INSTALLASJON

20. og 25. mai 1994 utførte NGU et tokt for CorrOcean as for å kartlegge bunn- forholdene i to områder av Trondheimsfjorden; et utenfor Havstein ved Vanvikan og et utenfor Høvring ved Trolla. Formålet med undersøkelsene var å finne et egnet område på hver side av fjorden for plassering av rammer med utstyr på havbunnen. Strømkabeltraseen inn mot land skulle også kartlegges. To aktuelle områder som innfrir de fleste av de spesifiserte kravene til en bunnlokasjon er utpekt på hver side av fjorden. Vanndypet på disse lokasjon- ene varierer fra 135 til 275 m, helningen på havbunnen er mindre enn 5°, av- stand mellom lokasjonene er ca. 11 km, det er fri sikt mellom lokasjonene og avstanden fra de foreslåtte bunnlokasjonene til steder for strømforsyning på land ligger på 700-800 m. Kravet om en fast og stabil bunn er imidlertid ikke innfridd i og med at bun- nen består av bløt leire. Ved utsetting av bunnrammene må en ta hensyn til dette forholdet og bygge rammene slik at de synker minst mulig ned i bunnen og står mest mulig stabilt.

I forbindelse med at Statnett planlegger å plassere likestrømskabler på bunnen av Fedafjorden, har NGU foretatt en skredfarevurdering. Et markert forkastningssystem (Fedafjordforkastningen) går langsetter fjorden, og berggrunnen er gjennomsatt av sprekker i forskjellige retninger. Studier av flybilder og befaring langs fjordsidene viser at sørsiden av fjorden er mest ustabil. Her har det vært en rekke mindre og større utglidninger fra de bratte fjellsidene. Det er registrert flere store fjellskred på land, både på sørsiden og nordsiden av fjorden. Flere av utglidningene og skredurene en finner på land kan en se fortsettelsen av ut i fjorden. Disse har dels gått ut til sentrale deler av fjordbassenget. På fjordbunnen ser en også store, isolerte fjellblokker som er tolket til å være kommet på plass ved at enkeltblokker har rullet og hoppet nedover fjordsiden. Rekkevidden av disse steinsprangene er imidlertid oftest begrenset, og blokkene har stoppet opp før de har nådd sentrale deler av fjorden. I fjorden mellom Listranda og Indre Stuvik har en i tillegg hatt en stor, undersjøisk utglidning av løsmasser. Sammenligner en Fedafjorden med andre fjordsystemerr i Norge, er det klart at fjellsidene er meget ustabile. Fjellskred vil bevege seg nedover bratte fjellsider til de når detn flate fjordbunnen. Der vil skredmassene kunne overbelaste løsmassene, og utløse løsmasseskred som kan føre med seg blokker og stein langt utover fjordbunnen. Det foreligger lite data som kan brukes til å si noe om alderen på de store skredene i Fedafjorden, og derfor er det også en del usikkerhet knyttet til estimering av skredfare. Vi har funnet at i løpet av de siste 10 000 år har det i hele fjordsystemet gått ca. 10 større skred som har krysset fjordbunnen og hatt potensiale til å kutte alle kabler på fjordbunnen. En blydatering viser at minst ett av disse er yngre enn 1000 år. Vi har dermed est