MINERALUTVINNING

Rapporten vurderer mulighetene for mineralbasert industri i tilknytning til en eventuell rørledning med naturgass gjennom Sør-Trøndelag. Prosesser som bruker gass som råstoff er bare vurdert for produksjon av carbon black og kunstgjødsel. Gass brukt som reduksjonsmiddel er vurdert for karbotermisk reduksjon av magnesiumoksyd, svovel- og svovelsyreproduksjon fra svovelkis, framstilling av jernpulver og svampjern. Gass brukt som energikilde i energikrevende mineralprosesser er vurdert for framstilling av magnesium, magnesiumoksyd, alumina, ildfaste materialer, planglass, wollastonitt, zeolitter, mineralull, keramiske fibre, teknisk keramikk, sement, brent kalk, lettklinker og teglstein. Forslag som bør utredes nærmere er produksjon av svovel og svovelsyre fra svovelkis ved en modifisert Kokkola prosess. Denne prosessen kan baseres på finmalt svovelkis fra avfallsdammene på Løkken. Den forbruker gass og avgir høytemperaturdamp som kan brukes til el. produksjon. Produksjon av kunstig wollastonitt basert på kalkstein (fra Meldal?) og kvartsitt med gass som energikilde burde kunne lokaliseres til en gassledning. Andre prosesser som ut fra markedsvurderinger og tilgang på rimelig gass synes interessante er produksjon av carbon black, jernpulver, teknisk keramikk og keramiske fibre.

Frie emneord: Geologi Utviklingsbistand Organisasjonsstruktur Oppbyggingsbehov Rapporten gir en kortfattet oversikt over geologien i Etiopia og Eritrea, samt en oversikt over de viktigste mineralske ressurser. Videre beskriver rapporten de Geologiske Undersøkelser i begge land, samt deres ansvarsområder og tjeneste tilbud. Det gis en statusoversikt over geologisk kartlegging og prospektering i Etiopia og Eritrea, samt en oversikt over hvilke offentlige institusjoner som har ansvar for og arbeider med oppgaver relatert til grunnvann. De viktigste oppbyggingsbehovene for de Geologiske Undersøkelser i Etiopia og Eritrea blir diskutert. Rapporten omtaler også fremtidige muligheter for samarbeid mellom disse institusjonene og NGU. Noen mineralutviklingsprosjekter med interessant utviklingspotensiale på kort sikt er beskrevet. Til slutt gir rapporten en kortfattet oversikt over bakgrunnen for oppdraget, NORADs "Terms of Reference" samt en opplisting av avholdte møter i Etiopia og Eritrea.

Rapporten beskriver de produserende mineralbedrifter, produksjon, produkter, geologi, ressurser o.l i tillegg til potensialet for andre mineraler som ikke er i produksjon. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Nærings og energideparte- mentet for "Lovutvalget for ny minerallov". Bergindustrien består av ca 400 bedrifter som sysselsetter omkring 5000 personer. Brutto produksjonsverdi utgjør omkring 5,9 milliarder kr pr år. Til sammenligning var tilsvarende tall for 1981 8100 sysselsatte og en omset- ning på ca 3 milliarder kr. Bergindustrien kan bransjemessig deles inn i: industrimineraler (omsetning ca 1.930 mill kr), metallmineraler (750m) kull (72m), naturstein, inklusiv skifer (840m), pukk (1.375m), sand og grus (960m). Bransjen har en eksportrettet del og en del som produserer for det interne norske markedet. Den eksportrettede delen består av metallmineralene og naturstein, der mer enn 85% går til eksport og industrimineraler der ca 65% går til eksport. Byggeråstoffene pukk og sand/grus produseres først og fremst for et internt marked, men 21% av pukk produksjonen eksporteres. Viktigste eksportprodukter fra norsk mineralindustri er etter avtagende verdi: kalsiumkarbonat fillere, jernslig, olivin, ilmenitt, nefelinsyenitt, kopper- og sinkkonsentrat, nikkelkonsentrat, talk, feltspat, bly-konsentrater og grafitt. De viktigste mineralene som produseres for det nasjonale markedet er kalkstein som danner grunnlag for sedimentindustrien, dolomitt for produksjon av magnesium metall, ilmenitt for titandioksyd og titanslagg produksjon og kvartsitt og kvarts for ferrolegeringsindustrien. Eksportverdien av mineralprodukter har økt fra 1.876 til 2.608 mill kr fra 1989 til 1994. Veksten har vært innenfor industrimineraler, pukk og naturstein, mens metall- mineralproduksjonen viser en avtagende tendens.

The report describes the Norwegian mineral extractive industry, and its principal products especially those for export. Opportunities for future development are outlined. The natural and infrastructural advantages of Norway are shown to be considerable, and the need for detailed prospecting for a variety of mineral resources is focused.

Rapporten beskriver eksisterende og fremtidige muligheter for norsk mineralbasert industri, spesielt mulighetene for eksport.

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Innherred Samkommune i forbindelse med utarbeidelse av en kommunedelplan for Tromsdalen. Rapporten beskriver de geologiske forhold rundt Tromsdalen kalksteinsforekomst og sammenligner Tromsdalskalken med andre norske kalksteinsforekomster. Det blir også gitt en oversikt over bruksområder, marked og produksjon av kalkstein globalt og nasjonalt.
I Tromsdalen har kalkstein og fyllitt et overflateareal på henholdsvis ca. 7 km2 og 10 km2. Dagens bruddområde har et areal på 0,3 km2 og det totale undersøkte og oppborede areal med kalkstein er på ca 3 km2. Tromsdalkalken har vært kjent som en stor og meget ren kalksteinsforekomst siden tidlig på 1960-tallet. Kalken har sammensetning på ca. 55% CaO, 0,6% MgO og lavt innhold av andre komponenter. Dette er en sammensetning som tilsvarer en meget ren kalkstein. Rapporten viser at kalken i gjennomsnitt er blant de reneste forekomstene som er i produksjon i Norge, og kan ikke erstattes av noen andre kjente forekomster som ikke allerede er i produksjon til andre formål. Internt har kalken en ganske kompleks kvalitetsvariasjon, som gjør at dagens produsent må utføre en nøye kvalitetskartlegging og produksjonskontroll.
For å utnytte forekomstens kvaliteter optimalt er det bergfaglig mest fornuftig at forekomsten utnyttes i sin helhet ved dagbruddsdrift.