HOVEDELEMENTER

Prøver av bekkesedimenter fra 140 lokaliteter ble samlet inn 1985. Fraksjonen <0.18mm ble løst med salpeterstyre og analysert med ICP. Konsen- trasjonene av Al, Ca, Fe, K, Mg, Mn, Na, P, Ti, Ba, Be, Cd, Ce, Co, Cr, Cu, La, Li, Mo, Ni, Pb, Sc, Sr, V, Zn og Zr er kartframstilt i målestokk 1:1 million. Prøver av fraksjonen <0.60 >0.18mm ble slått sammen til 48 prøver og separert med tunge væsker sp.v. 2.96 g/cm3; tungfraksjonen analysert med røntgenfluorescens. Konsentrasjonene av Al2O3, CaO, Fe2O3, K2O, MgO, MnO, Na2O, P2O5, SiO2, As, BaO, Cl, Co, Cr, Cu, Mo, Nb, Ni, Pb, S. Sr, Th, V, W, Y, Zn og Zr er kartframstilt i målestokk 1:1 million. Den geografiske fordeling og samvariasjon er beskrevet. Ingen høyområder for Ba er påvist. En ny lokalitet med Pb-Zn-anrikning er påvist.

Landskogtakseringen har i årene 1980-82 tatt i alt 801 prøver av humus- sjiktet i skogjord i fylkene Hordaland og Rogaland. Prøvene er etter hvert sendt til NGU for videre bearbeiding. Her er prøvene tørket, knust, splittet og analysert med plasmaspektrometer på 29 grunnstoffer. Standard analyse- rekkefølge ved NGU er Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La. Resultatet av undersøkelsen presenteres som kladaskart, figurer og tabeller. For noen av grunnstoffene vil en se regionale mønster på kartene. Plasseringen stemmer ofte overens med tidligere kjente mineraliserte områder. Dette gjelder særlig nordsiden av Hardangerfjorden. I tillegg legges merke til hyppig mønsterdannelse i områdene nordre Rogaland - sørlige Hordaland. Her er det tidligere ikke registrert noen utpreget mineralisering. Kobber på Karmøy og sink i Odda kommer tydelig frem. Analyserestulatene er kontrollert på reproduserbarhet og nivåforskjeller.

I forbindelse med Landsskogtakseringens markarbeid er det i årene 1960-89 samlet inn 7029 prøver fra humussjiktet i skogjord i 11 fylker. For enkelte fylker, spesielt Oppland, Buskerud og Nord-Trøndelag, er det samlet inn prøver to ganger med flere års mellomrom. For alle prøver foreligger omfattende feltdata registrert av Landsskogtakseringens medarbeidere. Over halvparten av prøvene har gjennomgått omfattende kjemiske analyser ved NLH (utbyttbart Ca, Mg, K, Na og H+ samt flere andre jordkjemiske variable) og NGU (12-29 elementer analysert v.h.a. AAs og ICP). Denne rapporten gir en oversikt over hva som er gjort med disse prøvene fram til august 1990, og dokumenterer alle analyse- og feltdata. Alle data er permanent lagret på magnetbånd ved NGUs sentrale dataanlegg, og ligger vel til rette for videre anvendelse.

Rapporten gir et sammendrag av en sammenstilling av hovedelement analysedata og annen geologisk og geografisk informasjon om eklogittbergarter på Vest- landet. Hele materialet foreligger på diskett i form av 3 Lotus (wk 1) tabeller.

NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk kartlegging av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølging av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i et område N-Ø for Ny Ålesund. Det undersøkte området viser en meget sterk gullanomali. De høye verdier på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen, mangan, kadmium, kobolt, kobber og skandium.

NGU utførte i 1986-87 en regional geokjemisk undersøkelse av Svalbard med prøvetaking av "flomsedimenter". Kartleggingen viste klare provinser med geokjemiske anomalier bl.a. på gull. Denne rapporten omhandler oppfølgingen av en slik provins med prøvetaking av ravineprøver i området rundt St. Jonsfjorden. Det undersøkte området viser flere steder med høye gullverdier. De høye verdiene på gull blir fulgt opp av høye verdier på arsen.
Syv prøver i det syd-østlige hjørnet av det undersøkte området har titan-verdier over 100 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene i området. De samme prøvene viser også høye verdier på en rekke andre element.

43 prøver avgangsmateriale fra Bjørkåsen gruber viser et gullinnhold mindre enn 0.005 gram pr. tonn avgang. Gjennomsnittlig kobberinnhold 623 gram pr. tonn, og sinkinnhold 1326 pr. tonn. Resultatene tyder på at det ikke er grunnlag for økonomisk utnyttelse av avgangsmaterialet.

Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes. Prøvetakingsmedia har vært bekkevann, bekkesedimenter og løsmasser. Undersøkelsen omfatter 1028 lokaliteter jevnt fordelt i Nordland og Troms, og med prøver fra alle tre media. Rundt hver lokalitet er det definert et delområde bestående av enten de 21 nærmeste nabolokaliteter, eller av alle nabolokaliteter innenfor 40 km. radius. Metoden gir et tallmessig konkret uttrykk for en eventuell statistisk samvariasjon, samtidig som den viser eksisterende variasjon mellom de aktuelle områder. Metoden gir også tydelige geografiske mønstre på kart. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer. Eksempler på kildekode skrevet i Fortran for beregning av delområder og korrelasjonskoeffisienter er gitt i vedleggene 1-3. Med 1 % signifikansnivå er det signifikant samvariasjon for kalsium for 21 % av delområdene som omfatter de 21 nærmeste nabolokaliteter i bekkesedimenter-løsmasser, 10 % av delområdene for bekkevann-løsmasser, 8 % av delområdene for bekkevann-bekkesediment. Videre arbeid bør omfatte optimalisering av delområdenes størrelse og bruk av fargeskala, bruk av ikke parametrisk korrelasjonsberegning og anvendelse av metoden på flere kombinasjoner av geoparametre og større geofaglige datasett.