MARIN GRENSE

Områder under marin grense kan være utsatt for kvikkleireskred. Dagens aktsomhetskart for disse områdene hos NVE er basert på NGUs løsmassekart og marin grense-datasettet. I
områder med løsmassekart grovere enn målestokk 1:50 000 er alt areal under marin grense
markert som aktsomhetsområder, noe som fører til store kostnader til utredning av
reguleringsplaner og byggesaker. For disse områdene vil utelukking av berg i dagen og tynne
løsmassedekker redusere aktsomhetsarealet betydelig.
Denne veiledningen presenterer en framgangsmåte for kartlegging av berg i dagen og tynne
løsmassedekker, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Datasett som produseres
leveres til NVE og kan brukes til å redusere aktsomhetsarealet under marin grense, som vises
i NVEs temakart «Kvikkleire».
Veiledningen gir først en oversikt over landskapstyper hvor det kan finnes marine avsetninger.
Deretter presenteres metode for kartlegging. Her gjennomgås ulike datakilder og hvordan
disse brukes (LiDAR-data, foto, AR5 Grunnforhold, marin grense og løsmassedata, NADAG
m.m.). Framgangsmåte for kartlegging og tegning i GIS er beskrevet, sammen med attributttabeller og kodelister knyttet til polygon- og punktleveransene. Det er også foreslått hvordan
resultatet skal dokumenters og rapporteres

Områder under marin grense kan være utsatt for kvikkleireskred. Dagens aktsomhetskart for
disse områdene hos NVE er basert på NGUs løsmassekart og marin grense-datasettet. I
områder med løsmassekart grovere enn målestokk 1:50 000 er alt areal under marin grense
markert som aktsomhetsområder, noe som fører til store kostnader til utredning av
reguleringsplaner og byggesaker. For disse områdene vil en innsnevring av aktsomhetsarealet
ved å ta ut områder med berg i dagen og tynne løsmassedekker ha stor betydning.
Prosjektet har sett på muligheter og begrensninger med tanke på forbedring av dagens
aktsomhetskart. Det er jobbet med metodikk for å vurdere om en grovere og raskere
kartlegging kan være tilstrekkelig som grunnlag for å redusere aktsomhetsområder, fram til de
samme områdene blir kartlagt med ordinær løsmassekartlegging. Tilgjengelig informasjon er
benyttet for å skille områder med bart fjell eller tynne løsmassedekker fra områder med tykke
løsmassedekker.
Rapporten oppsummerer erfaringene fra metodeutviklingen og fra testområder. I tillegg er
datasettet AR5 Grunnforhold gjennomgått og vurdert. En veiledning med anbefalt
kartleggingsmetodikk utgis som egen rapport.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utviklet en databasestruktur for registrering av marin grense (MG) i Norge. MG-verdier fra en rekke ulike kilder er registrert i databasen. Denne rapporten er et supplement til databasen og beskriver blant annet parametrene som er inkludert. Usikkerhet knyttet til MG-informasjonen vurderes også.
MG gjenspeiler det høyeste nivået havet har stått i forhold til landområdene i sluttfasen av siste istid og utgjør således høyeste mulige nivå for en utbredelse av hav- og fjordavsetninger. En kartlegging av MG muliggjør samtidig en avgrensing av områder hvor det potensielt kan finnes kvikke og sensitive leirer. Informasjon vedrørende tidligere havnivå er også av betydning for forståelsen av landskapsutvikling generelt.

Marin grense (MG) definerer det høyeste nivået havet har stått i et gitt område etter siste istid. MG
representerer dermed det høyeste naturlige nivået i landskapet hvor det kan forekomme marin leire og er
følgelig svært viktig informasjon, for eksempel i forbindelse med arealplanlegging og skredfarevurderinger.
Informasjon om MG-registreringer (punkter), modellert marin grense (linje) og avledete temakart som
«tidligere havdekte områder» (polygoner) er tilgjengelig i kartinnsynet for Løsmasser – nasjonal
løsmassedatabase (http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/). Informasjonen er også tilgjengelig som WMStjeneste.
Datasettet marin grense inngår i det offentlige kartgrunnlaget (DOK) og kan lastes ned fra ngu.no
og geonorge.no.
I 2020 ble det påbegynt en oppdatering av MG-datasettet med mål om å kvalitetssikre innholdet, blant annet
ved hjelp av nye, mer presise høydedata. I tillegg ble datasett-strukturen utvidet for å kunne angi MGregistreringer
som på faglig grunnlag skulle utelates fra MG-modelleringen. Denne rapporten dokumenterer
det faglige grunnlaget for registrering av MG i Norge og for den landsdekkende modelleringen basert på
MG-informasjonen. I tillegg er datasett-strukturen beskrevet og resultatene av endringene diskutert. Etter
oppdateringen inneholder MG-datasettet 1907 registreringer. Registreringene er blitt benyttet for å modellere
nye landsdekkende MG-linjer og -flater som viser områder i Norge som har vært dekket av havet, altså
arealer under MG. Som en følge av oppdateringene ligger MG mange steder i landet nå noe høyere i
terrenget enn det som tidligere har vært angitt.

Et datasett på over 2500 skredkanter under marin grense i kommunene Trondheim, Melhus, Midtre Gauldal,
Malvik og Stjørdal i Trøndelag fylke, og kommunene Gjerdrum, Ullensaker og Nannestad i Viken fylke, er
benyttet for statistiske analyser knyttet til løsneområdets størrelse og lengde, samt høydeforskjell mellom
skredets bakkant og skredport. I tillegg er avstand mellom skredgroper analysert.
Parametrene i det beregnede L/H-forholdet er avstanden fra skredbakkant til antatt skredport (L), og
forskjellen mellom høyden til skredbakkant og høyden i skredporten (H). Analysene indikerer at L/H er større
enn 15 for en del hendelser større enn 50 000 m2
. Ved en korreksjon av høydeforskjellen for skredmasser i
skredporten med en fast verdi er L/H større enn 15 i hovedsak for en del store skredhendelser.
Beregning av avstand mellom skredgroper indikerer at for skred større enn 20 000 m2
ligger minst 90 % av
skredene 500 m eller nærmere et annet skred. Slike analyser kan bidra å tallfeste tidligere skredaktivitet.
Analyser av store datasett med enkle parametre er viktige for å finne trender for store områder. Muligheten
til å lage gode oversikter over tidligere hendelser har økt betraktelig etter at terrengmodeller (DEM) med høy
oppløsning har blitt tilgjengelige. Nye datasett, kartleggingsverktøy og programvarer gjør større analyser
mulig og kan være godt grunnlag for forskning på ulike skredaspekter, samt gi bedre forståelse for geologi,
grunnforhold og landskapsutvikling. Statistiske analyser og tolkning av store datasett kan også benyttes som
et innspill til videreutvikling av metodikken som brukes for vurdering av områder under marin grense som
kan være utsatt for kvikkleireskred.