HOVEDELEMENTER

Rapporten beskriver et program for å beregne hovedbestanddeler i bergarter på grunnlag av kvantometerdata. Ved hjelp av innleste spektralintensiteter beregnes oksydinnhold og spektralintensiteter for kjente prøver. Intensitetene korrigeres ved hjelp av indre standarder. Deretter foretas en kurvetilpassing av en 2.gradskurve samtidig som ikke godkjente punkter blir luket bort. Til slutt interpoleres oksydverdiene for de ukjente prøvene på grunnlag av disse kurvene.

Mineralogi, hovedelementkjemi og tungmetallkonsentrasjon (Pb,Zn, Ni, Co, Cu og Ag) er bestemt i 7 subfraksjoner (-180+100, -100+80, -80+60, -60+40, -40+20 -20+10 og -10 mikron) fra en bekkesedimentprøve. Kornfordelingen har tydelig innflyteles på mineralogi og kjemi i prøven.

Materialet til denne undersøkelsen består av aktive uorganiske bekkesedimenter innsamlet fra 1 319 lokaliteter i Oppland, Hedmark og Østfold. Prøvene er analysert på Si, Al, Mg og Ca. Resultatkartene, fremstilt i målestokk 1:500 000, viser klare regionale mønstre for de fleste av hovedelementene. Prøvene fra Gudbrandsdalen og Nordre Valdresdistriktet viser høyere metallinnhold enn prøvene fra resten av det prøvetatte området. Forskjellene er mest fremtredende for elementene Ti, Mg og Ca.

Bekkesedimenter (fraksjon -0.18 mm) ble samlet inn på 85 lokaliteter der bekk krysser kjørbar vei. Det er foretatt analyse av det syreløselige innhold av 29 grunnstoff og total- innholdet av 10 hovedelementer i prøvene. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statistiske parametre er angitt i tabeller. Samvariasjonen mellom syreløselig jern og titan er gitt ved scatterdiagram, og residualverdier samt produktet mellom jern- og titanverdier er kartfremstilt. Ingen av de undersøkte grunnstoffer opptrer med spesielt høye konsentrasjoner sammenlignet med data fra østlige deler av landet. Flere av grunnstoffene har imidlertid høyere konsentrasjon i bekkesedimenter prøvetatt innenfor Tingvoll gruppens område enn innenfor Rausandgruppen, hvor de kjente Fe/Ti-mineral- iseringene opptrer. Ved å kartfeste produktet av syreløselige Fe og Ti fåes en anomali over Meisingsetområdet. En større anomali opptrer også ved Stølsvatn innenfor Tingvollgruppens bergarter.

Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingenes statisiske paramatre er angitt i tabeller. Alle data er lagret på magnetbånd og brukere kan nytte dem etter ønske mot å dekke NGUs utgifter til EDB og reproduksjon. Selv om konsentrasjonene for flere av grunnstoffene er lave, fremkommer det regionale geokjemiske mønstre for nesten alle grunnstoffene. De geokjemiske forhold i bekkesedimenter viser i mange tilfellene klar sammenheng med de ulike berggrunnsenhetene innen kartbladet.

Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyse- resultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB-tegnede kart i A4-format. Elementfordelingenes statisiske parametre er angitt i tabeller. Alle data er lagret på magnetbånd, og brukere kan nytte dem etter ønske mot å dekke NGUs utgifter til EDB og reproduksjon. Flere av grunnstoffene (Ba,Co,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Ni,Pb,Sr og V) har relativt sett de høyeste konsentrasjonene i den nordvestlige del av kartet som er en fortsettelse av et "anomaliområde" på nabokartet 18134 Holmestrand.

Undersøkelsen ble utført som oppdrag for A/S Folldal Verk. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinat- festet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Al,Ba,Be,Ca,Cd,Co,Cr,Cu,Fe,K,Li,Mg,Mn,Mo,Na,Ni,Pb,Sr,Ti,V og Zn. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og EDB- tegnede kart i A4-format. Elementfordelingenes statisiske parametre er angitt i tabeller. Alle data er lagret på magnetbånd og brukere kan nytte dem etter ønske mot å dekke NGUs utgifter til EDB og reproduksjon. Kartbladet inneholder kun 24 prøvelokaliteter og berggrunnen består nesten utelukkende av larvikitt. Det er derfor få regionale forskjeller i grunnstoff- innholdet. Et lite område viser en svak anomali på Be og Zn.

Kommunevis sammenslåtte bekkesedimentprøver (-18mm) fra 159 kommuner på Østlandet og i Trøndelag er analysert 3 ganger med plasmaeksitasjon (ICP) etter ekstraksjon med hhv. HNO3, kald HCI og hydroksylamin HC1+ eddiksyre, samt med XRF. Det er dokumentert frekvensfordelingskurver, korrelasjonskoeffisientsanalyse med spredningsdiagram og punktkart. Konsentrasjonsnivåer og samvariasjon for 24 grunnstoffer (Al, Ca, Fe, Mg, Na, P, Si, Ti, Ba, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Mo, Ni, Pb, Sr, V, Zn og Zr) er diskutert i lys av berggrunnsgeologisk informasjon for å kartlegge forholdene rundt de 3 ulike ekstraktantene. For hvert enkelt grunnstoff øker konsentrasjonsnivået fra ekstraksjon med hydroksylamin via HC1 og HNO3 til totalinnholdet bestemt ved XRF. Eneste unntak er Si, hvor HC1 ekstraherer bedre enn HNO3. Kontrastverdiene (=maksimum/aritmetisk gjennomsnitt følger ikke en slik enkel regel; men for mange grunnstoffer er kontrasten omvendt proporsjonal med ekstraksjonsutbyttet.

Undersøkelsen ble startet opp som et ledd i Kvartærgeologisk forprosjekt, hvor geokjemisk kartlegging samt vurdering av geokjemiske metoder og datapresentasjon, har inngått som en deloppgave. Resultatene direkte tilknyttet forprosjektet er tidligere offentliggjort (Ryghaug 1981, 1982), og ble bruk i forbindelse med utarbeidelse av utkast til stortingsmelding om løsmassekartlegging i Norge, og Norsk Kartplan 2. Denne rapporten viser resultatene fra bekkesedimentundersøkelsen, som ble utført både regionalt over hele kartbladet og mer detaljert i området ved Ulefoss (Fensfeltet). Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordeling , som edb-tegnede kart i A4-format. Det er foretatt transformering av dataene, og utført faktor-analyse som reduserer datamengden til noen få faktorer. Det er tegnet kart over faktor score i hvert prøvepunkt. På grunnlag av resultatene er det utarbeidet et geokjemisk tolkningskart for kartbladet. Flere geokjemiske provinser trer fram i materialet. Noen er intressante leteområder etter malmer og mineraler, mens andre har geokjemiske forhold som er mer av miljø-messig interesse.

Undersøkelsen ble utført som ledd i NGUs generelle geokjemiske kartlegging. Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 000 og koordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselig Ag, Al, B, Ba, Be, Ca, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, Fe, K, La, Li, Mg, Mn, Mo, Na, Ni, P, Pb, Sc, Si, Sr, Ti, V, og Zn (ICAP-analyse). Videre ble totalinnholdet av BA, Ce, La, Nb, Rb, Sr, Th, U, Y og Zr analysert ved hjelp av røntgenfluorescens. Analyseresultatene presenteres som tabeller, frekvensfordelinger og edb-tegnede kart i A4-format. Elementfordelingens statiske parametre er angitt i tabeller. Alle data er laget på magnetbånd.