Summary
Befolkningsmønsteret i Norge basert på folketellingen i 1980 er digitalisert. Dette mønsteret har generelt ikke endret seg vesentlig de siste femten årene. Statistisk Sentralbyrå (SSB) definerer tettbygde strøk som områder med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 meter. I dag representerer disse byene og tettstedene cirka 73% av landets befolkning. Opplysninger om de ulike vannverkenes vannkvalitet er sammenholdt med størrelse og beliggenhet av byer og tettsteder som defineres som tettbygd strøk. Av de drøyt 3,1 millioner personer som per 1.januar 1994 bor i tettbygde strøk, forsynes cirka 86% (448 byer og tettsteder) fra vannverk basert på overflate- vann og cirka 6% (108 byer og tettsteder) fra vannverk basert på grunnvann. For cirka 8% (322 byer og tettsteder) er det ikke innhentet opplysninger. Av de 448 byene og tettstedene som i dag forsynes med overflatevann, tilbyr langt de fleste sine innbyggere vann av god kvalitet. 187 byer og tettsteder har imidlertid for dårlig vannkvalitet, noe som gjelder cirka 400 000 personer. Etter en gjennomgang av NGUs arkiver, anses det at 109 av disse byene og tettstedene, med tilsammen cirka 175 000 personer, kan ha muligheter for grunn- vannsforsyning. Av de 40 norske byene med mer enn 10 000 innbyggere, er det kun seks byer som har etablert vannforsyning basert på grunnvann (3,7% av de 40 byenes befolkning). Dette gjelder byene Lillehammer, Kongsberg, Hønefoss og Alta. Dette viser at grunnvann i det alt overveiende er benyttet til mindre vannforsyningsanlegg og enkeltanlegg. Tidligere undersøkelser har vist at i underkant av 13% av Norges befolkning har grunnvann som vannforsyningskilde. Andelen av befolkningen som forsynes med grunnvann og som samtidig bor i tettbygde strøk er kun 4,2% av landets befolk- ning. Dette betyr at av alle personer som bor i spredtbygde strøk, har rundt 30% grunnv
