62 resultater
Rapporten er en sammenstilling av betraktninger knyttet til verdifastsettelse av mineralforekomster. Bakgrunnen er at skattemyndighetene har begynt å interessere seg for fomuebeskatning av ulike typer mineralske råstoff. Denne internrapporten drøfter først og fremst verdifastsettelse knyttet til malm- og industrimineralforekomster, men spørsmålet mer også aktuelt når det gjelder byggeråstoff og naturstein.
En omfattende malmdatabase som dekker Skandinavia og deler av Russland er nå tilgjengelig på nett. - Et strategisk verktøy for leting etter og utvinning av mineralressurser, mener forskerne.
Rapporten tar for seg 11 forekomster beliggende langs Agjetjokka og Kautokeinoelven (kartblad Siebe) samt 2 forekomster beliggende nord for Kautokeino. Den ene av de to sist nevnte ligger ved Breibuktnes 4,5 km nord for kirkestedet (kartblad Kautokeino), den andre ligger ved Masijokka bru (kartblad Masi).
Noen av verdens største malm- og mineralforekomster ligger i arktiske strøk, og det pågår omfattende letevirksomhet innen dette området.
HATTFJELLDAL: De kartlegger berggrunnen og jakter på mineralforekomster. I flere uker i høst har geologer trålet Hattfjelldal. Her kan det finnes både kobber, sink, gull og nikkel.
Forskere fra NGU skal de neste tre årene gjennomføre et omfattende arbeid i Mosambik sørøst i Afrika. Geologene skal gjennomføre en rekognoserende kartlegging av berggrunnen og mineralforekomster i et område på størrelse med halve Norge.
Forskere fra NGU er nå i gang med et stort prosjekt i Mosambik. I løpet av de neste tre årene skal det gjennomføres en grov kartlegging av berggrunn og mineralforekomster i et område på størrelse med halve Norge.
Bestemmelse av total svovel (TS), total karbon (TC) og total organisk karbon (TOC) er viktig for en rekke sedimentologiske, geologiske og geokjemiske undersøkelser, særlig kartlegging av mineralforekomster og miljøstudier.
Rapporten gir en beskrivelse av arbeidet som er nedlagt i Nordland Mineral (NM) og resultatene av dette. NM var formelt aktivt i perioden 2003-2010 og ble finansiert av Nordland fylkeskommune (Nfk) og NGU på 50:50 basis. Hensikten med arbeidet var å øke informasjonen om mineralforekomster fylket som kunne skape idéer om mulig opptreden av mineralforekomster med potensial for industrialisering.
En ny rapport fra EU-kommisjonen viser at 62 prosent av det Europa trenger av mineraler for å sikre dagens industri, og for å kunne utvikle og produsere moderne høyteknologiske produkter og renere energi, nå leveres av Kina.
Rapporten beskriver programsystemet FORIBA for inntasting, korreksjon/ sletting, søking og utlisting av informasjon om malm og mineralforekomster som finnes i Bergarkivet ved NGU. Opplysninger som er registrert i databasen er: Bergdistriktnummer, forekomstens registreringsnummer, forekomstens navn, forekomst-type (element, mineral,bergart), rapportmengde, fylke, kommune, 50 000 kartblad, 250 000 kartblad.
I januar 1988 søkte NGU økonomisk støtte fra Nordland Fylkeskommune for etablering av en database for malm- og mineralforekomster i fylket. Begrunnelse for søknaden: - Ønske om en omfattende test og videreutvikling av databasen DAMAMI, ved koding og registrering av forekomster. - Innhente erfaringer om hvordan data bør kodes, og hva slags type data som bør kodes for de enkelte forekomster. - Nordland fylke har et bredt spektrum av ulike typer økonomisk utnyttbare malm- og mineralforekomster.
Elektromagnetiske data fra 800 kvadratkilometer i Mauken-området i indre Troms er nå klare for nedlastning. Samtidig publiserer NGU reprosesserte data fra de vestlige områdene av Finnmarksvidda.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på henvendelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag laget en rapport som omfatter utredningsområdet for den planlagte nasjonalparken i Sylane og Hyllingsdalen. Rapporten: - Beskriver verdifulle kvartærgeologiske forekomster, inkl.
Verdens første gruvedrift på havbunnen planlegges i Stillehavet. Papua Ny-Guinea skal utvinne en gull- og kobberressurs i Bismarck-havet.
... såvel som kvalitative mineralogiske variasjoner i en mineralforekomst, særlig gjelder dette variasjoner som er vanskelige å ...
Formålet med arbeidet var å komme med en uttalelse angående eventuelle økonomiske mineralforekomster i det aktuelle området, i forbindelse med grunnerverv. Befaring ble foretatt i profiler over det interessante området. De fleste blotninger av olivin/serpentin ble undersøkt. Det interessante området består av en olivin/serpentin-kropp av uregelmessig form i en granatførende biotittisk-amfibolittisk gneis. Opprinnelig dunitt er omvandlet og består i hovedsak av serpentin og noe talk.
Forskningsrådet fordeler i år én milliard kroner til forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. Norges geologiske undersøkelse deltar i ett av prosjektene som får støtte.
Nå foreligger de første geofysiske data fra programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN). Magnetiske data fra 800 kvadratkilometer i Mauken-området i indre Troms er tilgjengelig for nedlastning.
Nye geofysiske data fra programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) er snart klare for publisering. Elektromagnetiske data fra 800 kvadratkilometer i Mauken-området i indre Troms er tilgjengelig for nedlastning 10. august.
Den én milliard år gamle fjellkjeden sør i Skandinavia kan ha blitt til på en helt annen måte enn forskerne hittil har trodd. Ny gransking tyder på at en havbunnskorpe har sunket inn under Sør-Norge og skapt fjellene.
Skredrisiko i kystsonen og forurenset byjord er utfordringer i Troms fylke. Det går fram av NGUs rapportering etter seks års geologiske undersøkelser i fylket.
Metallene ”i bakken” i godt dokumenterte forekomster i Norge er verdsatt til 1388 milliarder kroner. Beregningene er basert på kjente metallforekomster av nasjonal betydning og knyttet til prisene på verdens metallbørser i april 2012.
Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd. Undersøkelsene som nå rapporteres er gjort i regi av Nordland Mineral fra noen få dager i felt i 2004, 2005 og 2007, samt undersøkelse av prøvene også etter mineralseparasjon. Resultatene er tidligere rapportert i form av notater som nå er satt sammen til denne rapporten.
Det er gjort undersøkelser i området Saksenvik-Setså i de områdene der det tidligere er brutt kvernstein. Noen få av de gamle kvernsteinsbruddene er registrert med koordinater og kort beskrevet. Bergarten som er brukt er granatglimmerskifer som fører både muskovitt og biotitt. Det er tatt ut kvernstein fra to geologiske enheter som er ganske like og som eventuelt kunne være en og samme geologiske enhet som er sammenfoldet.
Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert. Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein.
Rapporten gir resultatene av berggrunnskartleggingen i Misværdal pyroksenittmassiv og etterfølgende borkaksprøvetaking. Tidligere analyser hadde vist at de grovkornete vanligvis inneholder mer apatitt enn de finkornete. Berggrunnskartleggingen hadde definert 3 interessante soner av grovkornete pyroksenitter med bredder på 150-200 m og utstrekning langs strøket på mer enn 1000 m.
The Geological Survey of Norway (NGU) was contacted by Nordland Mineral (T. Vrålstad) in May 2010 to evaluate the potential of economic rare-earth-element (REE: Ce-Lu, Y) and Zr-mineralisations and related Be-, U-, Th-, (W-) mineralisations in Proterozoic basement windows and overlying Caledonian nappe complexes in central and northern Nordland between Mo i Rana in the south and Ofotfjorden in the north.
Eksisterende informasjon i form av diverse notater om undersøkelsene som er gjort av monzonitten ved Skutvik for bruk som bygningstein er samlet i en NGU-rapport slik at den er lett tilgjengelig. Dette er notater og mer uformelle rapporter som er skrevet i forbindelse med arbeider av NGU med delfinansiering av Salten Regionråd (Salten Mineral), Nordland Fylkeskommune (Nordland Mineral) og Hamarøy kommune.
Ideen om undersøkelse av granat som abrasiv ble framsatt på 1990-tallet i regi av Nordlandsprogrammet, senere gjennom Salten Mineral for undersøkelser i Salten i regi av Salten Regionråd, og deretter videreført i Nordland Mineral. Undersøkelsene i 2010 er gjort på Buviknakken som ble prioritert fra de innledende undersøkelsene. Granatene pa Buviknakken i Sørfold er idiomorfe med krystallstørrelse fra 5 cm til 2 mm.
Rapporten gir resultatene av en kvalitetstest av borkaksprøvetaking utført på apatitt-førende pyroksenitter i Misværdal pyroksenittmassiv i 2011 (Ihlen og Furuhaug 2012). Prøvetakingen utføres med en bensindrevet Pionjär slagbormaskin med et 90 cm langt bor som går igjennom en sylindrisk prøvebeholder hvor borkakset samles opp i et prøvekammer. Under boringen lekker det ut borkaks på fjelloverflaten rundt borhullsåpningen.
In this report results of the investigation of potential rare earth elements (REE) and Zr-, Be, U-, Th-, (W-) mineralisations in central and northern Nordland are presented. The investigated and sampled mineralisations were proposed in NGU report 2009.037 on the basis if existing reports and geochemical data sets.
Aldri før har NGU hatt så stor aktivitet i luften så sent på året. I midten av november driver mannskap på to helikoptre og tre fly fremdeles med innsamling av geofysiske data.
Leteselskaper i mineralbransjen pakker sammen. Økonomisk uro på verdensmarkedet tapper selskapene for penger. – Kartlegging er viktigere enn noen gang, mener NGU.
NGU har sjekket tyngden over mor Norge. Vi vil veie mest på Sørøya i Finnmark, der tyngdekraften er høyest og minst på Gaustadtoppen i Telemark, der den er lavest.
I Dagens Næringsliv 1. november var det en artikkel med overskriften "Når det er tomt her - er verden ille ute".
Regjeringens bevilgning til NGUs mineralleting, ble kuttet med 5 millioner kroner tidligere i år. Det kuttet blir opprettholdt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016.
International Continental Scientific Drilling Program (ICDP) kan i år feire 20 års suksess med et 40-talls vellykkede vitenskapelige boreprosjekter på fem kontinenter.
Ellen M. O. Sigmond har drevet geologiske undersøkelser og laget bergrunnskart i over 40 år. Nå har NGU-forskeren utarbeidet fire nye kartblad. - Arbeidet er like spennende som å løse kriminalgåter, sier hun.
Den norske bergindustrien omsatte i fjor mineralske råstoffer for 12,9 milliarder kroner. Cirka 54 prosent av produksjonen endte utenlands, viser ferske tall fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Direktoratet for mineralforvaltning (DMF).

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.