32 resultater
Det henvises til NGU Rapport nr. 254/B over de undersøkelser som i 1959 ble utført i det samme område. Foreliggende undersøkelse tok sikte på å føre undersøkelsene videre. Det ble foretatt detaljert blokkleting som førte til nye funn av malmblokker. Videre ble det foretatt magnetiske målinger samt geolgiske undersøkelser.
Blokkletingen som foregikk i Finnmark i 1959 dekket grønnskifersonen langs Stuorajavrre-vassdraget mellom Hyolithussonen og Kautokeinoelven. I 1960 ble blokkletingen fortsatt helt syd til riksgrensen mot Finland. Området har et areal på ca. 750 km2. Det ble ikke funnet malmblokker av større interesse. I forbindelse med den regionale malmleting ble det befart en del lokaliteter hvor det ved flymålinger var fremkommet anomalier av mer fremtredende karakter.
Helleskifrene består av feltspatførende kvartsitter eller kvartsskifre med varierende mengder glimmer. Skifrene er meget vakre og minner om helleskifrene som brytes i Stjørna. Helleskifrene i det østre drag av forekomsten er av en slik beskaffenhet at det synes fullt forsvarlig å sette i gang prøvedrift.
Overdekkets tykkelse skulle bestemmes i et område på sydsiden av elven Skamåni. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes på en rekke steder i Guldsmedvik og Mellomvika. Man skulle undersøke byggegrunnen for en rekke av Koksverkets anlegg og for en amoniakkfabrikk. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble delvis mindre gode på grunn av grunnstøyen i området. Men de resulterende løpetidsdiagrammene later til i det vesentlige å ha gitt grunnlag for entydige tolkninger. Lydhastigheten i overdekket varierte mellom 1200 m/sek.
Ved flymålingene som ABEM. Stockholm, utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier i Kvernenglia ca. 5 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere foretatt el.magn.gunnmålinger i området og dessuten røsket og boret noen korte hull på den indikerte leder. Ved røskingene og boringene ble det påvist en relativt flattliggende plateformet kissone som har ca. 300 meter langt utgående i nord-sydlig retning. Sonen har liten mektighet.
Ved flymålingene som Aktiebolaget Elektrisk Malmleting (ABEM), Stockholm utførte i Rørostraktene i 1959 ble det observert anomalier ved Lergrubebakken ca. 2 km syd for Kongens Grube. A/S Røros Kobberverk har senere utført el. magn.gun-målinger og boret 2 hull på de indikerte ledere. Ved boringene ble det truffet noe malm. Oppgaven ved foreliggende geofysiske undersøkelse var å foreta en nøyere kartlegging av malmsonene i dette område.
Det var stilt som oppgave å kartlegge en eventuell fortsettelse mot syd av de ledende soner i Bidjovagge - antiklimalens hovedsjenkler,kfr. tidligere rapport nr. 228. Målingene skulle foregå mens det lå is på vannene i området. Det ble utført vanlige Turammålinger i et ca. 10 km2 stort felt. Magnetiske målinger ble utført i en del av dette feltet, d.v.s. sydover fra området som ble målt magnetisk i 1960, kfr. GM. Rapport nr. 276 E.
I tilknytning til malmletningsarbeider i Gæssemaras-området skulle overdekkets mektighet fastlegges. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble observert et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket med lydhatighet på ca. 600 m/sek. Hastigheten i det underliggende fjell var ca. 4500 m/sek. Overdekkets mektighet varierer stort sett mellom 3 og 10 meter.
I 1942 foretok GM el.magn.målinger (Turam) ved Mugg-gruben (GM Rapport nr 30). Ved disse målingene ble den gamle linealformete forekomst påvist i en lengde av ca. 2 400 meter. Dessuten ble et funnet en parallellsone - Nye Mugg - som ble fulgt i en lengde av ca. 3 500 meter. Det er senere foretatt dia- mantboringer på Nye Mugg, men det ble bare påtruffet små mektigheter hoved- sakelig av magnetkis.
Praktisk talt all malm er tatt ut i den korte stollen som er drevet inn ved Borras skjerp. På tippen fant man imidlertid bergartsstykker som inneholder malmmineraler, og ca. 50 kg prøver ble samlet inn for mineralogisk behandling. Prøvene representerer på ingen måte forekomstens gjennomsnittsgehalt. Ved forekomsten ble det laget et stikningsnett. På grunnlag av dette nettet ble det gjort geokjemisk feltbestemmelse av husumdekket etter Blooms metode.
Målingene ble utført i 1960 og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske målinger. Prosjektleder I. Aalstad.
Formålet med boringene var å undersøke kalksteinsforekomsten. Det ble boret i alt 295,90 meter fordelt på 3 hull.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men i rapportarkivet ligger et hefte med grunnprofiler som viser resultatene. De seismiske målingene ble utført i tilknytning til malmletingsarbeider, og oppgaven var å fastlegge overdekkets mektighet. Det vises forøvrig til tidligere seismiske målinger i Gæssemaras, GM Rapport nr. 262 A.
Med henblikk på en utvidelse av sjokoladefabrikken var det av interesse å få fastlagt dypet til fjell langs 4 profiler. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det var betydelig grunnstøy i området og seismogrammene ble derfor av mindre god kvalitet. Likevel later de til å ha gitt grunnlag for noenlunde entydige tolkninger med hensyn på dypet til fjell.
I forbindelse med plan for et skolebygg ble det foretatt seismiske refrak- sjonsmålinger langs 3 profiler av ca. 50 meters lengde.
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 213, 175 - 196: "The Geologi of the Caledonides of the Reisa Valley Area." Se også GM Rapport nr. 229.
I tilknyting til planer for kraftutbygging i Svorka-Trivjavassdraget, skulle overdekkets mektighet fastlegges på en rekke lokaliteter: Hullsjøen 32 5506 69881, Løktjern 32 5396 69987, Lillebufoss 32 5444 69982, Fuglåshogstre 32 5460 69992, Svorksjøen 32 5436 70028, - " - 5446 70024, - " - 5449 70019, Hongslo 32 5390 70064. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Det var stilt som oppgave å foreta magnetiske målinger i området som strekker seg sydover fra området som ble målt i 1956, jfr. GM Rapport nr. 185. Det har tidligere vært utført Turammålinger og Sp-målinger (GM Rapport nr. 228 og nr. 306). Ved de videre magnetiske målingene - som dekket et 5 400 meter langt og 1 700- 1 800 meter bredt felt - ble det påvist en rekke vekslende anomalier.
Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført radiometriske målinger. Målingene ble utført 1961. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges langs en rekke profiler. Hensikten var delvis at resultatene skulle være til hjelp ved diamantboringer og delvis skulle de bidra til å komplettere det generelle geologiske bildet av området. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Mange steder ble det registrert 2 sjikt i overdekket. Toppsjiktet hadde vanligvis en hastighet av 400 - 600 m/sek. mens det underliggende sjikt viste hastigheter opp til godt og vel 2000 m/sek.
Høsten 1959 ble det ved geokjemisk prospektering påvist anomalier på kobber. Disse anomaliene førte til funn av et kobberkisførende agglomerat. Det ble derfor satt i gang detaljerte geologiske og geofysiske undersøkelser i området. Undersøkelsene ble fortsatt i 1960, og foruten geologisk kartlegging ble det utført magnetiske målinger.
Det ble boret 21 hull, de aller fleste på 28 - 30 meter.
Som bidrag til å belyse forholdene ved mulige fremtidige byggeprosjekter i Tyssedal, skulle overdekkets mektighet fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en rekke profiler. De utførte målinger tyder på at det kun finnes et forholdsvis isotropt sjikt i overdekket. Lydhastigheten varierte noe fra sted til sted, mellom 400 m/s. og 800 m/s. I fjellet var hastigheten gjennomgående 5000 m/s.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges ved seismiske refraksjonsmålinger langs en prosjektert damakse ved Rensvann og langs et parti av en tunneltrase`. Dessuten skulle måles profiler over en nærliggende morene for å belyse kvantiteten av de tilstedeværende masser.
I forbindelse med prosjektering av Røyrvikfoss kraftverk skulle overdekkets mektighet fastlegges langs et antall profiler. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Seismogrammene ble ganske gode og har gitt grunnlag for relativt entydige tolkninger.
Tidligere rapporter: 124 A og B, 135 D, 157 A, 235 A og B, 256 A. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å forsøke om man ved nøyere målinger kunne foreta en mer definitiv fastlegging av Vestmalmens utstrekning mot vest. Målingene foregikk ut fra de kabelanlegg som ble brukt i 1958 og 1959. (kfr. rapportene 235 B og 256 A). Metodikken var den samme som i 1959 idet det ble utført såkalte "differansemålinger" i to kabelanlegg som ligger symmetrise om malmens akse.
Oppgaven var å dekke de 2 grønnstensoner som etter den foreløpige geologiske kartlegging var kjent å strekke seg fra kaledonidene i nord forbi Kautokeino sydover mot grensen til Finnland. Det ble i alt målt over ca. 3 500 km2 og med en profilavstand på 1 000 meter. Det ble foretatt magnetisk måling med et flux-gate magnetometer og elektromagnetisk måling med et utstyr bygget av Geofysisk Malmleting. Flyhøyden ble holdt på 100 til 120 meter over bakken.
Boringene ble utført som ledd i malmundersøkelsene i Bidjovagge. Borhullenes plassering er referert til stikningsnettet for de geofysiske målingene. Det ble boret i alt 10 hull. Den totale mektigheten i fjell er 632,15 meter og i jorddekket 98,50 meter.
Målingene ble utført 12. august 1961, og inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble også utført elektromagnetiske målinger. Prosjektleder H. Håbrekke.