69 resultater
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Høyden ... hele dalføret og er basert på flere MG-verdier i regionen. Marin leire finnes generelt ikke i de skraverte områdene over MG. I det ...
Marin grense ...
Løsmasser og marin grense ...
Marin grense og mulighet for marin leire (Kvartærgeologi) ...
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Her finner du mobilversjonen av ...
... av havet i et område etter istiden kalles den marine grense (MG), men høydenivået er forskjellig i ulike deler av landet. Høyeste ... kvikkleireskred er derfor alminnelig i områder under marin grense og hendelsene er en naturlig del av den langsiktige ... Utbredelse og historiske hendelser I Norge har marin leire størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men er også ...
NGU leverer kart over en rekke marine tema. Fokus er på geologiske bunnforhold, men kartene finnes i flere formater og med brukergrensesnitt tilpasset ulike brukergrupper.
Marin landskapskartlegging går ut på å beskrive de store trekkene i ...
På sjøbunnen finnes mange forskjellige landformer, og de fleste av disse er skapt av geologiske prosesser. Landformene avslører blant annet hvordan havbunnen er dannet og hvilke sedimentasjonsprosesser som virker der i dag.
Marin - geofoto ...

Karttjenesten viser en rekke tematiske kartlag utledet av detaljert basiskunnskap om havbunnen: dybde og sedimenter. Følgende avledete tema er visualisert; bratte skråninger og flat fjordbunn (helning), ankringsforhold, gravbarhet, bunnfellingsområder. En betingelse for å utarbeide marine grunnkart er at det er gjennomført detaljert kartlegging av havbunnen i området.

Karttjenesten viser en inndeling av havområdene i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Klassifiseringen er basert på batymetri med 50 meters oppløsning og er blant annet en del av grunnlaget for naturtypekartleggingen. Formålet med tjenesten er å kunne visualisere undersjøiske landskap på en måte som enkelt formidler kunnskap om norske kyst- og havområder til forvaltning, industri og forskning. Hovedfokus er rettet mot å formidle de nyeste kartleggings- og forskningsresultatene fra Mareano-programmet, der Marine landskap inngår som en del av naturtypekartlegging.

Karttjenesten viser undersjøiske landformer relatert til skredhendelser på havbunnen samt naturfenomener som kan forårsake ustabilitet i havbunnen og dermed utgjøre fare for undersjøiske installasjoner og/eller utsatte kystområder.

Datasettet er en tolkning av dagens sedimentasjonsmiljø på havbunnen, og viser hvilke prosesser som virker på og nær havbunnen når det gjelder avsetning, transport og utvasking av sedimenter. Datasettet dekker havområdene kartlagt av MAREANO. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1:500 000.

Karttjenesten viser en rekke landskapsformer på havbunnen. Tolkningen er basert på detaljerte dybdedata, samt bunnreflektivitetsdata og sedimentprøver.

Marin - geokjemi ...

Karttjenesten viser utbredelsen av marine biotoper, samt skjellsandforekomster og israndavsetninger i fjorder og kystnære områder. Inndeling av biotoper er utviklet i et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse og er basert på en rekke geologiske og biologiske parametre på havbunnen. MAREANO leverer flatedekkende kart over biotoper på økosystem- og landskapsnivå basert på visuell inspeksjon (video), kartlegging av miljøforhold (prøvetaking) og tolking av data innsamlet med flerstråle-ekkolodd. Utbredelsen av skjellsand i kystnære områder viser forekomster basert på både kartlegging og modellering, og er et resultat av samarbeidet mellom NGU og NIVA. Modellerte skjellsandområder er utarbeidet i regi av Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold, som styres av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Israndavsetninger i sjøen representerer en spesiell naturtype med variert dyre- og planteliv, og er derfor blitt detaljert kartlagt av NGU i samarbeid med Miljødirektoratet.

Marin - ankringsforhold ...
Marin - gravbarhet ...

Datasettet viser en inndeling av havbunnen i ulike marine landskap, definert som større geografiske områder med enhetlig visuelt preg. Marin landskapskartlegging går ut på å vise de store trekkene i topografien på havbunnen. Klassifiseringen bygger på Naturtyper i Norge (NiN). Datagrunnlaget for tolkningen er batymetridata med 50-500 m oppløsning som gjør at detaljeringsgrad på dataene varierer fra sted til sted. Detaljnivået på datasettet tilsier bruk i kartmålestokk 1:100 000 - 1: 4 000 000.

... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Marin leire, herunder kvikkleire, ...
Denne løsmassetypen finnes kun under marin grense (MG) og vises med mellomblå farge på kvartærgeologisk kart der den ... følgende: Hav- og fjordavsetninger finnes ofte under marin strandavsetning, elveavsetning og torv/myr. I tillegg finnes de også ...

Karttjenesten viser utbredelsen av ulike sedimenter klassifisert etter kornstørrelse og dannelsesmåte, samt dagens sedimentasjonsmiljø og prosesser på havbunnen; Inkludert i karttjenesten er også bunntyper fra sjømåling og sediment mektighet. Bunnreflektivitetsdata fra målinger med flerstråleekkolodd og 3D-seismikk gir informasjon om bunnens beskaffenhet (hardere eller mykere bunn). I tillegg viser karttjenesten navn på de største banker, dyp og sjøområder som ofte nevnes i forbindelse med marin kartlegging.

Saltstraumen i Nordland er definert som verdens sterkeste tidevannsstrøm, og er derfor vurdert som et unikt kystareal med høy verneverdi. Med bakgrunn i etablering av Saltstraumen marine verneområde har Fylkesmannen i Nordland og NGU inngått en offentlig - offentlig samarbeidsavtale om utføring av prosjektet "Kartlegging av Saltstraumen marine verneområde". NGU har gjort maringeologisk kartlegging i verneområdet og utarbeidet marine grunnkart.
Marin grense (MG) presenteres på nett som punkter (MG-registreringer), linjer ... ned av brukerne. Arealer under MG med lite eller ingen marin påvirkning er også vist (enkelte dalfører). MG kan, sammen med ...
Airborne and ground geophysical surveys were performed at Byneset, Trondheim in Autumn 2013. On 1st January, 2012 a landslide occurred in the centre of the area. Main aim for these surveys was to see usefulness of Frequency-domain Helicopter-borne ElectroMagnetic (FHEM) data in mapping of the clay ayers/marine sediments and cross-check it with 2D resistivity and refraction seismic. The survey area was also visually inspected to detect exposed or very shallow bedrock.
... som inkluderer kartlegging av marine avsetninger, herunder marin leire og andre relaterte emner (andre avsetningstyper, marin grense, skredgroper med mer). De kvartærgeologiske kart og kart over marin ...
Skjellsand består av delvis nedbrutte kalkskall fra skjell og andre marine organismer. De viktigste organismene i dannelsen av skjellsand er skjell, rur, kråkeboller, snegler og kalkalger.
Maringeologi skal gjennom kartleggjing og studiar i norske kyst- og havområde medverka til den overordna nasjonale målsetjinga om eit reint og rikt hav, og medverka til å sikra at marine og geologiske ressursar forvaltast på ein god og forsvarleg måt
... disse kart som pdf. Kartapplikasjonen  «Løsmasser og marin grense» er tilgjengelig via NGUs nettsider og viser digitale løsmassedata for ...
... andre typer av sensitiv leire) dannes i Norge i områder med marin leire, det vil si leire som opprinnelig er avsatt i saltvann og på grunn ... og derfor kvikkleire, begrenses til arealer under marin grense. Tilsvarende forekomster av leire og kvikkleire er alminnelig kjent i ...
... dagens havnivå, helt opp mot 221 moh, men høyeste marine grense varierer betydelig langs kysten. Les mer om løsmassenes ...
... tykt. Hvis det aktuelle området ligger under tidligere marin grense i topografien (marin grense viser hvor strandlinjen gikk før ...
... 1:50.000. En ny karttjeneste i 2013 er Marin grense (MG), med nyttig informasjon for eksempel innen offentlig planarbeid. ...
... database for grunnundersøkelser 2017 Marin grense og marin leire Kortreiste byggeråstoffer Framtidas ...
... Landskap er berggrunn og løsmasser og øvre marine grense i tillegg til grunnkartet fra Kartverket som alltid er slått på. Under ...
... finnes det mange tilsvarende eksempler: Under øvre marin grense i Norge (ca 140-200 moh, avhengig av hvor i landet man er), er det store ...
Sedimentenes sammensetning, hvilke former de danner, og hvordan de ligger i landskapet forteller oss hvilke prosesser som har vært med og dannet havbunnen slik den framstår i dag.
... bygd opp av breelvmateriale. Deltaene er ofte bygd opp til marin grense. Breelvmateriale : Løsmasser som er transportert og avsatt av ...
Geologisk informasjon om havbunnen er viktig både for fiskeri- og havbruksnæringen. Dataene benyttes både til å unngå miljøødeleggelser og til å øke produktiviteten.

Sider

Fant ingen ansatte som matchet søket.