KVIKKLEIRE

Områder under marin grense kan være utsatt for kvikkleireskred. Dagens aktsomhetskart for disse områdene hos NVE er basert på NGUs løsmassekart og marin grense-datasettet. I
områder med løsmassekart grovere enn målestokk 1:50 000 er alt areal under marin grense
markert som aktsomhetsområder, noe som fører til store kostnader til utredning av
reguleringsplaner og byggesaker. For disse områdene vil utelukking av berg i dagen og tynne
løsmassedekker redusere aktsomhetsarealet betydelig.
Denne veiledningen presenterer en framgangsmåte for kartlegging av berg i dagen og tynne
løsmassedekker, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Datasett som produseres
leveres til NVE og kan brukes til å redusere aktsomhetsarealet under marin grense, som vises
i NVEs temakart «Kvikkleire».
Veiledningen gir først en oversikt over landskapstyper hvor det kan finnes marine avsetninger.
Deretter presenteres metode for kartlegging. Her gjennomgås ulike datakilder og hvordan
disse brukes (LiDAR-data, foto, AR5 Grunnforhold, marin grense og løsmassedata, NADAG
m.m.). Framgangsmåte for kartlegging og tegning i GIS er beskrevet, sammen med attributttabeller og kodelister knyttet til polygon- og punktleveransene. Det er også foreslått hvordan
resultatet skal dokumenters og rapporteres

Områder under marin grense kan være utsatt for kvikkleireskred. Dagens aktsomhetskart for
disse områdene hos NVE er basert på NGUs løsmassekart og marin grense-datasettet. I
områder med løsmassekart grovere enn målestokk 1:50 000 er alt areal under marin grense
markert som aktsomhetsområder, noe som fører til store kostnader til utredning av
reguleringsplaner og byggesaker. For disse områdene vil en innsnevring av aktsomhetsarealet
ved å ta ut områder med berg i dagen og tynne løsmassedekker ha stor betydning.
Prosjektet har sett på muligheter og begrensninger med tanke på forbedring av dagens
aktsomhetskart. Det er jobbet med metodikk for å vurdere om en grovere og raskere
kartlegging kan være tilstrekkelig som grunnlag for å redusere aktsomhetsområder, fram til de
samme områdene blir kartlagt med ordinær løsmassekartlegging. Tilgjengelig informasjon er
benyttet for å skille områder med bart fjell eller tynne løsmassedekker fra områder med tykke
løsmassedekker.
Rapporten oppsummerer erfaringene fra metodeutviklingen og fra testområder. I tillegg er
datasettet AR5 Grunnforhold gjennomgått og vurdert. En veiledning med anbefalt
kartleggingsmetodikk utgis som egen rapport.

Dette pilotprosjektet er et samarbeid mellom NVE og NGU der overgangen mellom fastfjellsgeologien og skredutsatte løsmasser er i fokus. Hovedtemaet er å identifisere sprekker, bruddsoner og fastfjell som utgjør mulige transportsoner av vann til skredutsatte løsmasser. Det er særlig kvikkleire som utgjør en fare i området under øvre marin grense. Orkdal kommune er valgt siden det er gjort en omfattende kartlegging av kvikkleirutbredelsen, samtidig som det finnes relativ god dekning av berggrunnsgeologien. Det finnes detaljerte kvartærgeologiske kart over større deler av kommunen og det er foretatt geofysiske målinger i større områder med kvikkleire.
Forprosjektet har identifisert viktige parametere for å identifisere sammenhenger mellom sprekkesystem i berggrunnen og mulige utvasking av kvikkleire og skredd. Vi kombinerer digitale DTM-lineamenter med feltobservasjoner for å undersøke hvilken informasjon lineamenter kan gi oss om sprekkesystemer. Resultatene skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan grunnvannstrømning i sprekker i berggrunnen bidrar til å destabilisere marine løsmasser og/eller utløse jord- og kvikkleirskred.

Det er utført 2D resistivitetsmålinger (ERT) i tre profiler i faresone Gudding og i to profiler i
faresone Ekren i Verdal kommune i Trøndelag. Formålet med kartleggingen var å vurdere
grunnforholdene med utbredelse av mulig kvikkleire og dyp til berg.
Rapporten beskriver resistivitetsmetoden, presenterer innsamlede data og gir en vurdering av
disse. Profilene er tolket sammen med tidligere innsamlede geotekniske boredata og
kvartærgeologisk informasjon fra områdene.
Tolkning av data fra resistivitetsmålingene og geotekniske boringer indikerer at løsmassene
består av utvaskede, potensielt kvikke, leiravsetninger over nokså tykke grove avsetninger, som
igjen ligger over berggrunnen. Dyp til berg varierer, noen steder er det berg i dagen, eller grunt til
berg. Resistivitetsverdiene i berg er stedvis svært lave, og indusert polarisasjon (IP, som måles
samtidig med resistivitet) indikerer at det finnes soner med ledende mineraler i berget.
Gudding og Ekren ligger i området for Vukutrinnet, noe som betyr at det er forekomster av grove
masser i glasifluviale avsetninger. Dette viser seg som silt- og sandlag i marin leire, og grove
masser under/ved/over leira. Ved Gudding er det også fluviale avsetninger over den marine
leira.

Kartet er bilag til NGU nr. 27, Terrænundersøgelser og jordboringer i Stjørdalen, Værdalen og Guldalen samt i Trondhjem i 1894, 95 og 96

Trykt i farger, beskrivelse på kartet

Verdal kommune arrangerte i 1993 en omfattende markering av 100-års minnet
for Verdalsraset, Norges største kjente kvikkleireskred, der 116 mennesker
omkom i 1893. Minnemarkeringene var i første rekke fokusert på den ufattelige
tragedien, redningsarbeidet, ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene.
Likevel var geologi, geoteknikk og årsaksforhold relativt sentrale tema, både
i TV, radio, aviser, bygdebok, minneutstilling og foredrag.
Denne rapporten omfatter en kort oversikt over NGUs totale engasjement i 100-
årsmarkeringene, samt lay-out skisser, plakattekster og NGU-produserte illu-
strasjoner til en geofaglig seksjon i den store minneutstillingen "Verdalsraset
100 år" i Stiklestad Nasjonale Kulturhus.
Utstillingen vil også være åpen i 1994.

I samarbeid med Troms Fylkeskommune gjennomfører NGU et undersøkelsesprogramkalt "Geologisk fylkesprogram i Troms". Høsten 2000 startet programmet endetaljert løsmassekartlegging i strandsonen, en aktivitet som vil pågå i flereår. Tre mindre områder i Nordreisa kommune ble valgt ut: Oksfjordhamn, Storvikaog Leirbukt. det ble utført tradisjonell kvartærgeologisk feltkartlegging, medstøtte i refraksjonsseismikk og georadar-målinger på land, refraksjonsseismikkfra F/F"Seisma" i tilstøtende sjøområder. Undersøkelsene representerer førsttrinn i en mer fullstendig skredfarekartlegging, som ønskes utført på sikt.Hovedmålsetningen er å påvise og avgrense leirområder - både på land og i sjøen- hvor eventuelle leirskred vil kunne true bebyggelse, veger, havbruk m.m.Denne rapporten gir en kort kvartærgeologisk oversikt og nærmere omtale avløsmassene og skredspor i de tre områdene. Landhevningen etter siste istid harført gamle fjordbunnsområder opp til 60-70 m over dagens havnivå (den marinegrense). Marin silt og leire kan finnes nesten opp mot dette nivået. Storeområder med tykke leiravsetninger ligger i tilknytning til israndtrinn.Felles for de undersøkte områdene er at det ikke tyder på at det har gått storeleirskred i nyere tid, men det har gått enkelte skred for flere tusen år siden.Små utglidninger og setninger i overflatemassene skjer og bør holdes underoppsikt eller eventuelt undersøkes av geoteknikere.Kartene i denne rapporten er i første rekke ment å danne grunnlag forfremtidige geotekniske undersøkelser med avgrensning av eventuell kvikkleire,beregninger av stabilitet og nærmere vurdering av potensiell skredfare.Dessuten kan de kvartærgeologiske kartene være til hjelp ved ressursvurderingerog andre problemstillinger som berører naturgrunnlaget, bl.a. i kommuneplanensarealdel m.v.