STATISTIKK

Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.

Rapporten er ei særoppgåve til medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Trondheim, og er resultat av eit samarbeid mellom NGU og institutt for samfunnsmedisin. Ein hypotese foreslår selenmangel som årsak til multippel sklerose (m.s) da selen trengst i eit enzym som beskyttar biologiske membramar mot oksydativ nedbryting. Noreg blei delt inn i 193 områder med minst 10.000 innbyggjarar. Ut frå 500 mose- og humusprøvar av selen, brom og bly vart det estimert verdiar av desse for områda ved kriging, ein geostatistisk metode. For dei same områda vart det rekna ut ein relativ m.s. forekomst (observert rate/ aldersjustert forventa rate). M.s.-data og geokjemiske data blei så korrelert. Innan helseregion 1 og 2 var det negativ signifikant korrelasjon mellom m.s. og selen, brom og bly. I helseregion 3 og 5 var det ingen korrelasjon. Brom var sterkare negativt korrelert med m.s. enn selen og bly. Resultata stør hypotesen om at selenmangel kan gje m.s., men kan og bety at ein anna nedbørskorrelert faktor er årsak til m.s.

Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2. Denne rapporten viser resultatene fra bekkesedimentundersøkelsen, som ble utført både regionalt over hele kartbladet og mer detaljert i området ved Ulefoss (Fensfeltet). Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordeling , som edb-tegnede kart i A4-format. Det er foretatt transformering av dataene, og utført faktor-analyse som reduserer datamengden til noen få faktorer. Det er tegnet kart over faktor score i hvert prøvepunkt. På grunnlag av resultatene er det utarbeidet et geokjemisk tolkningskart for kartbladet. Flere geokjemiske provinser trer fram i materialet. Noen er intressante leteområder etter malmer og mineraler, mens andre har geokjemiske forhold som er mer av miljø-messig interesse.

Regional geokjemisk kartlegging i Nord-Trøndelag og Fosenhalvøya er utført. Bekkesedimenter fra 6664 lokaliteter er samlet inn. Grovfraksjonene (-0,18 + 0,06 mm) av disse prøvene er sammenblandet, slik at 653 prøver representerer hele det undersøkte området. Bekkesedimentenes umagnetiske tungmineralfraksjon (-0,18 + 0,60 mm, spesifikk vekt > 2,96 g/cm3) er analysert ved røntgenfluorescense (XRF). Enkelte elementkart og faktoranalysekart for transformerte data viser flere interessante områder.

The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.

Rapporten beskriver eksisterende og fremtidige muligheter for norsk mineralbasert industri, spesielt mulighetene for eksport.

Befolkningsmønsteret i Norge basert på folketellingen i 1980 er digitalisert. Dette mønsteret har generelt ikke endret seg vesentlig de siste femten årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tettbygde strøk som områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I dag representerer disse byene og tettstedene cirka 73% av landets befolkning. Opplysninger om de ulike vannverkenes vannkvalitet er sammenholdt med størrelse og beliggenhet av byer og tettsteder som defineres som tettbygd strøk. Av de drøyt 3,1 millioner personer som per 1.januar 1994 bor i tettbygde strøk, forsynes cirka 86% (448 byer og tettsteder) fra vannverk basert på overflate- vann og cirka 6% (108 byer og tettsteder) fra vannverk basert på grunnvann. For cirka 8% (322 byer og tettsteder) er det ikke innhentet opplysninger. Av de 448 byene og tettstedene som i dag forsynes med overflatevann, tilbyr langt de fleste sine innbyggere vann av god kvalitet. 187 byer og tettsteder har imidlertid for dårlig vannkvalitet, noe som gjelder cirka 400 000 personer. Etter en gjennomgang av NGUs arkiver, anses det at 109 av disse byene og tettstedene, med tilsammen cirka 175 000 personer, kan ha muligheter for grunn- vannsforsyning. Av de 40 norske byene med mer enn 10 000 innbyggere, er det kun seks byer som har etablert vannforsyning basert på grunnvann (3,7% av de 40 byenes befolkning). Dette gjelder byene Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss og Alta. Dette viser at grunnvann i det alt overveiende er benyttet til mindre vannforsyningsanlegg og enkeltanlegg. Tidligere undersøkelser har vist at i underkant av 13% av Norges befolkning har grunnvann som vannforsyningskilde. Andelen av befolkningen som forsynes med grunnvann og som samtidig bor i tettbygde strøk er kun 4,2% av landets befolk- ning. Dette betyr at av alle personer som bor i spredtbygde strøk, har rundt 30% grunnv

Alle isotopene Sc45, Y89, La139, Ce140, Pr141, Nd143, Nd146, Sm147, Sm149, Sm152, Eu151, Eu153, Gd157, Gd158, Tb159, Dy161, Dy164, Ho165, Er166, Er167, Tm169, Yb172, Yb173, Yb174, Lu175, Th232 som inngikk i denne undersøkelsen har lineære kalibreringskurver i konsentrasjonsområdet 0-10 000 ppt. Deteksjonsgrensene er bestemt ut fra 3 standardavvik til blank prøve (Milli-Q vann). Scandium45 har de dårligste deteksjonsegenskapene, (23 ppt), mens erbium166 har den laveste deteksjonsgrensen (0.22ppt). Deteksjonsegenskapene kan forbedres ved å koble en kjøler til spraykammeret, (ekstra investering på kr. 20,000,-). Beregninger av korrelasjonskoeffisienter og lineærregresjonskoeffisienter i Finnigans soft ware er verifisert.

NGU har investert i et høyoppløselig induktivt koplet plasma massespektromter (HR-ICP-MS), Finnigan MAT, Element. Denne type analyseinstrument gir mulighet for deteksjon av konsentrasoner ned i ppq området (pg/kg). I likhet med andre måleoperasjoner vil også kjemiske analyser være påvirket av feilkilder. Mulige feilkilder kan oppstå i de fleste trinn i en analyseprosess. Systematiske feil vil påvirke metodens nøyaktighet. Nøyaktigheten til en metode er gitt ved analyseresultatenes overensstemmelse med virkelig verdi. Metodens nøyaktighet ved bestemmelse av de sjeldne jordartselementene (REE) i vannprøver har blitt undersøkt. Ved bruk av Meinhart nebulizer ble tretten av 24 undersøkte isotoper i en 10 ppb "sertifikatstandard" bestemt med en nøyaktighet bedre enn 1 %, der Yb174 har den beste verdien på 0.17 %. Elleve av 24 isotoper er bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 1 % hvor Nd143 er dårligst med 2.46 %. I en 100 ppt "sertifikatstandard" ble alle isotoper bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 2 %, men bedre enn 7 %, ved bruk av ultrasonic nebulizer (USN). Bare 8 av disse isotopene ble bestemt med en nøyaktighet dårligere enn 5 %. Videre har oppnåelige deteksjonsgrenser med de to nevnte nebulizerene blitt sammenlignet. Ved bruk av Meinhart nebulizer har scandium45 de dårligste deteksjonsegenskap- ene, med en deteksjonsgrense på 22.2 ppt. De øvrige isotopene som er undersøkt har deteksjonsgrenser mellom 2 ppt og 700 ppq. De beste deteksjonsegenskapene er oppnådd for Gd158. De samme isotopene har deteksjonsgrenser mellom 300 ppq og 70 ppq ved bruk av USN. Laveste deteksjonsgrense er oppnådd for Ho165 og Er166. Ved bruk av USN forbedrer Sc45 sine deteksjonsegenskaper med en faktor 89.3 ganger.