58 resultater
Rapporten omhandler resultatene fra ingeniørgeologiske undersøkelser i området ved kraftstasjonen til Tokke 6 (Rukkeåi, Lio). Rapporten inneholder også geologisk beskrivelse fra 3 diamantborhull som er boret i kraftstasjonsområdet.
Kvarts - albittbergarter (tidligere albitt - karbonatbergarter) er detaljert geologisk undersøkt i seks lokaliteter. En generell geologisk og petrografisk beskrivelse av hver lokalitet er gitt. Petrologien til kvartsitt - albittbergartene er så diskutert. Kvarts - albittbergartene er antatt å være dannet av gass -og væskerike løsninger som har intrudert langs svakhetssoner under en prekambrisk fjellkjededannelse. K, Na og Si er tilført. Sidebergarten er omvandlet.
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Under arbeidet er befart brudd i drift eller brudd som har vært drevet, og felt som kan tenkes å føre brukbar skifer. Skiferområdene rapporteres kommunevis (Stjørdal, Meråker, Verdal, Snåsa). Stjørdal: Den vanligste skifer i området er fyllittskifer. Skal man gjøre en prioritering av skiferfeltene i Stjørdal, synes området mellom Kvålsås og Damtjern å komme i første rekke.
I tilknytning til prosjektering av Mardøla Kraftanlegg skulle overdekkets mektighet bestemmes på en rekke steder ved seismiske refraksjonsmålinger. 1. Sandgrovvatn, nedre, damsted 4548 69243, 2. Sandgrovvatn, store, damsted 4535 69213, 3. Sandgrovvatn, nedre, tunnelutslag 4547 69233, 4. Sandgrovbotn, tilløpstunnel 4553 69249 / 4556 69260, 5. Bruåi, damsted og tunnel 4581 69225, 6. Bruåi, tunnel 4572 69227, 7. Børtæla, massetak 4562 69239, 8. Mardalsvatn, damsted 4529 69288, 9.
Det er to brudd på stedet. Disse har form som smale øst-vestgående skjæring- er. Mellom de to bruddene er det et myrparti. Ser en på begge bruddene, kan det være en har en sammenhengende pegmatitt med et linsepreg i myrpartiet mellom og nord for bruddene. Det står noe felt- spat og kvarts i sålen på nedre brudd, og det riktigste må være å starte opp en ny drift her, men en må gå dypere ned enn hva en har gjort idag.
Befaringen ble utført for Norsk Feltspatkompani, Evje. Forekomsten ble tidligere drevet i mange små brudd, men danner idag et stort sammenhengende brudd. Fra sydvest mot nordøst har en idag først ca. 60-70 m dagbrudd, deretter tilsvarende lengde gruve, og til slutt lengst nordøst et mindre dagbrudd. Gangens totale synlige lengde er ca. 200 m. Den stryker N 240g/40g. Forekomsten er idag den som i Iveland har størst produksjon av feltspat. Feltspat og kvarts er godt skilt.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 180 anmeldinger av i alt 427 punkter.
Under malmletingen i Reisadalen i 1958 ble det samlet inn bekkesedimenter over et større område, og det ble påvist anomalier på bly, kobber, nikkel og kobolt. Foreliggende rapport omtaler befaringen av følgende anomalier: 1. Blyanomali ved Hålgajåkka. 2. Kobberanomali ved Råggejåkka. 3. Nikkel-koboltanomali ved Raisduoddar-Haldi. Ved befaringen ble det ikke funnet mineralisering som kan antas å ha økonomisk interesse.
Saltvikfeltet er betegnelsen på området langs Råna-norittens nordgrense fra Rånbogen over mot Skjomen. Formålet med undersøkelsene var å finne eventuelle konsentrasjoner av nikkelførende magnetkis langs kontakten mellom noritt og skifer. Undersøkelsene i Saltvikfeltet var et samarbeid mellom geofysisk og geologisk avdeling ved NGU. Undersøkelsene foregikk i stikningsnett.
Det er målt i området flere ganger tidligere, og følgende rapporter i NGU's arkiv er aktuelle:nr.185, 208, 228 og 276E. Bidjovagge-antiklinalens forløp syd for B- forekomsten synes forholdsvis sikkert kartlagt ved de tidligere målingene. Både i øst- og vestsjenkelen ble det påvist gruntliggende og sterkt ledende soner. Nord for B-forekomsten er forholdene mer usikre idet indika- sjonene på flankene forsvinner.
Rapporten inneholder resultater fra geologiske undersøkelser ved kraftstasjonsområdet Tokke 4 ved Førsvatn, tunneltraseen fra Botndalsvatn til Børtevatn, Tokke 5 og tilløpstunnelen fra Børtevann og fram til kraftstasjonen ved Rukkeåi, Tokke 6. Rapporten inneholder også beskrivelse fra 4 diamantborhull ved Førsvatn.
Rapporten inneholder geologiske beskrivelser fra en rekke mindre områder som er befart i tilknytning til reguleringsplanene for Osa - Sima - og Veigvassdragene på Hardangervidda. Det ble delvis benyttet helikopter ved befaringene. Rapporten inneholder og beskrivelse av borkjerner fra en del diamantborhull fra Halnefjord ved Sleipa og Tverrhogget og fra damområdet ved Sysenvatn.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for A/S Valdres skiferbrudd. Selskapet ønsket en redegjørelse for reservene av drivverdig skifer innen sitt område. Skiferen er en fyllittskifer. I det nordvestlige området av forekomsten, der hoveddriften har pågått, vil det på grunn av nedkroting av forekomsten og manglende gruvekart være vanske- lig å komme igang med rasjonell drift.
Rapporten består antakelig av 40 bind, med 299 plansjer og 13 profilkurver.
I 1953 foretok GM vibrasjonsmålinger på et aggregat i Kraftstasjon II. Det skulle den gang fastlegges hvorvidt spregninger i en nærliggende stoll kunne tenkes å skade stasjonens maskiner (GM Rapport nr. 101 A). I 1964 var oppgaven å undersøke om vibrasjonene på maskinene er noe sterkere enn i 1953. Man var nemlig redd for at de utførte sprengningsarbeidene hadde ødelagt noe av fjellets stabilitet.
Formålet med boringene var å undersøke fjellkvaliteten i de områder hvor det var planlagt dam og tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 14 hull med samlet lengde 740,10 meter. Se ellers NGU Rapport Nr. 508: Geologiske undersøkelser og diamantboringer ved Mardøla Kraftanlegg.
Befaringen ble utført for direktør Finn Boger, Oslo. Forekomsten er tidligere rapportert av NGU (januar 1962). Forekomsten har utstrekning i retning nord-syd. Dersom det skal investeres penger i en videre undersøkelse, anbefales avrøsking fra bruddkanten i toppen mot sydøst-syd- sydvest og vest. Slike røsker vil vise pegmatittens utstrekning i dagen og også pegmatittens kvalitet her. Dette kan man idag si svært lite om på grunn av overdekke.
Formålet med boringene var å undersøke en kobberforekomst. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 456,10 meter.
Undersøkelser, boringer og anlegg av grusbrønner i forbindelse med vann- forsyning fra løsavsetningene ut mot Mjøsa.
Undersøkelsene foregikk samtidig med at det ble utført geofysiske målinger i feltet. (NGU Rapport nr. 571 A.) Den geologiske kartlegging kunne derfor foregå i samme stikningsnett som målingene.
Rapporten inneholder en geologisk beskrivelse av kabeltunnelen ved Glomfjord Kraftanlegg og en vurdering av forholdene ved en planlagt vegtunnel som skal gå i de samme områdene og delvis krysse kabeltunnelen.
Grunnundersøkelse i forbindelse med grunnvannsforsyning til bedriften . Ikke positivt resultat.
De to rapportene omhandler utbygging av grunnvannsforsyning til Kvam fra løsavsetningene ved Lågen.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
Formålet med boringene var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret tilsammen 241,60 meter fordelt på 7 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 546.
Rapporten har 5 tekstsider og 40 bilag fordelt på 4 bind.
Målt areal: 2749 km2. Profilavstand: 500 meter. Samlet profillengde: 5498 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble utført elektromagnetiske og radiometriske målinger samtidig med de magnetiske. Målingene ble utført 1964. Prosjektleder H. Håbrekke.
Bjørkåsen svovelkisforekomst er utdrevet. Driften ble innstilt i 1964. Det var klart på forhånd at forholdene i feltet ikke ligger særlig godt tilrette for anvendelse av geofysiske undersøkelsesmetoder. Den viktigste årsaken til vansklighetene er at malmen følges av grafittbånd som har høyere ledningsevne enn selve malmen. Svovelkismalmen er kvartsrik, og dens ledningsevne er følgelig relativt lav.
I tidsrommet 26/4-13/6-1964 ble det utført diamantboringer for Lilleberg Verk A/S i Sparbu Herred. Formålet var å undersøke en talkforekomst. Det ble boret 7 hull med en samlet lengde på 241.60 m. Det ble arbeidet på to skift. Det ble benyttet en Longyear Prospector EX bormaskin drevet med elektrisk motor for dette oppdraget. Avstanden til strømuttak var ca. 50 m. Avstanden til vann var ca. 50 m.
- Det ble foretatt en rekognoseringstur i grunnfjellet på sydvestsiden av Mjøsa i 1964. Nærmere undersøkelser ble foretatt i 1965. - Det ble tatt prøver for fallprøve. - Dette området kan ligge vel til rette for pukkverk.
Disse målingene ble utført for å "fly inn" apparaturen og flygerne i et område nær NGU før de kommende oppgaver. Målingene utført 1961 og 1963. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.
Etter oppdrag fra Elektrokemisk A/S Skorovass gruber ble det foretatt en befaring av en bly/sink/kobber forekomst i Roktdalen, Ogndal. Kjemisk analyse av bekkevann og bekkesedimenter viste høye verdier nedenfor den mineraliserte svakhetssonen, men resultatene kan delvis skyldes forurensning fra kjent skjerp.
På oppdrag av A/S Røros Kobberverk ble det samlet inn bekkesedimenter fra et 150 km2 stort område vest for Harsjø Øst. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn og Fe med kolorimetriske metoder. Det fremkom flere anomalier, men det er ofte vanskelig å avgjøre om disse skyldes naturhold eller forurensning.
Rapporten omfatter 8 bind med 5 sider tekst og 82 bilag.
Formålet med boringene var å undersøke fjellets beskaffenhet i de områder hvor det var prosjektert maskinhall og trykksjakt for Trollheimen Kraftverk. Det ble boret to hull med samlet lengde 429,75 meter. Se forøvrig rapport nr. 505: Geologiske undersøkelser og diamantboring.
De aktuelle magnetiske flyanomalier fremgår av GM Rapport nr. 338. Bakkemålingene ble i størst mulig utstrekning utført langs linjer som faller sammen med flyprofilene. Geologiske undersøkelser ble utført på de steder hvor det ble observert magnetiske anomalier også ved bakkemålingene. Anomaliene ved Kyrksæterøra og Snillfjord skyldes basiske bergarter som forekommer som meget små linser eller klumper. Anomaliene ved Lensvik er forårsaket av magnetittholdig granittisk gneis.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 425 anmeldinger av i alt 1730 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser i kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset områder for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 250 anmeldinger av i alt 1184 punkter.
I 1961 ble det bestemt å iverksette regionale malmundersøkelser over kyststrøket Vest-Finnmark - Nord-Troms. Som ledd i dette program søker en å lokalisere de malmforekomster og mineraliserte soner som måtte finnes i distriktet og på denne måte få avgrenset området for mer detaljerte undersøkelser. Listen omfatter 213 anmeldinger av i alt 979 punkter.
Undersøkelsen ble pågynt i 1962 og har følgende problemstilling: 1. Hvor store er "bakgrunnsverdiene" for elementene - særlig malmelementene - i norske myrer, og fins det noen bestemte variasjoner i dem? 2. Hvordan er fordelingen av malmelementet i myrer ved enkelte kjente malm- forekomster? Hovedvekten er lagt på bestemmelse av "bakgrunnsverdier" i ombrogene myrer, men variasjoner i myrområdet ved den gamle koppergruva Åmdal i Telemark er også undersøkt.

Sider