7 resultater
Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest.
Edmund Johansen fra Kunes i Lebesby fant i 1988 et hvitt leiraktig materiale i et delvis nedtappet vann på Laksefjordvidda. Materialet viste seg å være diatomitt. Nærmere undersøkelser med bl.a. prøvetaking av bunnsedimentet gjennom isen på en rekke vann i området viser at diatomeer er tilstede i alle de undersøkte vannene. Kun i det nedtappede vannet, som er en dødisgrop, har sedimentasjonsbetingelsene vært stillestående nok til at en ren diatomitt har blitt avsatt.
Etter henvendelse fra Nordland Betongindustri A/S har NGU utført prøvehentende boringer med Nemek borerigg i grusavsetningen i Fonndalen. Hensikten med undersøkelsene har vært å vurdere gunstigste retning for utvidelse av dagens massetak. Undersøkelsen bygger i stor grad på NGU's tidligere arbeider i dette området. Undersøkelsen er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Nordland Betongindustri A/S. Områdene ved borhullene 2 og 3 peker seg ut.
I samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune har NGU og Mineralutvikling A/S utført undersøkelser/befaringer av en rekke forekomster av blokkstein i fylket. I tillegg er et omfattende skriftlig materiale fra tidligere undersøkelser og driftsperioder gjennomgått og sammenstilt.
Undersøkelsene er utført for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med opprettelse av Totenvika naturvernområde. Innen reservatgrensen finnes det sand og grus som styrkemessig tilfredstiller kravene for bruk til vegnettet i området. De egnede massene ligger som en hud med grus og stein over mer finkornig materiale. Et volumoverslag gir ca. 132.000 m3 egnet til dette formål.
Formålet med undersøkelsene var å kartlegge løssmasser egnet for infiltrasjon av avløpsvann. Kartleggingen inngår i prosjektet: Inderøy - Modellkommune for aavløpssanering i spredt bebyggelse, som er et samarbeidsprosjekt mellom Jordforsk, NGU, Landbrukskontoret i Inderøy og Inderøy kommune. Georadar ble benyttet som den eneste geofysiske metoden. I alt ble det målt 27 georadar- profiler fordelt på 16 lokaliteter.
Forkortet: Det er kartlagt 46 elveører langs Reisaelva mellom Storslett og Bergmo bru. På 26 av ørene er det middels eller sterk grusakkumulasjon, men på 20 er det ingen eller liten akkumulasjon av grovt materiale (grus og stein) under flomperioder (tabell 1). Det er tatt ut knapt 800 000 m3 masser på 11 områder langs Reisaelva. 500 000m3 (ca 64 %) er tatt på ørene Styggøya, Jontineset og Gorosokroken. Det er sjelden at massene er tatt ut under vann i hovedløpet av elva.
Fant ingen ansatte som matchet søket.