78 resultater
Undersøkelsens formål var å bestemme overdekkets mektighet samt lydhastighetene i overdekke og fjell på en rekke steder hvor forholdene har betydning for proskjektering av de såkalte Eidfjordanleggene. I denne del av rapporten (Del I) er skilt ut målingene ved Geitsjøen og Hølen. Oppgaven var å lokalisere egnete tettningsmasser av tilstrekkelig omfang. Et unntak danner et profil i Geitsjøen som gjelder tunnelutslag. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
Det var ønsket tilskuddsvann til fabrikken. Steder for boring i fjell og undersøkelser av løsmassene ble angitt.
Det var ønsket mer vann til kurstedet. To boresteder for brønner i fjell ble tatt ut.
Oppdraget går ut på befaring med prøvetaking av egnet anleggsted til pukkverk for benyttelse til prosentsten for betong og tilslagsmateriale for asfalt og oljegrusarbeider, samt etterfølgende analysearbeid. Det er tatt 15 prøver for sprøhet og flisighetsanalyse. Videre undersøkelse bør foretas av feltene Råna og Ausvågøy, da det her er bergarter som tilfredstiller de strengeste kravene.
Undersøkelsene har vært av orienterende art. Man har derfor i første rekke konsentrert aktiviteten rundt de områder som etter det geologiske Norges- kartet er potensielle skiferområder, og studert bergartene i veiskjæringer. Videre er tre gamle bruddsteder undersøkt (se over). Resultater: Fyllittskiferen er sterkt foldet og uegnet for drift langs veien fra Lom til Krossbu. Kvartsittskiferen innen området er tykt- og tungtspalt- ende og ikke drivverdig der den er observert.
Rapporten gir første resultater fra en undersøkelse over feltmetodikk i geo- kjemiske undersøkelser. Undersøkelsen, som ble påbegynt i 1964, og utført på et ca. 100 km2 stort felt i Oppland fylke, inkluderer også blyforekomstene i Vardal. Følgende spørsmål er stilt opp for arbeidet: 1. Hvor gode informasjoner gir den brukte prøvetakingen med gjennomsnittelig prøvepunktavstand på 3 km om elementfordelingen i overdekket? 2.
Det var ønsket vann til den planlagte bebyggelsen. Forholdene var ikke gunstige for brønnboring i fjell. Det ble anbefalt å grave brønn.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
Jfr. rapport nr 398 og 519. Profillengde 3100 km. Sjøkart nr 305, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for kontinentalsokkelen. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Undersøkelsesboring i løsmasser i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Antall profilkilometer 4000. Profilavstand 4 km. Sjøkart nr. 308 målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1966. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket vann til minst 5 hytter. Boreplass ble tatt ut i granitt.
Glombakksæter; foreløpige undersøkelser viser at klebersteinen er av god kvalitet. A/S Norwegian Talc har på grunnlag av innleverte stuffer gitt følgende konklusjon: "Talken må karakteriseres som meget god og kan uten tvil nyttiggjøres dersom den forekommer i tilstrekkelige mengder og har en noen- lunde gunstig beliggenhet." Da forekomsten ligger ugunstig til, må kvantitet og homogenitet avklares ved videre undersøkelser.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning 3 boliger.
Delingsåsen III, det såkalte prøvefeltet er tidligere beskrevet i rapport 582 "Geologisk beskrivelse av gabbroide bergarter til vegformål. Valberg, Kragerø, Telemark fylke". Hornblenditter og hornblendegabbroer som betraktes som om- vandlingsprodukter etter hyperitt ble funnet anvendelig for vegformål. Denne rapport gir resultatet av to diamantborhull påsatt i overdekkede partier av prøvefeltet. Borkjernene viste bergarter av overveiende dårlig kvalitet (amfibolitt).
I forbindelse med anlegg av en tunnel hadde vannet i brønnen forsvunnet. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder geologiske iaktagelser fra befaringer ved: 1. Fossafjellvatn, 2. Grøttevatn, 3. Mongevatn - Romsdal.
Forekomsten dekker et område som er 250 m langt og 40 m bredt på det bredeste. Lengste utstrekning er i øst-vest-retning. Den danner et linseformet lag som ligger over en grønnskifer med fall mot sydvest. Mektigheten av kleber- steinen er ca. 7 m, og den er noe foldet. I den østlige delen har det vært brudt ut mindre mengder. Mektighet av god kleberstein når aldri opp i en størrelse på over 1 m.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved Veivatn, Erdal og Busetevatn, Simadalen, Veig, Sysenvatn, Bjoreidalen og Sysendalen. Det er utført berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske undersøkelser i forbindelse med plan for vannkraftutbygging.
Befaringen ble utført på oppdrag av Det kongelige departement for industri og håndverk. Geologisk ligger forekomsten innenfor det store sparagmittområdet som består av lagdelte bergarter, vesentlig kvarts-feltspatbergarter. Forekomsten utgjør neppe grunnlag for anleggelse av større skiferdrift, grunnet tildels tyktspaltende bergarter, foldninger, ujevne og urene helle- flater. Før eventuell drift må forekomsten opprenskes grunnet urdannelse.
Det var ønsket vann til en hytte. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I tilknytning til prosjektering av et vannbasseng ved Brettingen fort skulle det utføres seismiske målinger for om mulig påvise eventuelle svakhetssoner i fjellet. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. De beregnede lydhastigheter i fjell tyder på markerte sprekkdannelser langs det undersøkte dalføret.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket vann til stasjonsbygningen og en bolig. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Eiendommen har en borebrønn i fjell, men den gir lite og saltholdig vann. Ny boring i fjell ble frarådet.
Undersøkelsenes formål var å bestemme overdekkets mektiget samt lydhastigheten i fjell, hovedsakelig i tilknytning til prosjektering av tunnelutslag. Målingene ved Geitsjøen og Hølen (Kartblad 1515 IV, Heim) er behandlet i rapportens Del I. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Vannverket ønsket å overta en privat borebrønn som har stor kapasitet. Det blir gitt råd om hvilke tiltak som bør gjøres før en overtar brønnen.
Det var ønsket vann til skihytta. Sted for boring i fjell ble tatt ut.
Målingene ble utført for å teste om blyimpregnasjoner av Kastad-typen ga IP anomalier. Anomalier i IP, SP og ledningsevne ble påvist, så konklusjonen er at den kombinerte målemetoden egner seg bra for prospektering etter bly i dette området.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til eneboligen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en campingplass. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til en eiendom. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket tilleggsvann til fjellstuen. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
- Det ble undersøkt et gabbrofelt. - Prøve ble tatt for fallprøvetest. - Resultatet av fallprøven er god.
Det var ønsket vann til 10-20 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Anvisning av boreplass for grunnvannsforsyning.
Samlet profillengde 5650 km. Målt areal 11.300 km2. Profilavstand 2 km. flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1965 og 1966. Prosjektleder H. Håbrekke.
- Befaring kom i stand etter oppfordring fra disponent Ole Simonsen. - Det ble tatt 14 prøver til sprøhet og flisighetsundersøkelse. - En bør ved et moderne pukkverk fremskaffe et materiale av den bergarten som skulle tilfredstille betingelsene for tilslagsmateriale for veier med tung trafikk.

Sider