STRANDAVSETNING

En skjellsandforekomst på Lysøya i Bjugn kommune er undersøkt. Overflata på forekomsten når opptil 13 moh. Mektigheten av skjellsanda er minst 7 m. 14C- dateringer viser at forekomsten er dannet i løpet av 1600 år, fra om lag 8100 til 6500 år før nåtid. Dannelsen av skjellforekomsten skjedde på mellom 20 m og 35 m vanndyp. Skjellene antas å ha blitt vasket inn av bølger og strøm og avsatt i le av fjellkollene på utsida av Lysøya.

For å skaffe bakgrunnsmateriale for erstatningsfastsettelse i forbindelse med fredningen av Molnes naturreservat er Norges geologiske undersøkelse (NGU) bedt om å belyse en del relevante geologiske problemstillinger i henhold til mandat. Forekomstene av rullestein er kartlagt i felt og avgrenset på økonomisk kart i målestokk 1:6000. Georadar er benyttet for å bestemme mektighetene av forekomstene. Undervannsfotografering er utført for å kunne si noe om forekomstens utbredelse på sjøbunnen utenfor naturreservatet. Fem delområder innenfor verneområdet er undersøkt sammen med to områder utenfor. Innenfor vernegrensene er det til sammen et volum på ca. 34 000 m3 masse. I de to områdene utenfor er det beregnet et samlet volum på ca. 9 800 m3. De ressursene som finnes i verneområdet kan ikke betraktes som fornybare. Rullesteinene er dannet av bølgeaktivitet i forskjellige nivåer i strandsonensom følge av landhevningen etter siste istid for ca. 12000 år siden. Heller ikke i sjøen blir det tilført nye masser. Ryggen som strekker seg ut sjøen fra det vernede området er dannet i samme periode som forekomstene på land. Det foregår en del massebevegelse i strandsonen og sjøen utenfor, men det er en form for massebalanse hvor materialet vaskes fram og tilbake. Steinens egenskaper og markedssituasjonen for naturstein til gravstøtter, støttemurer, pyntemurer og lignende gjør at kommersiell utnyttelse av steinblokker fra ura under Molnesfjellet ikke synes å være interessant.

NGU har utført undersøkelser av grusressursene innenfor Vesteinvika naturvernområde i henhold til mandat for massesakkyndig. Forekomsten er kartlagt i felt på økonomisk kart i målestokk 1:5000. Mektigheten på de utnyttbare løsmassene er målt med georadar. Resultatene viser at det totale grusarealet er 31216 m2 fordelt med 17841 m på sameies del og 13375 m2 på Leif Ove Harams eiendom. Mektigheten på massene varierer fra 0-2,5 meter i de målte profilene. Dett gir volum på 14363 m3 og 10768 m3 for de to eiendommene ut fra en gjennomsnittmektighet for de målte verdiene. Grus- og steinmaterialet består av sterke bergarter som styrkemessig kan benyttes til de fleste aktuelle formål. Massenes kornform gjør at de er mindre stable som underbygging i veg og i fyllinger hvor stabilitet er en forutsetning. Eiendommene til de berørte partene utenfor verneområdet inneholder i større og mindre grad sand, grus og stein i form av strandvoller. Disse arealene er for en stor del oppdyrket og derfor mindre aktuelle for uttak. Rullestein i den form som finnes innenfor reservatet brukes som utsmykning i bed, hager og parker. Markedet varierer en del rundt om i landet. Pris og transportavstand til markeder vil være avgjørende for mulige leveranser til slike formål.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en databasestruktur for registrering av marin grense (MG) i Norge. MG-verdier fra en rekke ulike kilder er registrert i databasen. Denne rapporten er et supplement til databasen og beskriver blant annet parametrene som er inkludert. Usikkerhet knyttet til MG-informasjonen vurderes også.
MG gjenspeiler det høyeste nivået havet har stått i forhold til landområdene i sluttfasen av siste istid og utgjør således høyeste mulige nivå for en utbredelse av hav- og fjordavsetninger. En kartlegging av MG muliggjør samtidig en avgrensing av områder hvor det potensielt kan finnes kvikke og sensitive leirer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.