på hver side av fjorden. Vanndypet på disse lokasjon- ene varierer fra 135 til 275 m, helningen på havbunnen er mindre enn 5°, av- stand mellom lokasjonene er ca. 11 km, det er fri sikt mellom lokasjonene og avstanden fra de foreslåtte bunnlokasjonene til steder for strømforsyning på land ligger på 700-800 m. Kravet om en fast og stabil bunn er imidlertid ikke innfridd i og med at bun- nen består av bløt leire. Ved utsetting av bunnrammene må en ta hensyn til dette forholdet og bygge rammene slik at de synker minst mulig ned i bunnen og står mest mulig stabilt.

Fives lakes in Ørsta, Volda and Nordfjordeid communes are mapped using a
Knudsen 320 M/P 12 Khz echo-sounder. From the echo-sounding profiles there
are made maps for the lakes.
The acoustic profiles are interpreted at NGU with regard to disturbances of
the lake-sediments - like slides or tectonic shaking. Slides are registered in
all lakes. In four of the lakes these slides may have been generated from steep
slopes surrounding the lakes, while in the fifth - Storesetervatnet in Nord-
fjordeid - the disturbances seen, have happened entirely within the lake
sediments themselves. Based on the interpretation, we suggest a coring program
covering all five lakes to verify the genesis of these disturbances and to date
them. Adjustment to the program must be expected during coring when seismic
data and cores can be related.

A project was begun in cooperation with NGU, Norsk Hydro, the University of
Bergen and the Sogn & Fjordane College with the aim to study regional slide
events and interpret triggering factors for such slides. The project involves
intrpretation of pre-existing and new seismic reflection profiles and multi-
beam-echosounder data and a large scale sampling program to analyse Quaternary
fjord sediments.

NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser. Feltarbeidet bestod i enkvalitetskontroll og oppdatering av eksisterende geologiske kart, kartleggingav aktiv erosjon og spor etter tidligere skred samt geologiske undersøkelserved bruk av boringer, georadar og sedimentblotninger.Prioritering for videre undersøkelser i Målselvdalføret er foretatt på basis aven serie geologiske kriterier. Undersøkelsene viser at en kombinasjon avgeologiske parametre er viktige i forbindelse med vurdering av skredfare iutsatte områder. I denne sammenheng er det viktig gjennom detaljerteundersøkelser å kunne skille ut forskjellige typer erosjonsprosesser og knyttedem til skredhendelser, relieff, avsetningstyper og deres romlige oppbygging.3D data om oppbygging av løsmassene i leirterreng vil i tillegg til å giindikasjon om faregrad og poretrykksforhold også være av uvurderlig betydningfor vurdering av sikringstiltak. Dette vil for eksempel være viktig iforbindelse med tiltak for å redusere poreovertrykk (punktering av sedimentpakker med høyt poretrykk).Prosjektets innhold og faglige konklusjoner bør evalueres i samråd medgeoteknisk ekspertise, og det foreslås at dette gjøres i samarbeid med NorgesGeotekniske Institutt (NGI) og NVE. Rapporten vil sammen mde det digitalegrunnlagsmaterialet utgjøre et fundament for videre oppfølging i form avgeotekniske undersøkelser og detaljering av faresoner og risikoklassifikasjon.Dette bør gjøres i tett samarbeid med NGI og NVE.

The report provides an evaluation of the hazard related to Skår/Baraldsnes area in accordance with a contract with Hydro Technology and Projects. Geological and historical data on rock-avalanche events demonstrate that the high-risk areas are concentrated to the inner part of deep fjords of western Norway. The studied locations, Baraldsneset, Oppstadhornet and Hellenakken, are situated outside the high-risk areas. Major avalanches cannot be excluded from this region, but the probability is much lower. There are no indications of larger-scale instability structures on Skårahornet near Baraldsneset, and the probability of large rock avalanches from this near area considered very low and at least lower than a yearly probability of 10-4. Debris flows triggered along Kloppelva at the western slope of Skårahornet can reach the fjord in the western part of the considered area and a hazard zone with an estimated yearly of 10-4 is present. Several areas exhibiting collapsed bedrock characterize the 700-m-high slope towards Oppstadhornet. There, distinct large blocks show instense fracturing and overall down-slope sliding both along the foliation and on cross-fractures. Surface disturbanches at two locations indicate recent movement; these failures are younger than ca. 11500 years. The volume of the entire failure is estimated to be c. 20 mill m3 (scenario 1), including a 2-3 mill m3 large steep easter part (scenario 3) that is characterized by fractures and fissures showing evidence of movements. A potential more limited slide from the upper parts of the collapsed area (scenario 2) may influence a mass of 5-7 mill m3. This part constitutes the unstable top layer modelled by NGI. Estimates of potential run-out distances indicate that a large rock avalanche involving the entire area may go 0,7 - 1,2 km into the fjord (scenario 1), whereas the uppermost top of the slide may reach 0

Løsmassekartleggingen i Øvre Salangen har til mål at gi en oversikt overgrunnforholdene i områder der er eller kan være utsatte for leirskred. Detlegges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger ogløsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniskeundersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.På tross av tilstedeværelsen av tykke hav- og fjordavsetninger i den undersøktedelen av dalføret langs Salangselva, finnes det få spor etter større leirskred.De områdene der det finnes noen spor etter større skred og der det samtidig noeaktiv areosjon, er Nyland nedstrøms Kistefossen og Elvebakken. Disse områdenegis 1. prioriteres for videre undersøkelse. Et geofysisk profil ved Elvebakkenviser at et eventuelt leirskred sannsynligvis ville bli av mindre størrelse enndet det er spor av i terrenget mot syd. Geotekniske undersøkelser kan vise omdet finnes kvikkleire i området. I områdene vest og nord for Kistefossen ( overFV 153 og ved Mellafossen) finnes det også noe skredaktivitet samt erosjon.Disse områdene gis 2. prioritet. Dette gjelder og skrentene langs Leirbekkmoensamt skrentene langs Djupedalen og Litjelvdalen ved Prestbakkmoen. Tabell 1 giroversikt over de nærmere undersøkte delområdene.En forklaring på at det finnes få spor etter leirskred langs Salangselva ersannsynligvis at hav- og fjordavsetningene flere steder har et høyt innhold avsand og silt. Dette sees flere steder i skrentene langs elva, og leirdominerteavsetninger ligger sannsynligvis under elvenivå. Leirdominerte avsetninger overelvenivå finnes primært i den østlige del av det kartlagte område.Løsmassekartet og grunnundersøkelsene som presenteres i denne rapporten kanvidere være til hjelp ved ressursvurderinger og andre problemstillinger somvedrører naturgrunnlaget.

Forkortet:
Løsmassekartleggingen som ble utført i 1:10.000 langs hele Stjørdalselva, Meråker kommune, har til mål å gi en oversikt over grunnforholdene i områder der kan være utsatte for leirskred. Det legges vekt på å avklare utbredelsen av leirige hav- og fjordavsetninger og løsmassenes generelle oppbygging. Det legges også vekt på å finne tegn på tidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiv erosjon. De geologiske data danner et grunnlag for videre geotekniske undersøkelser, skredfarevurderinger og sikringstiltak.
Kartleggingen langs Stjørdalselva ved Meråker viser at hav- og fjordavsetninger (primært silt og leire) er utbredde i dalføret nordvest for Graftåsmoen under c. 170 moh. Avsetningene er eksponert flere steder langs dalsidene mer er særlig dominerende i overflaten omkring Mårråk, Smemobekken og ved Gudåa. Videre finnes hav- og fjordavsetningene under elveavsetninger (sand og grus) i mer sentrale deler av dalen langs Stjørdalselva. Avsetningene langs dalsidene synes å være mer siltholdige enn avsetningene sentarlt i dalføret som syner mer leirrike. Noen markante skredgroper er registrert sentralt i dalføret, blant annet ved Stormyra sydøst for Smemobekken og Lauvlimoen og utbred aktiv erosjon er observert især langs et bekkeløp ved Mårråk.

Forkortet:
Geologiske undersøkelser i Troms har vist at det har gått mange store fjellskred både i fjordene og på land. Selv om mange av de store fjellskreda kan være svært gamle, vitner naturkatastrofen i Lyngen i 1810 om at slike hendelser også kan skje i dag. Mange fjellparti som viser også spor etter store bevegelser.

Undersøkelsene på Nordnesfjellet og på sørvest siden av Kåfjorddalen viser at store volum har vært i bevegelse, noe som også er dokumentert ved GPS målinger utført i 2003, 2004 og 2005. Et stort område i den nordlige delen av Nordnes er i bevegelse (opp ti 16 millioner m3). Størst bevegelse er funnet i den nordlige delen av dette feltet der to målepunkt viser en bevegelse på henholdsvis 2, 3 og 7 cm horisontalt og 2-3 cm vertikalt (innsynking) i løpet av to år. I de andre områdene ved Nordnes og Indre Nordnes kan det ikke utelukkes en aktiv bevegelse, men bevegelsen ligger i nærheten av usikkerheten ved metoden.