SYKDOMSDATA

Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.

Eventuell samvariasjon mellom antall malmforekomster og skjerp registrert i NGUs bergarkiv på den ene siden og forskjellige sykdommer på den andre, er undersøkt. Det er brukt kommunale verdier; malmforekomstene er angitt som forekomst pr. areal og sykdomsdata som dødsrater. Ingen type malmforekomster viste noen samvariasjon med de dødeligheter som er tatt med i undersøkelsen.

Det er gitt en kortfattet framstilling av 1) prosjektets forhistorie og etablering, 2) datainnsamling, og 3) hovedresultater til nå. Rapporten konkluderer med at prosjektet bør fortsette, og gir forslag til planer framover. I vedlegg finnes ajourførte lister (pr. 84.07.01) over prosjektets rapporter, publikasjoner og foredrag.

Rapporten er ei særoppgåve til medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Trondheim, og er resultat av eit samarbeid mellom NGU og institutt for samfunnsmedisin. Ein hypotese foreslår selenmangel som årsak til multippel sklerose (m.s) da selen trengst i eit enzym som beskyttar biologiske membramar mot oksydativ nedbryting. Noreg blei delt inn i 193 områder med minst 10.000 innbyggjarar. Ut frå 500 mose- og humusprøvar av selen, brom og bly vart det estimert verdiar av desse for områda ved kriging, ein geostatistisk metode. For dei same områda vart det rekna ut ein relativ m.s. forekomst (observert rate/ aldersjustert forventa rate). M.s.-data og geokjemiske data blei så korrelert. Innan helseregion 1 og 2 var det negativ signifikant korrelasjon mellom m.s. og selen, brom og bly. I helseregion 3 og 5 var det ingen korrelasjon. Brom var sterkare negativt korrelert med m.s. enn selen og bly. Resultata stør hypotesen om at selenmangel kan gje m.s., men kan og bety at ein anna nedbørskorrelert faktor er årsak til m.s.

Data for breddegrad, skydekke, frost-, nedbør- og tåke-døgn, folketall, og høyde over havet for 56 kommuner over hele landet er sammenstilt med insidensrater for 4 grupper hudkreft (ICD 7 nr. 191). Ved hjelp av trinnvis lineær regresjon er det vist at av de valgte parametre spiller breddegrad, antall nedbørsdøgn og høyde over havet viktigst rolle for å forklare variasjonen i hyppigheten av hudkreft i alle 4 grupper. For kvinner er ratene for hudkreft utenom hode og ekstremitetene positivt korrelert med folketall i kommunen.

Krom er både et toksisk og et essensielt element. De toksiske virkningene skyldes nesten utelukkende arbeidsmessig eksponering for seksverdig krom. De viktigste skadevirkningene er kreft, allergisk eksem og kromsår. Det kan anslås at i underkant av 10.000 nordmenn er under potensiell risiko for de sykdomstilstandene som kan relateres til inhalasjon av krom, og at Norge har i størrelsesorden 5-10 000 kromallergikere. Treverdig krom ser ut til å være en nødvendig kofaktor for insulin, og nedsatt glukosetoleranse har sannsynligvis ofte sammenheng med krommangel. Det er derfor mulig at krommangel er en risikofaktor for sukkersyke og hjerte/karsykdommer. Det finnes holdepunkter for at krominntaket for store deler av den norske befolkningen er suboptimalt, men kunnskapene er foreløpig for mangelfulle til å gi en generell anbefaling av kromtilskudd.

Rapporten gir tabeller over rater for sykelighet av kreft i kommuner og beregnete rater for kommuneaggregater. Dataene er stilt til disposisjon av kreftregisteret. Kommuneaggregatene er slått sammen av nabokokmmuner og har minst 10000 innybggere. Filene, som er dokumenter i denne rapporten, er permanent lagret på magnet- band ved NGUs sentrale datanalegg. Dette er rapport nr.2 i NAVF-prosjekt 363.88/012 Miljøkjemi og helse.

NAVF har bevilget 3 års stipendium for forsker. Dr.ing. Ø.Øyen ble ansatt som stipendiat i tiden 01.08.89 til 31.07.92, men sluttet for å gå over i annen stilling. Rapporten summerer opp prosjektets status ved stipendiatens fratredelse. Det er skrevet 9 NGU-rapporter og 1 foredragsabstrakt om korre- lasjonsberegninger mellom sykelighetsrater for kreft og innhold av total og syreløselig fraksjon av 28 grunnstoffer i flomsedimenter. Alternative videre planer er skissert, men ikke vedtatt.

Prosjektet går ut på å sammenligne data fra Kreftregisteret over sykelighet av ulike typer av kreft i Norge med data fra Norges geologiske undersøkelse over naturlig innhold av metaller i miljøet. Hensikten er å se om det eksisterer statistiske signifikante korrelasjoner mellom de medisinske og de geokjemiske data. Slike korrelasjoner kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser med hen- blikk på a fremme hypoteser om årsakssammenhenger. Norske nabokommuner med lave folketall ble slått sammen til kommuneaggregater med minst 10000 inn- byggere. Aggregatene ble deretter klassifisert i rurale og urbane. For hvert rurale aggregat- og for rurale enkeltkommuner med tilsvarende befolksnings- grunnlag - ble det beregnet gjennomsnittsrater for henholdsvis sykelighet av 25 klasser av kreft over en tiårsperiode (1970-79) og den syreløselige del av 28 naturlig forekommende grunnstoffer i flomsedimenter. Samvariasjonen i de to datasett ble undersøkt ved korrelasjonsanalyse 1) innenfor grupper av aggregater oppdelt på tilfeldig måte eller etter geografiske kriterier, 2) mellom naboaggregater 0g 3) innenfor et vindu (7aggregater) som beveger seg trinnvis over kartet. Signifikansen av påviste samvariasjoner ble anslått ved å sammenligne de empiriske data med resultatet av simuleringer. Noen korre- lasjoner er statistisk signifikante, men de har foreløpig ikke ført til hypo- teser om årsakssammenhenger. Det er gitt fullstendige lister over publika- sjoner, rapporter og foredrag fra prosjektet.