25 resultater
Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. ... hele dalføret og er basert på flere MG-verdier i regionen. Marin leire finnes generelt ikke i de skraverte områdene over MG. I det ... til å vise områder der det potensielt kan finnes marin leire, se nærmere beskrivelse herunder. Foto: Louise Hansen ...
Marin grense ...
Marin grense og mulighet for marin leire (Kvartærgeologi) ...
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Her finner du mobilversjonen av karttjensten. Velg ... hovedmenyen til høyre, deretter “Temakart” og deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Finkornige marine ...
Løsmasser og marin grense ...
- Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. ... undersøkelse (NGU). Den stiplede linjen viser marin grense, her fra samme sted som bildet over, Høgmælen. Marin leire og kvikkleire Forskerne fastslår at det er viktig å kjenne ...
Type 1: Svært stor-polygoner som vises over marin grense Type 2: Mer om usikkerhet i det kvartærgeologiske grunnlaget ... Type 3: Polygoner med tykke toppdekker som krysser marin grense Type 4: Kvartærgeologiske detaljkart er ennå ikke inkludert ...
... kan du gå direkte til karttjenesten. Velg "Kart", deretter "Marin grense og mulighet for marin leire". Marin leire, herunder kvikkleire, får mye oppmerksomhet, ...
... de forskjellige bergartene har ulik motstandsdyktighet mot erosjon, kan vi i dag ofte se motstandsdyktige bergarter i de høyeste ... Et landskap i Lyngen, Troms, preget av glasial erosjon, skred- og frostprosesser. Kanskje er viddene en rest fra et kupert ...
Marin leire ble opprinnelig avsatt på sjøbunnen under og etter siste istid. ... og et skred kan utløses . Hvis vi skal finne marin leire eller kvikkleire, må man være under det vi kaller marin grense ... grunnforhold (boringer), spor etter skred, raviner og erosjon. En god del leirområder i Norge er vurdert i forhold til dette, men ...
... er dannet ved nedbrytning av fjellene gjennom forvitring, erosjon og skråningsprosesser i løpet av, og i tiden etter, de store ...
... (NCC rapport 2/2015), at vi kan forvente både økt nedbør, erosjon, skred og flom som i mange henseende vil påvirke landbruket negativt ...
... ble tappet skjedde dette trolig hurtig, og det var kraftig erosjon helt ned til fjellet. Strandlinjer fra sjøen ble dannet blant annet i ...
... syner summen av dei to - eit fall i relativt havnivå frå marin grense ned til nåtidas havoverflate. Figur: Harald Sveian, NGU. ... Dei finkorna marine avsettingane er også utsette for erosjon, utglidingar og i nokre tilfelle kvikkleireskred. Se NGUs ...
... weichsel (ca. 117 000 – 11 700 år sidan). Isbreanes erosjon under siste og tidlegare istider har grave ut dalar, forma unike ... dalar og alpine landskap. Terrengformene kan vera danna ved erosjon og modifisering av berggrunn eller sediment i det opphavlege ...
... disse kart som pdf. Kartapplikasjonen  «Løsmasser og marin grense» er tilgjengelig via NGUs nettsider og viser digitale ... og avledede kartprodukter. Karttjenesten « Marin grense » og det avledete kartproduktet «Mulighet for marin leire» ...
... 2020 er temaet «Geologi i kystsonen», med fokus på marin kartlegging, mineralressurser og utbygging/arealplanlegging. ...
... og pukk Magnetisk kart Marin grense Havnivået for 12.000 år siden ... type stein er det der du bor? 2. Se på kartet for marin grense "Hvor høyt sto havet i Trondheim etter siste istid”. ...
Vekst og velstand, klimaendringer og bærekraft i det grønne skiftet var stikkord for NGU-dagens siste del tirsdag.
I Alaska rykker nå Hubbardbreen fram gjennom Disenchantmentbukta. Fortsetter framrykket, vil isbreen om relativt kort tid stenge utløpet for Russellfjorden slik at denne blir omgjort til en ferskvannssjø.
Ny forskning bryter med klassisk vindteori. Lenge har vi trodd at store sanddyner i innlandet var skapt av vind, men nå viser det seg at de må være dannet under katastrofale tapninger av bredemte innsjøer ved slutten av siste istid.
Klimaet på jorden har variert og årsakene til dette er komplekse. Spesielt de siste 2-3 millionene år har det vært store klimasvingninger på jorden der det har vært skifte mellom istider og mellomistider.
... sier professor Martin Ludvigsen fra Institutt for marin teknikk ved NTNU. Han var med i gruppen som sammen med NGU kartla ...
... av strandlina sitt fall gjennom nesten 12.000 år – frå marin grense på over 80 m og ned til dagens havnivå. Detaljar i utviklinga ...
... sier professor Martin Ludvigsen fra Institutt for marin teknikk ved NTNU. Eiliv Larsen vurderer om denne blokken som ...
Fant ingen ansatte som matchet søket.