HYDROGRAFI

I perioden 13.april til 15.mai 1993 deltok NGU sammen med Norges Sjøkartverk (SKNS) på Oljedirektoratets (ODs) skrotkartleggingstokt i området Egersund- banken-Norskerenna med SKNSs fartøy M/S Lance. For OD og SKNS var formålet med toktet kartlegging av skrot på havbunnen ved hjelp av sidesøkende sonar, og detaljert kartlegging av dybdeforholdene ved hjelp av multistråleekkolodd. Formålet med toktet (tokt nr. 9301) var for NGU innsamling av grunnseismiske data. Det ble tilsammen kjørt 92 seismiske linjer, med en samlet linjelengde på 3547 km. Denne rapporten oppsummerer toktets tekniske/metodiske forløp, og gir refer- anser til de innsamlede geologiske/geofysiske data.

I perioden 28. juli til 25. august utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges Sjøkartverk, et kombinert maringeologisk-geofysikk-hydrografisk tokt i Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 4090 kilometer lettseismikk med Sleeve Gun og Geopulse. Av dette inngår 910 kilometer i et reginalt nett (10 x 10 km) som dekker anslagsvis 4200 km², mens 3180 kilometer inngår i et flatedekket nett med profilavstand 300-600 m, som dekker ca. 1250 km². Sleeve gun-registrer- ingene er filtrert, forsterket og skrevet ut i frekvensområdet 40-2000 Hz, mens Geopulse-registreringene tilsvarende har frekvenser i området 350-9500 Hz. I denne rapporten oppsummeres teknikk og metodikk knyttet til toktet. Rapporten inneholder også referanser til de innsamlede geologiske og geofys- iske data.

I perioden 3. mars til 27. mars utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, Divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i den vestlige delen av Skagerrak med M/S Geofjord. Tilsammen ble det samlet inn 1530 kilometer analog seismikk med Sleeve Gun og Geo-Pulse. Av dette inngår 1380 kilometer i et regionalt nett med 10 km linjeavstand for linjene ut fra kysten og ca. 15 km for krysslinjene. I tillegg er det kjørt 4 linjer på tilsammen 150 kilometer sør for området mot midtlinja til Danmark. Sleeve Gun registreringene er filtrert, forsterket og skrevet ut i forskjellige frekvensområder 40-2000 Hz, mens Geopuls-registreringene tilsvarende har frekvenser i området 600- 5000 Hz. De innsamlede dataene er en vestlig fortsettelse av et regionalt seismisk nett innsamlet i perioden 1991-93. En stor del av toktet ble gjennomført under marginale værforhold, noe som særlig gikk ut over Geo- Pulse registreringene. Sleeve Gun dataene er etter forholdene overaskende gode. Denne rapporten oppsummerer teknikk og metodikk og inneholder refer- anser til de innsamlede geologiske og geofysiske data.

20. og 25. mai 1994 utførte NGU et tokt for CorrOcean as for å kartlegge bunn- forholdene i to områder av Trondheimsfjorden; et utenfor Havstein ved Vanvikan og et utenfor Høvring ved Trolla. Formålet med undersøkelsene var å finne et egnet område på hver side av fjorden for plassering av rammer med utstyr på havbunnen. Strømkabeltraseen inn mot land skulle også kartlegges. To aktuelle områder som innfrir de fleste av de spesifiserte kravene til en bunnlokasjon er utpekt på hver side av fjorden. Vanndypet på disse lokasjon- ene varierer fra 135 til 275 m, helningen på havbunnen er mindre enn 5°, av- stand mellom lokasjonene er ca. 11 km, det er fri sikt mellom lokasjonene og avstanden fra de foreslåtte bunnlokasjonene til steder for strømforsyning på land ligger på 700-800 m. Kravet om en fast og stabil bunn er imidlertid ikke innfridd i og med at bun- nen består av bløt leire. Ved utsetting av bunnrammene må en ta hensyn til dette forholdet og bygge rammene slik at de synker minst mulig ned i bunnen og står mest mulig stabilt.

I perioden 15.mai til 15.juni 1995 utførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statens kartverk, divisjon Norges sjøkartverk, et kombinert lettseismisk-hydrografisk tokt i Norskerenna vest for Stavanger og Egersund med M/S Sjømåleren. Tilsammen ble det profilert 2700 km i et regionalt nett med profilavstand 10x15 km med Sleeve Gun og Geopulse. Profilnettet dekker et område på omlag 14.000 km². Det regionale nettet omfatter 13 linjer i SV-NØ-lig retning, 8 linjer i SØ-NV-lig retning, og 5 linjer i V-Ø-lig retning. Ei linje går fra sør mot nord. I tillegg er det skutt et detaljert profilnett over området kalt Rottehola (1400 km seismikk). Området er omlag 350 km² og er dekket av flatedekkende batymetriske målinger med en linjeavstand på mellom 150 m og 200 m. Sleeve Gun-registreringene er filtrert, forsterket og skrevet ut i frekvens- området 40-2000 Hz, mens Geopulse-registreringene tilsvarer har frekvenser i området 600-5000 Hz. De innsamlede dataene er en nordvestlig fortsettelse av et regionalt seismisk nett i Skagerrak innsamlet i perioden 1991-1994. De inn- samlede dataene er hovedsakelig av god kvalitet. Denne rapporten oppsummerer teknikk og metodikk og inneholder referanser til de innsamlede geologiske og geofysiske data.

Analyser av levende foraminiferfaunaer i 4 korte sedimentkjerner fra NV Skagerrak har vist at en kalkskallart lever og reproduserer helt ned til 18-20 cm sedimentdyp med individkonsentrasjoner som overskrider den totale faunakonsentrasjonen i overflatesedimentene. Hvis man ser bort fra denne arten, forekommer 70-83 % av alle levende indi- vider (summert over de fargede kjerneintervaller) i de øvre 0-1 cm. Dette viser at de fleste artene etterlater sine tomme skall i tilnærmet samtidig avsatte sedimenter, men at man ved stratigrafiske tolkninger må korrigere for arter som kan ha etterlatt sine tomme skall i betydelig eldre sedimenter. Analysene av de tomme foraminiferskallene i de samme 4, samt i 2 andre kjerner, har vist at akkumulasjonsraten av agglutinerte former var relativt stabil i dypbassenget fra ca. 1770 til 1940-1950 og at den har økt 5-6 ganger siden sent på 1960-tallet sammenliknet med gjennomsnittlige pre 1940-verdier. Økt karbonatoppløsning i overflatesedimentene ser ut til å ha foregått siden ca. 1970. Resultatene bekrefter i store trekk konklusjonene som ble trukket i NGU Rapport 94.100. Gjennomgående avtakende akkumulasjonshastigheter av plankton- iske foraminiferskall oppover i kjernene indikerer redusert tilførsel av Atlanterhavnvann over de siste ca. 200 år.

The dinoflagellate cysts in eight samples from a 50 cm long core, four surface samples from the northwestern Skagerrak, and one surface sample located in the northwestern part of the Skagerrak, have been investigated. The dinoflagel- late cyst assemblages in most of the samples are heavily dominated by the cosmopolitan species Operculodinium centrocarpum, and reflect a typical neritic (coastal), north temperate climate similar to that of the present time. The assemblage from one of the stations differs from the others in being dominated by Peridnium faeroense, which reflects the position of the sample location in a more sheltered part of the Skagerrak. Possible changes in the water mass properties can be traced by the cyst record in the investigated deep basin core. The presence of the toxic Gymnodinium catenatum beeing restricted to the lower part of the core, indicates changing hydrographic conditions with an increased influence of colder surface water in the Skagerrak during the last few hundred years.

Det er gjennomført en analyse av miljøstatus i Borgenfjorden for å møte Vanndirektivets krav. Som støtte for analysen ble det gjennomført dybdekartlegging av 11,4 km2 av fjordens arealer, og kartlegging av sedimentforhold og strømforhold i fjorden. Data ble samlet inn med NGUs fartøy F/F Seisma i 2012.
Bunnsedimentene er generelt slamholdige unntatt ved innløpet av Straumen, hvor man finner partier med grovere sedimenter delvis ført inn i fjorden med strømmen og delvis vasket ut av leira av bunnstrømmer.
Det er indikasjoner på at strømsystemet er endret fra 1970-tallet, og det spekuleres i om det kan ha sammenheng med utfylling av sundet sør for Dundsøya og/eller naturlig erosjon i innløpet. I denne rapporten er miljøtilstand analysert basert på innholdet av utvalgte kjemiske stoffer i bunnsedimentene. I tillegg er bunnfaunaen i ulike områder av Borgenfjorden beskrevet, og den økologiske tilstanden er vurdert basert på faunasammensetning. Kjemisk sett er miljøstatusen for Borgenfjorden god. Både tungmetallanalysene og analysene av organiske miljøgifter viser at bunnsedimentene ikke er forurenset i henhold til Miljødirektoratets (Klifs) krav, og at innholdet av miljøgifter generelt har blitt lavere de siste tiårene. Økologisk sett virker fjorden også "frisk", bortsett fra områdene dypere enn ca. 20 m i indre basseng som har oksygensvikt i bunnvannet deler av året. Oksygensvikten er en naturgitt prosess og forholdene har trolig endret seg lite de siste 100 år.