56 resultater
Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i ...
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Marin - geofoto ...

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Marin - geokjemi ...

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Marin - ankringsforhold ...
Marin - gravbarhet ...

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Marin -Landformer på havbunnen ...
Marin Seismikk og prøver ...
... med multicorer. Multicorer er MAREANOs viktigste utstyr for prøvetaking av bunnsedimenter til analyse av organiske miljøgifter, metaller ... fra havbunnen. Alle gir viktig informasjon om havbunnen. Prøvetaking på MAREANO-tokt - sedimenter og redskap ...
... med multicorer. Multicorer er MAREANOs viktigste utstyr for prøvetaking av bunnsedimenter til analyse av organiske miljøgifter, metaller ... fra havbunnen. Alle gir viktig informasjon om havbunnen. Prøvetaking på MAREANO-tokt - sedimenter og redskap ...
NGUs maringeologiske temakart er samla og gjort tilgjengeleg på ein og same stad. Du finn dei no i same innpakking som NGUs andre kartinnsyn.
En serie med nye, høyoppløselige kart over sjøbunnen på Søre Sunnmøre er nå tilgjengelige. Kartene gir en detaljert framstilling av bunntype og terrengvariasjon over 800 km2 av sjøbunnen i kommunene Hareid, Ulstein, Herøy, Sande og Vanylven.
... Møller i Herøy kommune. Ved hjelp av video, ekkolodd, prøvetaking og detaljerte djupnedata frå Kartverket, er det teikna ...
Geologisk kartlegging av havbunnen og framstilling av marine grunnkart til offentlig bruk er en viktig del av NGUs virksomhet.
... å stimulere aktivitet og nyutvikling innenfor maritim og marin industri har fokus i Europa. I Norge har vi hittil vært mest opptatt av ... godt samarbeid mellom industrien og institusjoner som driver marin datainnsamling. Samarbeidet er nødvendig for å sikre veksten innen blå ...
... og karttjenestene. Standardiserte data - Marin forskning er tverrfaglig, og EMODNET Geology har klart å samle og ...
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
FLORØ: Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet detaljerte kart fra sjøbunnen i fire kommuner i Sogn og Fjordane. Kartene er ment å styrke forvaltningen av de kystnære områdene.
... ved hjelp av multistråleekkolodd (EM2040), prøvetaking av bunnsedimentene med hjelp av grabb, gravitasjonsprøvetaker og ...
... dominerende strømretning. Vi har også gjennomført prøvetaking for kjemiske analyser av sedimenter. Prøvetakingen ble meget ... mellom Nordkapp og Sørkapp. En forutsetning for vellykket prøvetaking er at det er mye finkornige sedimenter - slam eller sandholdig ...
... ved å  sammenstille og modellere resultatene av NGUs prøvetaking med dybde-, bølge- og strømforhold. NØYAKTIG: ...
... For eksempel planlegging av kartlegging, utstyr for prøvetaking av havbunnen, eller kartlegging av landformer, forteller forskerne ...
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
... laget kan være finkornede sedimenter godt egnet seg for prøvetaking til geokjemisk analyse. Referanse : Jakobsson, M., ...
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.
Astafjordene i Sør-Troms skal bli et av de best dokumenterte kystområdene i landet. Målet er en bærekraftig næringsutvikling i fiske, havbruk, turisme og friluftsliv.
... grep. Les blogginnlegget her Nytt redskap for prøvetaking Den er liten, men god. Minigrabben vi tester ut på det ... bredekte øyene ligger Kvitøyrenna, en nord-sør gående marin dal full av overraskelser. Den får dere høre mer om etterhvert. Hit ...
I en ny studie viser forskere fra Norge og Storbritannia at den arktiske sjøisen for 20.000 år siden dekket et areal dobbelt så stort som den gjør i dag. Likevel var det en smal isfri oase med marint liv mellom de isdekkede kontinentene og havet.
... er dekket med grus eller stein passer eksempelvis ikke til prøvetaking (se B på bildet under). I enkelte tilfeller når sedimentet ... Disse kuttes opp i en cm tykke skiver om bord rett etter prøvetaking, skivene pakkes hver for seg og fryses ned. De holdes så frosne ...
... mens det er færre partikler i Varangerfjorden. – Marin forsøpling er et raskt økende miljøproblem over hele verden. ... på tvers av landegrenser. FNs globale kampanje mot marin forsøpling, "Clean Seas", bidrar til å spre informasjon om kildene og ...
Et nytt kart, Biotoper i Barentshavet, er nå publisert på www.ngu.no og www.mareano.no.
Havet mottar mange miljøgifter, som lagres i bunnsedimentene. Forurensede sedimenter kan være en kilde til spredning av forurensning i fjordene, og føre til opptak av miljøgifter i levende organismer.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.