VASSDRAG

Det meste av Sanddøla-/Luruanleggets tunneler og bergrom er planlagt å ligge i grunnfjellsgneis. Eventuelle ingeniørgeologiske problemer forventes i første rekke å oppstå i forbindelse med Sanddølaforkastningen og da spesielt i Bergfoss- og Trangenområdet. Ut ifra stabilitets- og erosjonsforhold vurderes en regulering av Laksjøen alene å være beste alternativ for etablering av hovedmagasin i Lierne. Når det gjelder fare for ras og/eller erosjon ved Laksjøen, er det spesielt pekt på områdene ved Djupvasselva, Ånesselva, Ørvika og Botnan. Ånesselva er eneste lokalitet hvor ras/erosjon forventes å kunne berøre et relativt stort område innenfor nåværende strandlinje. Uten erosjonssikring vil elveerosjon oppstå i partier ved utløpet av de største elvene (Botnelva, Djupvasselva, Ørvika). Masser som kan gi opphav til sandflukt er registrert i det grunne sjøområdet ved Botnan. I de første driftsårene vil erosjon og eventuelle ras føre til synbar blakking av vannet og fra Laksjøen. Den planlagte reguleringen av Laksjøen vil påvirke grunnvannsforholdene ved Nessebukta, Ånessvika og Ørvika. Reguleringen av Otersjøen, Skjelbreivatn og Mellomvatn medfører i første rekke erosjonsfare ved Ågårdselvas utløp. En alternativ overføringstunnel direkte fra Laksjøen til Otersjøen anses gunstig både med hensyn til erosjonsforhold og tilslammingsproblemer. Etablering av magasiner i Lurudalen og ved Leirsjøen ventes ikke å gi problemer i form av utrasinger, erosjon eller endringer i grunnvannsstand. Det er påvist masser for bygging av fyllingsdammer i Lurudalen og ved Leirsjøen i nær tilknytning til dambyggingsområdene. I området Grong - Formofoss - Tangen vil reguleringen påvirke grunnvannsstanden i lavtliggende elvenære områder langs Sanddøla/Luru. Økt vintervassføring i Namsen som følge av vassdragsreguleringen i Sanddøla/Luru, vil ikke gi betydelige endringer i erosjonsforholdene på strekninge

Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sør-Trøndelag. De innsamlede data er forsøk veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.

Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Sogn og Fjordane.
De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.

Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blirr utført i utvalgte vassdrag i Nord-Trøndelag. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.

Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressursene" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Møre og Romsdal. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.

Som en del av Miljøverndepartementets prosjekt "Samlet plan for forvaltning av vannressurserne" har geologiske befaringer blitt utført i utvalgte vassdrag i Hordaland. De innsamlete data er forsøkt veiet mot foreliggende utbyggingsplaner i de enkelte vassdrag.

I forbindelse med en planlagt regulering av Brattreiteelva i Verran kommune, utførte NGU i juni 2000 en feltbefaring i områdene langs omtalte elv. Ved den planlagte reguleringen vil en stor del av avrenningen fra Brattreiteelvas nedslagsfelt bli overført gjennom tunnel til Follavatnet. Langs elva er det registrert 3 private vannverk samt ett planlagt kommunalt vannverk. Undersøk- elsene ble i første rekke konsentrert om å klarlegge de eventuelle skade- virkninger som kan oppstå ved en redusert vannføring i Brattreiteelva. Størrelsen på vanninfiltrasjonen fra elva tl det omkringliggende grunnvanns- magasin ble beregnet til 0.02 m3/sek. NTH har utført beregninger av i hvor stor del av året vassføringen etter regulering, statistisk sett, vil kunne ligge lavere enn 0.02 m3/sek. Beregningene viser at en slik vannføring vil kunne opptre i 2% av året. Omfanget av uønsket lav vannføring vurderes derfor som stor nok til at forholdet bør ivaretas gjennom pålegg om styrt minstvassføring.

Med grunnlag i de registreringene som ble gjort i 1996-99, er det på anmodning av oppdragsgiver sammenstilt en kort beskrivelse av løsmassene innen nedbørsfeltet til Skorgeelva. Det konkluderes med at botnmorenene ved foten av Smørbottfjellet (trolig av Yngre Dryas alder) og de karakteristiske kildene med A1-utfellinger sammen med en uberørt natur og kulturlandskapet langs Ljøsåa, gir vassdraget verneverdi. Den hyttebyggingen som har funnet sted nær samløpet mellom Skorgeelva og Ljøsåa og grusuttaket mot fjorden vurderes som moderate naturinngrep, og har ikke forringet områdets verneverdige karakter nevneverdig.

NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser. Feltarbeidet bestod i enkvalitetskontroll og oppdatering av eksisterende geologiske kart, kartleggingav aktiv erosjon og spor etter tidligere skred samt geologiske undersøkelserved bruk av boringer, georadar og sedimentblotninger.Prioritering for videre undersøkelser i Målselvdalføret er foretatt på basis aven serie geologiske kriterier. Undersøkelsene viser at en kombinasjon avgeologiske parametre er viktige i forbindelse med vurdering av skredfare iutsatte områder. I denne sammenheng er det viktig gjennom detaljerteundersøkelser å kunne skille ut forskjellige typer erosjonsprosesser og knyttedem til skredhendelser, relieff, avsetningstyper og deres romlige oppbygging.3D data om oppbygging av løsmassene i leirterreng vil i tillegg til å giindikasjon om faregrad og poretrykksforhold også være av uvurderlig betydningfor vurdering av sikringstiltak. Dette vil for eksempel være viktig iforbindelse med tiltak for å redusere poreovertrykk (punktering av sedimentpakker med høyt poretrykk).Prosjektets innhold og faglige konklusjoner bør evalueres i samråd medgeoteknisk ekspertise, og det foreslås at dette gjøres i samarbeid med NorgesGeotekniske Institutt (NGI) og NVE. Rapporten vil sammen mde det digitalegrunnlagsmaterialet utgjøre et fundament for videre oppfølging i form avgeotekniske undersøkelser og detaljering av faresoner og risikoklassifikasjon.Dette bør gjøres i tett samarbeid med NGI og NVE.

Med basis i eksisterende kvartærgeologiske kartdata i målestokk 1:20.000 , 1:50.000, 1:250.000 og 1:1 mill er det gjennomført en første beskrivelse av de kvartærgeologiske/geologiske forholdene i det utvalget av vassdrag som ble sendt NGU 02.02.02.
Rapportbeskrivelsene er satt opp etter en felles mal (kriterier). denne legges til grunn for gjennomgåelsen av det enkelte vassdragsobjektet.
Det foreliggende datagrunnlaget bygger på informasjonen som refereres til kart i ulike målestokker. Etter som målestokk er avgjørende for hva som er kommet med på kartet, vil interessante formelementer i målestokkene 1:20.000/1:50.000 være utelatt i målestokkene 1:250.000 og 1:1 mill. Dette gir et variert grunnlag for beskrivelsene fra vassdragsobjekt til vassdragsobjekt. For den enkelte lokalitet er det gjort henvisning til det kartmaterialet og målestokk som er lagt til grunn. I noen tilfeller vil NGU også referere til rapporter som vi har kjennskap til - uten at det gjennomført for alle lokaliteter. I denne sammenhengen viser vi til NGUs rapportdatabase med mulige søk etter "kartblads navn/nummer" (M1:50.000).
I forslaget til oppfølging av vassdragsobjektene er det lagt vekt på at alle vassdragene bør ha noenlunde samme grad av bakgrunnsmateriale (dvs. M 1:50.000) for at en evaluering skal kunne gjøres mest mulig likt fra vassdrag til vassdrag.
Lokalisering av vassdragene er gjort ved hjelp av Statkart.no - Norgesglasset. I de tilfeller hvor flere vassdrag får sammen navn innen et fylke er dettte markert som ukjent. De mottatt REGINE-opplysningene fikk NGU for sent til å kunne nytte disse i denne omgangen av hensyn til kort rapporteringsfrist.