Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

53 resultater
... av etatsprosjektet NIFS (naturfare - infrastruktur - flom - skred). Prosjektets formål er å vise nytten av bakkebasert laserskanning for ... metode for etatene i NIFS-prosjektet. Overvåking av skred og andre skråningsprosesser med bakkebasert laserskanning ...
... og kartleggingsarbeid med henblikk på forebygging av skred langs strandsonen i Norge. Arbeidet har gitt en økt forståelse for ... inngrep. I rapporten sammenfattes kunnskap fra 29 historiske skred langs strandsonen i Norge, generelle karakteristika for slike skred som ...
Holmsen, Gunnar Byneset, Brå, skred, leirskred, Lerfallet ved Braa i Bynesset april - mai 1928 : ...
... har små initialskred utviklet seg til store retrogressive skred som har ført til tap av menneskeliv og store materielle skader. En bedre ... i Norge. Denne rapporten beskriver oppførselen til norske skred og er en katalog som gir en oversikt over 37 skred i marin leire i Norge. ...
... Olsen, Lars 0800-3416 Løsmassekartlegging - skred 2011.068 Det er utført en kvartærgeologisk kartlegging av ... og prosesser som påvirker disse og som kan forårsake skred. Identifisering av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv ...
... formål å utvikle en metodikk for kartlegging av fare for skred i strandsonen. Botn i Rissa ble valgt som testområde fordi det finnes dokumenterte eksempler på skred langs innsjøen (for eksempel Rissaraset i 1978), flere strekninger har ...
... ned i boligfeltet må sees i denne sammenheng. Risikoen for skred ned i boligfeltet er beregnet som forventet hyppighet av skred pr. tomt. Denne varierer fra ett skred pr. 140 år til ett pr. 1000 år. ...
... av skredavsetninger og utløsningsområder for ulike typer skred. Fordi det foreligger liten kunnskap om frekvenser av jordskred i bratte ... en serie gravegroper som gir informasjon om hvor ofte slike skred opptrer. Denne typen data er viktig for å kunne estimere sannsynlighet ...
... i Romsdalen. Hensiktem med målingene var å kartlegge skred- og rasmasser i forbindelse med store fjellskred. Skred- og rasmasser er indikert ved alle lokaliteter. Slike masser gir et ...
... i strandsonen fortsetter ofte utover på sjøbunnetn. Mange skred har startet under havnivå og forplantet seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Skred i ...
... for kartlegging av områder potensielt utsatt for skred, da de viser de generelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle litt om hvor utsatt et område er for slike ...
... scenariet er at nevnte 2-3 mill. m3 går ut i ett skred. Det er også fare for at ytterlige deler av blokk A kan bli en del av ... finnes ingen numeriske metoder for å beregne slike skred. Ut fra geologiske strukturer, deformasjoner og bevegelser i fjellet - og ...
... 99.079 Det er utført undersøkelser av marine skred- og sedimentasjonsprosesser i utvalgte deler av Trondheimsleia og ... fra Gaulosen og Orkdalsfjorden, der det senest gikk et stort skred i 1930. I Korsfjorden blir sedimentene hovedsakelig avsatt som ... mellom Rørvik og Tautraryggen har det gått tallrike skred i senglasial og tidligere i holocen, og fjordbunnen er kraftig raviniert. ...
... Raymond 0800-3416 GEOS - Innsynkning/ersojon/skred leiromr. Østlandet 2011.003 Leire og andre løsmasser i strandsonen fortsetter ofte utenfor strandlinjen og skred som starter under havnivå kan potensielt forplante seg inn på land. I tillegg kan undersjøiske skred utløse flodbølger med ødeleggende virkning på land. Dette ...
... for kartlegging av områder portensielt utsatt for skred, da de viser de gerelle egenskapene til løsmassene, i tillegg til spor etter aktiv erosjon og tidligere skred. Kartene kan dermed fortelle noe om hvor utsatt et område kan være for ...
... De detaljerte kartene viser bl.a. spor etter tidligere skred. Skråninger er preget av skredløp ned mot bebyggelse, og avsetninger ... steder. Stratigrafien i gravegroper i dalbunnen tyder på at skred fra dalsiden har hatt lengre utløp enn det som kan spores ved vanlig ...
... Pierrick Krogh, Kaja 0800-3416 Administrasjon Skred 2016.035 Geofaredagen 2016 er en del av prosjektet SAK Geofare, som ...
... Derron, Marc-Henry 0800-3416 Mindre oppdrag skred 2008.062 Kvinesdal kommune ønsket å få gjennomført en utredning ... av NGU på 90-tallet viste at en kunne få til dels store skred i Fedafjorden, med skredvolum på 10 000 – 100 000 m3. Det ble estimert ...
Tønnesen, Jan Fredrik 0800-3416 Mindre oppdrag skred 2007.065 I forbindelse med kartlegging og undersøkelser av ...
... Lars H. Bargel, Terje H. 0800-3416 Mindre oppdrag skred 2005.088 Forkortet. Bergen kommune skal utføre en ROS-analyse der ...
... samt prosesser som virker på disse og som kan forårsake skred. Identifisering av tidligere skred og områder hvor det foregår aktiv erosjon er vektlagt. Resultatene ...
... strandforskyvning, elve- og bekkeerosjon og skred og andre massebevegelser. Til slutt omtales løsmassenes egnethet til ...
... er det registrert 6 rasgroper fra tidligere kvikkleire- skred. Rasgropene består av silt/leire under et topplag av elveavsatt sand. ...
... postglasiale forkastninger, landhevning, submarine skred, vulkaner, oppløft/erosjon og sedimentavleiring i det norske område. ...
... v/Regionalgeologien. IVestfjorddalen finner en alle typer skred, noe som gjør området velegnet for åvurdere arbeidsmetodikk som ...
... og skredavsetninger dominerer kartbildet. Et stort skred har startet fra den trange delen av Isfjorden og gått 9 km utover og ...
... fjordsida mot Aurland har det i lang tid vært problemer med skred og aktive bevegelser i fyllittområder. Dette inkluderer fjellskred, ...
... og det er registrert 16 sand- og grusforekomster, 1 ur-/skred- forekomst og 4 pukklokaliteter i kommunen. De fleste sand- og ...
... Det legges også vekt på at finne tegn påtidligere skred samt å gi en oversikt over de steder der det pågår aktiverosjon. De ... områdene der det finnes noen spor etter større skred og der det samtidig noeaktiv areosjon, er Nyland nedstrøms Kistefossen ...
... Oddbjørn 0800-3416 GEOS - Innsynkning/ersojon/skred leiromr. Østlandet 2005.073 I forbindelse med GEOS-prosjektet ... elvebunnet med spesiell fokus på erosjonsfenomener og skred. En rekke morfologiske elementer og sedimenter på elvebunnen er ...
... og digitalisert. De undersjøiske landformene inkluderer skred, kanaler, pockmarks, erosjonsgroper, fjell og spor etter menneskelig ...
... utbedring av grunnvannsbrønnene på Sørlandet vannverk. Skred et al. 1999 (NGU Rapport 98.156) Og Hansen (1999) beskriver vannkvalitet ...
... vegen og oppover avsetningene mot bart fjell i overkant av skred- avsetningene. Tolkningene viser at tykkelsen av skredavsetningen over ...
... grus. Det er registrert 15 sand- og grusforekomster og 1 ur/skred-forekomst. De fleste forekomstene er små og lite aktuelle for store ...
... er det påvist erosjonskanaler som tyder på massebevegelse/skred. Det er ikke funnet stabiliserende morenerygger eller fjellterskler i ...
... i området kan ha et komplisert bevegelsesmønster med flere skred og interne skjærsoner. Videre viser de at en kan ha flere separate ...
... Raymond S. 0800-3416 GEOS - Innsynkning/ersojon/skred leiromr. Østlandet 2007.058 I forbindelse med GEOS-prosjektet ...
... Hansen, Louise 0800-3416 GEOS - Innsynkning/ersojon/skred leiromr. Østlandet 2006.013 I forbindelse med GEOS-prosjektet ...
... strukturer som kan fungere som glidesoner for store skred her. Derfor foreslås det å etablere flere målepunkter med ulike ... bør gjøres for å få oversikt over mulige tidligere skred fra området ved Nordnesfjellet. For de andre stedene er bevegelsene ...
... ha blitt vurdert som et trygt område i forhold til flom og skred, og plasseringen gjør også at sporene har blitt bevart for ettertiden. ...

Sider

1 resultater i ansattsøket.
Ansattsøket baserer seg kun på tekstsøket, ikke på filtreringen.