SKJELLSAND

Etter henvendelse fra Landbrukskontoret i Namsos undersøkte NGU i juli 1987 en skjellsandforekomst ved Aglen på Otterøya. Resultatene viser et totaltvolum på 10-15 000 m3 utnyttbar skjellsand.

Som et grunnlag for offentlig og privat planlegging og forvaltning, har NGU i samarbeid med Samarbeidsrådet for Sunnhordland utført en regional skjellsandkartlegging i Sveio kommune. Det er utført 80 km seismiske målinger på kyststrekningen Hidlevåg i sør til Tittelsnes i nord. Seismikken ble grovtolket i felt, og innenfor sedimentbassengene ble det tatt overflateprøver med grabb. Undersøkelsesområdet er inndelt i 8 delområder, og skjellsandpotensialet innen hvert område er vurdert. Skjellsanden ser ut til å få større innblanding av minerogent materiale jo lenger inn i Bømlofjorden man kommer. I terskelfjorder finnes ren skjellsand utenfor tersklene, mens skjellsanden innenfor er blandet med organisk materiale. De 16 største skjellsandforekomstene er inntegnet på fig. 88.207-10. De kjemiske analysene gir en indikasjon på kvaliteten av skjellsanden basert på overflateprøver, men trenger ikke være representative for hele forekomsten. For å fastslå nøyaktig mengde og kvalitet er det nødvendig med kjerneprøvetaking eller prøvegrabbing.

I faglig samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjellsand i Sund kommune,Hordaland. Foreliggende rapport gir en oversikt over regional utbredelse og kvalitet av skjellsandressursene basert på profilering med refleksjonsseismikk og ekko- lodd samt overflateprøvetaking. En nærmere vurdering av kvalitet og mengde vil bli utført i 1990 ved supplerende undersøkelser med kjerneprøvetaking. Det er tilsammen registrert 41 skjellsandområder (1-40). Skjellsandområdene er vurdert med hensyn til skjellsandkvalitet, vanndyp og skjellsandmengde. Ut i fra disse vurderingene konkluderes det med at 21 av områdene kan egne seg som opptaksområder for skjellsand. De geologiske ressurs- og miljødataene inngår som et nødvendig underlag i utarbeidelsen av Sund kommunes kystsoneplan (arealbruksplan) og ved vurdering av miljømessige og økologiske konsekvenser ved eventuelle masseuttak.

Det er utført 140 km med refleksjonsseismiske målinger, dessuten er det tatt 31 grabbprøver og to kjerneprøver av bunnsedimentene. Grandevika domineres av store iseroderte trau med mellomliggende gruntvanns- områder. Disse trauene er helt eller delvis fylt med lagdelte, finkornige sedimenter med en mektighet på opptil 180 m. På grundtvannsområdene finner vi glasimarine (steinholdige) leirer eller morenemateriale med vekslende mektig- het. Det opptrer to typer kalksand i området: Vanlig skjellsand og Lithothamnion- sand (kalkalge-sand). Det tas idag ut Lithothamnionsand i et område i Grande- vika. Undersøkelsene indikerer enda to mulige skjellsandsområder. Utbredelsen av områdene er noe usikker, og mektigheten er ikke kjent.

I samarbeid med Sund kommune og NIVA har NGU utført kartlegging av skjell- sandressurser i Sund kommune, Hordaland. Denne rapporten presenterer resultatene av en stratigrafisk undersøkelse av 19 skjellsandkjerner tatt med vibrasjonsprøvetaker. Skjellsandens kvalitet og fornybarhet er vurdert. Skjellsanden i alle kjernene, unntatt de som er tatt på dypere vann utenfor Store Risøy og Tofterøytangen, har gode jordforbedringsegenskaper, til tross for at skjellsanden har mye høyere innhold av kalsitt enn aragonitt. 14C-datering er utført på prøver fra topp og bunn av tre kjerner. Dateringen indikerer at sedimentasjonshastigheten har vært omtrent den samme i de tre kjernene, og at det gjennomsnittlig tok ca. 20 år å avsette 1 cm. skjellsand. Skjellsanden må derfor betraktes som en ikke fornybar ressurs.

En skjellsandforekomst på Lysøya i Bjugn kommune er undersøkt. Overflata på forekomsten når opptil 13 moh. Mektigheten av skjellsanda er minst 7 m. 14C- dateringer viser at forekomsten er dannet i løpet av 1600 år, fra om lag 8100 til 6500 år før nåtid. Dannelsen av skjellforekomsten skjedde på mellom 20 m og 35 m vanndyp. Skjellene antas å ha blitt vasket inn av bølger og strøm og avsatt i le av fjellkollene på utsida av Lysøya.

I september 1992 utførte NGU et maringeologisk tokt i Boknfjorden for å kartlegge skjellsandforekomstene i Finnøy kommune. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 34 sikre eller mulige skjellsandområder i kommunen. (Tegning 92.313-02,04 og -06). De fleste områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimal- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for hvert av disse. De beste områdene ligger innenfor Vignesholmane samt i bukta på vestsida av Talgje. Det er få skjellsandområder innenfor Stjernarøyane. Området Talgje- Bokn-Byre-Halsne har lite skjellsand. Gabbroprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen.

I perioden 10.08-30.08.1992 utførte NGU et maringeologisk tokt mellom Flekkerøy og Skjernøy i Vest-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene i området. Ut fra ca. 300 km med grunnseismikk og 49 grabbprøver av bunnsedimentene er det avgrenset 45 sikre eller mulige skjellsandområder på strekningen fra Lyng- holmen (vest for Flekkerøy) til Skjernøy. Områdene er arealbegrenset og det er anslått maksimums- og gjennomsnittlig sedimentmektighet for de fleste av områd- ene. De beste skjellsandområdene ligger rundt Songvår, Udvår, Sæsø og Sandø. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 cm under hav- bunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå tykkelsene på skjellsandlagene i de aktuelle områdene.

I september 1992 utførte NGU et maringeolosk tokt i Aust-Agder for å kartlegge skjellsandforekomstene fra Tromøya i sør til fylkesgrensa i nord. Ut fra ca. 300 km med seismiske profiler og 60 sedimentprøver med grabb er det avgrenset 12 sikre eller mulige skjellsandområder mellom Tromøya og Gjernestangen (Tegning 93.024-02 og 93.024-04). I tillegg er det merket av en rekke mindre, mulige skjellsandområder (merket med S) som ikke er arealavgren- set. Av de 12 avgrensede skjellsandområdene, ligger 8 innenfor en radius på 5 km fra Lyngør, og blant disse er de 3 største i utstrekning. Kvaliteten på skjellsanda er generelt dårlig. De fleste skjellsandprøvene som er tatt opp er urene, det vil si at de er innblandet med minerogen silt, sand eller grus- partikler. Dette skyldes sannsynligvis den nære beliggenheten i forhold til Ra-ryggen. Grabbprøvene fra sjøbunnen viser sedimenttypen i de øverste 10-30 ca under havbunnen. Det kreves kjerneboring eller prøvegrabbing for å fastslå mektigheten på skjellsandlagene i d3e aktuelle områdene.

I perioden 19.06-28.07.93 utførte NGU et maringeologisk tokt for å kartlegge skjellsandforekomstene i Rogaland. I løpet av toktet ble det samlet inn ca. 900 km lett-seismikk og tatt i underkant av 400 grabbprøver av bunnsedimentene. I ni kommuner i Rogaland (Sokndal, Eigersund, Stavanger, Kvitøy, Finnøy, Tysvær, Bokn, Karmøy og Haugesund) er det kartlagt skjellsandforekomster som til sammen dekker et areal på 15.7 mill m². Av dette arealet er ca. 5 mill. m² (ca. 21 mill m3) sikker skjellsand, mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på knapt 11 mill. m² (ca. 40 mill. m3). I denne rapporten oppsummeres resultatene fra kommunene Tysvær, Bokn, Karmøy, Haugesund og deler av Suldal, mens Finnøy og kommunene sør for Boknafjorden er rapportert i Ottesen og Bøe (1992) og Bøe og Ottesen (1994). Karmøy er fylkets nest største skjellsandkommune med omlag 24 % av de kart- lagte resursene. Områdene med sikker skjellsand dekker et areal på 1.1 mill.m² (4.9 mill. m3), mens de mulige skjellsandområdene dekker et areal på 2.6 mill. m² (9.6 mill. m3). Bokn er fylkets tredje største skjellsandkommune med omlag 12 % av de kart- lagte resursene. De samlede skjellsandområdene har et areal på 1.8 mill. m² (7.4 mill. m3). Tysvær har omlag 8 % av fylkets kartlagte skjellsandressurser (1.3 mill. m², 4.6 mill m3), mens Haugesund har omlag 2 % (0.4 mill m², 1.4 mill. m3). Innenfor de kartlagte delene av Suldal kommune er det ikke påvist skjellsandforekomster.