METALLURGI

Rapporten vurderer mulighetene for mineralbasert industri i tilknytning til en eventuell rørledning med naturgass gjennom Sør-Trøndelag. Prosesser som bruker gass som råstoff er bare vurdert for produksjon av carbon black og kunstgjødsel. Gass brukt som reduksjonsmiddel er vurdert for karbotermisk reduksjon av magnesiumoksyd, svovel- og svovelsyreproduksjon fra svovelkis, framstilling av jernpulver og svampjern. Gass brukt som energikilde i energikrevende mineralprosesser er vurdert for framstilling av magnesium, magnesiumoksyd, alumina, ildfaste materialer, planglass, wollastonitt, zeolitter, mineralull, keramiske fibre, teknisk keramikk, sement, brent kalk, lettklinker og teglstein. Forslag som bør utredes nærmere er produksjon av svovel og svovelsyre fra svovelkis ved en modifisert Kokkola prosess. Denne prosessen kan baseres på finmalt svovelkis fra avfallsdammene på Løkken. Den forbruker gass og avgir høytemperaturdamp som kan brukes til el. produksjon. Produksjon av kunstig wollastonitt basert på kalkstein (fra Meldal?) og kvartsitt med gass som energikilde burde kunne lokaliseres til en gassledning. Andre prosesser som ut fra markedsvurderinger og tilgang på rimelig gass synes interessante er produksjon av carbon black, jernpulver, teknisk keramikk og keramiske fibre.

Rapporten ser på forutsetningene for å etablere mineralbasert industri i tilknytning til et eventuelt ilandføringssted eller en rørledning for natur- gass i Finnmark. Prosesser som bruker naturgass som råstoff, som reduksjonsmiddel og som energikilde beskrives. Det foreslås at følgende prosesser der gass benyttes kan være aktuelle for Finnmark: Termisk spalting av naturgass for produksjon av "carbon black" og hydrogen, produksjon av jernpulver basert på super-slig fra A/S Sydvaranger, svampjern basert på slig fra A/S Sydvaranger, kunstig wollastonitt produksjon, mineralull og lettklinker produksjon. Råstoffer til disse produktene finnes eller bør kunne finnes i fylket. Som bakgrunnsmateriale er i tillegg tatt med beskrivelse av en rekke prosesser som vil kunne ha fordeler av billig tilgjengelig gass. Det er produksjon av kunstgjødsel, karbotermisk reduksjon av magnesiumoksyd, svovel- og svovelsyre fra svovelkis, magnesium, magnesiumoksyd, keramiske fibre, teknisk keramikk, sement, brent kalk og teglstein.

(Forkort) Two training courses were held which aimed to increase the level of skills in ore geology and ore mineralogy among staff members at EIGS. The courses were intended to have relevance for on-going exploration and research activites within the ETHINOR program. Two separate 5 days courses were offered. In order to improve future courses in geology given by NGU within the ETHINOR programme, we have been asked to give an evaluation of the course. This is based on our own impressions from the two weeks of courses and also the field trip to Lega Dembi, held between the courses. Our impressions from discussions with the participants are also noted. This evaluation is therefore somewhat subjective.

302 prøver av overflatejord fra de tettest befolkede områdene av Tromsø er samlet inn og analysert for tungmetaller og arsen. 18 prøver fra Tromsøya er analysert fro PAH og PCB. Undersøkelsen har kartlagt fordelingen av de ulike stoffene, og vil være med på å beskrive miljøbelastningen i de ulike bydelene. De ytre og yngre bydelene i Tromsø, som områdene Hamna, Sjømannsbyen, Norrøna, Sorgenfri, sentrale Kvaløya og sentralt på fastlandet, er lite forurenset. Enkelte steder har lokal punktforurensning av bl.a. bly, sink, arsen og enkeltprøver med PAH og PCB. De antatt viktigste kildene til forurensning i Tromsø sentrum, og lokal forurensning, bl.a. på Skattøra er: Bybrannene fra bl. a. 1948 og 1969 (PAH, bly) Biltrafikk, spesielt etter opphevelse av importrestriksjoner på 1969-tallet (bly i bensin, PAH) Utslipp fra industri (sildoljefabrikk, margarinfabrikk, lærfabrikk, Tromsø gassverk) Skipsverft (PAH, PCB, tinn (muligens TBT) bly, sink, arsen) Følgende tiltak anbefales etter jordundersøkelsen fra Tromsø: Resultatene bør være grunnlag for en helserisikovurdering sammen med et pågående prosjekt som tar for seg jord- og sandforurensning i små barns lekemiljø. I områder med planlagt boligbygging, spesielt der gamle fyllplasser og industritomter er omregulert til boligformål, lekeplasser og barnehager, bør det tas flere prøver for å kartlegge grunnen ytterligere. Jorden ved Tromsø skipsverft og småbåthavnene både på Tromsøya og fastlandet bør undersøkes for innhold av miljøgiften TBT. De uorganiske analysene av tinn på disse stedene kan indikere TBT-forurensning. Den miljøbelastningen som PAH og PCB utgjør i sentrumsnære strøk, og ved bygninger spesielt fra 1950-, 60- og 70-tallet, bør undersøkes nærmere. Dette kan gjøres ved at det tas flere prøver, og at det eventuelt undersøkes hvorvidt innholdet av disse miljøgiftene har helsekonsekvenser for de som bor på grunnen og i b

Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt. Sannsynligheten for å finne ytterligere forurenset masse i området er stor. Anslagsvis er 30% av byjordsvolumet i rådhuskvartalet moderat forurenset med bly, sink, PAH og PCB.
Anbefalinger til videre undersøkelser og håndtering av forurenset jord fra rådhuskvartalet:
- Etter at bygningene er revet, bør grunnen under bygningene kontrolleres for sitt eventuelle innhold av miljøgifter.
- Basert på resultatene av denne undersøkelsen og neste arbeid under bygningene, kan det utarbeides en graveplan og et forslag til håndtering av forurenset jord.
- Alternative håndteringsmåter kan være:
Svakt forurensede masser kan gjenbrukes på byggeplassen
Moderat forurenset masse deponeres på godkjent deponi
- Tromsø kommune bør ta initiativ til å utarbeide en plan for håndtering av foruresnet grunn og sedimenter.

Tomten, som er valgt for det fremtidige Hålogaland Teater er undersøkt for innhold av miljøgifter. Det er også tatt marine sediment prøver fra sjøbunnen rett ut for tomten. I alt ble det gravd tre grøfter i tomten, ned til ca. 2 m under terreng. Det ble også tatt prøver av byjord lagt på bakken på tomten. Resultatene av analysene for tungmetaller og organiske miljøgifter i de tre gropene viser, at det bare forekommer litt for høye verdier av arsen i de fleste prøvene fra gropene. I massen av deponert byjord forekommer for høye verdier av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH'er), arsen og PCB (en enkelt prøve) sammenlignet med SFT sine normverdier for disse stoffene. De marine sediment prøvene har alle konsentrasjoner, som klassifiserer dem som lite forurensede. Total sett vil det være tilstrekkelig og fjerne byjordmassene (ca. 400m3) og deponere disse massene under kontrollerte former.

Det er på oppdrag fra Hinna Park utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved området for første byggetrinn i Jåttåvågen-utbyggingen. Første byggetrinn omfatter bl.a Teknologisenteret. Undersøkelsen er utført som et samarbeid mellom NOTEBY AS og NGU. Formålet med undersøkelsen har vært å foreta en detaljert kartlegging av beliggenheten av avfallsmasser i grunnen og avfallsmassenes utstrekning i området, samt å dokumentere forurensningstilstanden i stedegne masser og avfallsmasser. Avfallsmassene stammer fra den nedlagte kommunale fyllplassen som ligger like sør for det nå kartlagte området. Det største volum av masser (84000m3) består av tilkjørt sand og grus samt setdegne marine sedimenter. Disse massene har et lavt innhold av alle de analyserte miljøgifter, bortsett fra overflatejorden på steder hvor det har foregått sandblåsing. her er jorda sterkt forurenset med metaller (bl. a arsen, kobber, sink, bly, krom og tinn). Den tidligere kommunale avfallsfyllingen strekker seg et stykke inn på det undersøkte arealet. Avfallsfyllingen (33000m3) ligger under et 0,5 til 2,5 meter tykt lag med tilkjørte masser. Støyvollen er delvis bygget opp av avfall. Avfallsmassene er meget forurenset med sink, tinn, PCB og oljehydrokarboner. Massene er moderat forurenset med bly og kobber og svakt forurenset med aromatiske løsningsmidler og PAH-forbindelser.