MARIN AVSETNING

Kartet er bilag til NGU nr. 27, Terrænundersøgelser og jordboringer i Stjørdalen, Værdalen og Guldalen samt i Trondhjem i 1894, 95 og 96

Magnetiske målinger fra båt utført på Tingvollfjorden utenfor Rødsand Gruber. Den kjente malm på Rødsand gir en klar anomali som imidlertid hurtig avtar ut fra land. På østsiden av fjorden er det utenfor Honnhammeren funnet et anomali på ca. 800 gamma. Denne kan ha interesse i malmsammenheng, men skyldes mest sannsynlig en magnetittimpregnert bergart.

I juli 1992 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen et prøvetak- ingstokt med M/S Håkon Mosby i den norske delen av Skagerrak. Under toktet ble det tatt kjerneprøver ved hjelp av Niemistöprøvetaker i et systematisk nett langs refleksjonsseismiske linjer. Høsten 1992 ble 54 Niemistökjerner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle lito- logier, og kornfordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg ble følgende egenskaper målt og utregnet: uomrørt skjærfasthet, omrørt skjærfasthet og sensitivitet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 54 Niemistöprøvetakerkjernene.

Smørepreparat fra sedimentene i den nordøstre delen av Skagerrak er analysert. De innsamlede kjernene er opp til 70 cm lange, og det er laget preparater av både toppsedimentet og sedimentet videre nedover i kjernen. Analysen viser at sedimentene generelt har et høyt innhold av finkornet materiale. Innholdet av sand i den uorganiske fraksjonen er vanligvis opp til 2%. Det finkornete materiale er rikt på innhold av coccolitter som antas å representere den vik- tigste karbonatkilden for sedimentene. Coccolittene er antagelig et erosjons- produkt av den danske kritt-kalken. De identifiserte komponentene er plottet mot vanndyp. Høyt innhold av FeMn-oksyd og pellets er begrenset til områder med store vanndyp, mens de høyeste verdiene av kvarts og feldspat finnes innenfor relativt grunne havområder. Det er stort sett overflatesedimentene som er rike på pellets og FeMn-oksyd. Begge disse komponentene antas å være autigent dan- net. det høye innholdet antas hovedsakelig å være et resultat av den lave sedimentasjosraten i avsetningsområdet. En høytliggende redoksgrense i sedi- mentene i avsetningsområdet er antagelig også ansvarlig for det høye innholdet av FeMn-oksyd.

I juli 1993 utførte NGU i samarbeid med blant andre Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Arendal-Lillesand-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1993 ble kjernene fra 20 stasjoner (19 Niemistökjerner og en kjerne tatt med multicorer) åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende para- metre ble beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Det ble laget smørepreparater av alle representative og spesielle litologier, og korn- fordeling av underprøver ble bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafana- lyser. I tillegg ble uomrørt og omrørt skjærfasthet målt, og sensitiviteten ble utregnet. Alle kjerner ble fotografert og røntgenfotografert. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 20 kjernene. Det er i tillegg vist eksempler på noen foreløpige resultater.

I juni 1994 utførte NGU i samarbeide med Universitetet i Bergen og Havforsk- ningsinstituttet et prøvetakingstokt med M/S Håkon Mosby i et område av Skagerrak begrenset til rektangelet Lillesand-Lindesnes-midtlinjen mot Danmark. Høsten 1994 ble kjernene (tatt med multicorer) fra 55 prøvetakingsstasjoner åpnet på sedimentlaboratoriet på NGU, og følgende parametre er beskrevet: litologi, forstyrrelser i kjernematerialet som resultat av prøvetaking og kjernesplitting, sedimentære strukturer og farge. Kornfordeling er bestemt ved hjelp av våtsikting og sedigrafanalyser. I tillegg er uforstyrret og om- rørt skjærfasthet målt, og sensiviteten utregnet. Alle kjerner er fotografert og røntgenfotografert. Resultatene fra vanninnhold-, porøsitets- og romvekts- analysene er presentert separat. Foreliggende rapport gir en oppsummering av de sedimentologiske beskrivelsene og de geotekniske undersøkelsene utført på de 55 kjernene. Til slutt er det gitt en grov oppsummering av resultatene framkommet i løpet av de fire årene undersøkelsene har pågått, og dataene fra kornfordelingsanalysene og de geotekniske undersøkelsene er presentert i kartform.

På oppdrag fra Osen kommune er det utført refleksjonsseismiske målinger i et begrenset område ved Vingsand i Hopsfjorden. Hensikten med målingene var å kartlegge løsmassemektigheter i forbindelse med masseuttak ved opparbeiding av dypere og bredere seilingsløp til pukkverk i Hopen. Området for masseuttak (kalt kjerneomtåde) er tidligere bestemt på bakgrunn av batymetriske målinger utført av Aqua survey, Kabelvåg. Digitale data fra disse målingene har vært tilgjengelig for volumberegninger. De refleksjonsseismiske målingene viser at løsmassetykkelsen ligger i området 0-4m innenfor kjerneområdet. Siderefleksjoner fra bratte kanter har stedvis ført til usikker tolkning av løsmassetykkelser. Problemet har ikke vært utbredt innen kjerneområdet, men i kanten ned mot dyprenne er det en viss usikkerhet i tolkningen. Sedimenttykkelser mindre enn 0,2 m er angitt som bart fjell eller tynt løsmassedekke. Volumberegninger som er utført, viser at den totale massen som må fjernes innenfor kjerneområdet utgjør ca. 8200 m³. Av dette er ca. 2100 m³ løsmasser og ca. 6100 m³ fjell.

Det er utført refraksjonsseismiske sjømålinger langs tre profiler ved Vingsand i Hopsfjorde, Osen kommune, Sør-Trøndelag. Målingene ble utført på oppdrag fra Osen kommune. Hensikten med målingene var først og fremst å kartlegge løsmasse- mektigheten i forbindelse med opparbeiding av dypere seilingsløp. Samtlige profiler viser en tolags hastighetsmodell. Det øverste laget har seismiske hastigheter i området 1600-1750 m/s og representerer trolig marine avsetninger, men løsmassetypen er usikker. Laget under representerer massivt fjell med en seismisk hastighet på ca. 5500 m/s. Løsmassetykkelsen er stort sett begrenset til mellom 1 og 3 m, men kan nå opp i 4-8 m lengst nordøst i området.

Sjøbunnens reflektivitetskarakter innenfor kartblad Engelsk Klondyke (5704-4), er tolket basert på et flatedekkende linjenett av sidesøkende sonardata (SSS). Sonardataene er innsamlet av Norges sjøkartverk i perioden 1982 til 1985. Kartet dekker deler av Egersundbanken samt grunnere deler av sør-vestskråningen av Norskerenna. Vanndypet innenfor kartbladet varierer fra 65 m i sørvest til 250 m i nordøst. Grove og harde sedimenter gir generelt høy refleksjon, mens løs sand og fin- kornige sedimenter gir lavere energiretur. Basert på graden av akustisk reflek- tivitet, er tolkningen inndelt i 5 klasser, henholdsvis 0-10%, 10-25%, 25-50%, 50-75% og 75-100% høyreflektivitet. Tolkningen er digitalisert og framstilt på kart i målestokk 1:100 000. I kartets nordvestlige og sørøstlige deler opptrer høyreflektivitetsområdene som er tolket som hard bunn, enten morene eller overkonsoliderte glasimarine sedimenter uten eller med et tynt/usammenhengende dekke av sand over. Resten av kartbladet består for det meste av områder med lav refleksjon, tolket som sandige sedimenter av vekslende mektighet, men oftest tykkere enn 1 meter. Det vil bli gitt ut en egen rapport som omhandler overflatesedimentene hvor sonartolkningen vil bli sammenholdt med bunnprøver og seismikk. I den sørøstlige delen av kartet opptrer et 13 km langt og 1-2 km bredt område med sandbølger (bølgelengde ca. 30 m) med migrasjonsretning mot øst-sørøst. I områder med hard bunn opptrer retningselementer med to forskjellige retninger. Disse er tolket til å være striper (flutes) avsatt under en bre i bevegelse, og viser bevegelsesretningen på breen. Den ene retningen er mot vest-sørvest ( i kartets sørlige del), mens den andre og vanligste retningen er mot vest-nord- vest ( i kartets nordlige del). Det er funnet noen få gassutsivingsgroper (pockmarks) i kartets nordøstlige del.

Prøvetaking med FF "Seisma" ble gjennomført i perioden 25. - 29. Mai 1999 i Øst-Finnmark for å studere kontaminantfluks fra land til sjøen. Toktet inkluderte grunnseismikk og prøvetaking i Jarfjord, Bøkfjorden, Korsfjorden, Neidenfjorden, Kjøfjord, Bugøyfjord og i områder i Varangerfjord utfor Bugøyfjord og Bøkfjord. Det ble tatt sedimentprøver med bokscorer og (Niemistoe) fra 10 stasjoner ut av totalt 15 planlagte prøvetakingstasjoner etter vurdering av grunnseismikk i de ovennevnte fjorder. Det ble tatt ut underprøver til uorganisk kjemisk analyse, organisk geokjemi, datering, sedimentologi og referansekjerne. Prøvene ble tatt og oppbevart forskriftsmessig om bord. Sedimentkjernenes lagtykkelse varierte fra 6 cm - 18 cm, med en gjennomsnittlig lagtykkelse på 12,1 cm for de 10 prøvetakingstasjoner. Det var tre stasjoner, der det ikke lyktes å ta prøver. To prøvetakingstasjoner ble ikke prøvetatt p.g.a. manglende tid. Årsaken til begrenset lagtykkelse og mislykket prøvetaking skyldes sannsynligvis harde sediment i de fleste tilfeller. I enkelte tilfeller var årsaken urolig sjø.