121 resultater
Brev: 4525/70G Fjørtoft: Innfangingsgrøfter anbefales bygget på vrstsiden av øya i området ved skolens brønn, dessuten noe lenger øst. To fjellboringer ble anvist. Lepsøy: For liten tid hindret muligheten for å gi konkrete råd.
Brev: 3574/70G Bergarten er serisitt-kvartsitt med tynne glimmersoner. Boring anbefalt skrått 70o N135 mot SØ fra gravet brønn mot knusningssone. (Denne boringen ga mye vann, men det var blakket av svelleire-montmorillonit, og ubrukelig uten behandling).
Brev 3595/70G Tre boringer ble anvist i granittisk skivegneis for å dekke vannbehovet på omlag 500 l/t. Tidligere borebrønn fører noe klorid ved hard belastning. De anviste boringene er rangert, bl.a. med sjansen for inntrengning av sjøvann.
Brev: 4486/70G I knusningssone på tvers av strøkretningen i finlaminert vekslende mørk og lys grå gneis, ble det anvist loddrett boring for å dekke vannbehovet på 5m³/døgn.
Brev: 2327/70G Hotellets vannbehov er oppgitt til 1000 l/t. Dette ble ansett mulig å skaffe ved to fjellboringer. To boresteder i gneisen ble anvist, med boreretning N230 mot SV i vinkel 60 med horisontalen mot sprekkesystem.
Brev: 2394/70G Vannforsyning til to husholdninger er anbefaløt løst ved boring i fjell. Boreanvisning og boreplass er angitt,
Brev: 3910/70G En er interessert i vannmengder på 0.5 m³/min. og mer for å bli satt i stand til å utsette en (kostbar) tilkopling til Ålesunds vannverk. Her ble anbefalt grunnundersøkelser på tre steder i løsmasser.
Brev: 3771/70G Bergarten er over det hele gneis av mer eller mindre massiv karakter, og av varierende sammensetning. Vannforsyningen ble anbefalt løst ved fjellboring hos fire oppsittere langs vegen, og boringer ble anvist.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten.
Oppgaven gikk ut på undersøke de ingeniørgeologiske forhold ved aktuelle damsteder for det prosjekterte Ulla-Førre Kraftanlegg. Følgende damsteder ble undersøkt: 1. Øvre Storevatn. 2. Gautevatn. 3. Førrevatn. 4. Førreskaret (sperredam). 5. Holevatn. 6. Oddatjern. 7. Napaskar. Rapporten har som bilag 13 kart over dagfjell, sprekker og svakhetssoner. Dessuten har rapporten 6 sprekkeroser og 32 fotografier som bilag.
Det var ønsket grunnvann til en planlagt utbygging for ca. 200 - 300 leiligheter. Steder for prøveboring av brønner i fjell ble tatt ut.
Vannverket forsynes fra en borebrønn, men de må ha mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Brev: 2881/70G Vannbehovet på 20-30 m³/time gjør fjellboring uaktuell som vannkilde. Deltaet som meieriet ligger på kan kansje være egnet. Dette vil grunnundersøkelser kunne gi svar på. Inntak direkte på dypet i Selbusjøen er en tredje og kansje mest hensiktsmessige løsning på kildespørsmålet.
Brev: 3443/70G Tranøy: Relieffet er lavt og bergarten, en grovkornet granitt, er massiv og lite oppsprukket. Det finnes ikke interessante løsmasser. 6000 l/t er derfor vanskelig å skaffe fra grunnvann. 3 boreplasser ble anvist. Trollvatn: tilrådes brukt som vannkilde, etter utbedring av dam. Tranøy fyr: Fjellboring frarådes pga. ugunstig(e) bergart og terrengforhold. Det tilrådes graving av brønner på anviste steder, eventuelt tilkopling til eventuell felles vannforsyning for området.i
Brev: 3048/70G Bergarten i hele området er gunstig oppsprukket kalkstein som må forventes å gi store mengder vann til borehull i fjell. Borested ble anvist. Brønn bør prøvepumpes lenge før sikkert tilsig kan konstateres. Vannet bli hardt. Forurensninger i området må kontrolleres.
Brev: 3381/70G Bergarten er grønnstein og kvartskeratofyr som synes alminnelig brukbart utviklet med tanke på vannmengder til borehull. Borested ble anvist.
Brev: 2995/70G Bergarten er en relativt tett og massiv grønnstein, moderat til dårlig som vanngiver. Borested ble anvist.
Det var ønsket å få vurdert muligheten for grunnvannsforsyning til et planlagt boligfelt. Råd om brønnboring i fjell ble gitt.
Det var ønsket vann til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med undersøkelser etter industrielle mineraler og bygningsstein i Finnmark fylke ble det foretatt prøvetaking av fast fjell og løsavleiringer til vegtilslagsmateriale. Fra før hadde man svært få data av tilslagsmateriale innen fylket. Vegvesenet har hittil ikke benyttet nedknust fast fjell som tilslagsmateriale, men med den utbygging som forestår i årene fremover må de basere seg på det. Prøvetakingen ble basert på fast fjell til faste vegdekker (19 prøver).
Undersøkelsen gjaldt grunnforholdene ved 2 bruprosjekter for kystriksveien i Nordland. I Kjellingsundet ble det registrert løsmassemektigheter på opp til ca. 70 m.
Det var ønsket vann til et gårdsbruk. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Undersøkelsen er et oppdrag for Stavanger Staal. 32 prøver av bekkesedimenter ble tatt langs vei i Ballangen. 275 prøver av bekkesedimenter ble tatt med 100 meters mellomrom langs bekkene i Bruvannsfeltet (15 km2) og i et felt med glimmerskifer lenger øst (3 km2). Prøvene ble analysert på Ni, Cu, Co, Cr, Mn og Fe. Det ble oppnådd anomalier på kjente forekomster og i områder uten kjent mineralisering.
Vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning fra løsmasser til boligfelt, Storsjøen.
Fjellets beliggenhet skulle fastlegges langs en prosjektert hoppbakke. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Løsmassenes mektighet viste seg å være ganske store, største mektighet ca. 20 meter.
Arbeidet i marken ble utført av Rolf Ingdahl, men det er ikke skrevet noen rapport over målingene. Kleberstein og serpentin fører litt magnetitt, og man ville undersøke muligheten for å påvise kleberstein ved hjelp av magnetisk kartlegging. I NGU's rapportarkiv finnes et hefte hvor det er samlet det viktigste materialet fra målingene, bl.a. en geologisk rapport av Egil Sæther.
Oppdraget omfattet befaring med prøvetaking av fast fjell for tilslagsmateriale samt etterfølgende analysearbeid ved laboratoriet. Det ble i alt tatt 38 prøver for mekanisk styrke.
Mulighetene for grunnvannsforsyning ble vurdert for 5 forskjellige områder i kommunen. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med prosjekteringen av Trollheim Kraftanlegg har NGU utført geologiske, fotogeologiske og seismiske undersøkelser samt diamantboringer. Rapporter innenfor det aktuelle området er: NGU Rapport nr. 603 A, 603 B og 603 C. Foreliggende rapport meddeler resultater fra undersøkelser i østre del (Gråsjø-Breiskaret, 4.2km) av tunnelen mellom Gråsjø og Vindøla. Rapporten har et stort antall bilag.
Etter oppdrag fra A/S Folldal Verk utførte NGU sommeren 1970 geokjemiske bekkesedimentundersøkelser i et ca. 200 km2 stort område nordøst for Askvoll. Prøvene ble analysert på syreløselig Cu, Ni, Zn, Pb og lettløselig Cu. Rapporten beskriver gjennomføringen og de geokjemiske resultatene av under- søkelsene.
Løsmasse kartlegging av traseer for framtidige veier i Eide kommune.
Vurdering grunnvannsforsyning Sagvollgrenda.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1969 ble det utført geologisk kartlegging på kartbladene Jordet, S.Osen, Julussa og N.Osen. Det foreligger en preliminær rapport datert 22.07.69 med fire fargelagte kart og en "COMPLEMENTAL REPORT" datert april 1970. Begge er tatt med i denn rapporten 893 B. Fire geologiske kart følger med som seperate bilag.
Befaringen er utført av statsgeolog Øyvind Gvein den 1/6-1970, i oppdrag for herr Bjarne Vangsmo v/advokat Giørtz. Feltet ønskes belyst i anledning veibygging over forekomsten. Etter befaring, prøvetaking og bearbeiding kom man fram til følgende: Ved den prosjekterte vei over gården Ytre Holen vil en kalksteinssone av ca. 200 m lengde og 16 m mektighet bli berørt. Kalksteinen er uren (CaCO3-innhold på i gjennomsnitt 90.40%) og har derfor begrensete anvendel- sesmuligheter.
Etter et oppdrag fra NTNF's Kontinentalsokkelkontor ble det målt magnetisk fra fly over Svalbard og tilstøtende havområder. Rapporten inneholder H. Håbrekkes notat om utførelsen og en reiserapport fra NTNFK' deltakere, Hans Erik Fritzner og Ingebret Gausland. Bearbeidelse og resultater er beskrevet i rapport 1072 og i Åm, K., 1975: Magnetic profiling over Svalbard and sur- rounding shelf areas. Norsk Polarinstitutt Årbok 1973, 87-100.
Siktemålene med undersøkelsen var: 1) Gi en grov oversikt over bergartene innen området. 2) Ut fra pkt. 1 avgjøre om en videreundersøkelse burde foretas ved kjerne- boring, eller om en skulle følge den tradisjonelle linje med småsprengninger. Innenfor Treschow-Fritzøes eiendommer i Brunlanes er det sannsynlig at det kan anlegges drift på bygningsstein i den sydlige del av området vest for Hallevann. Bergarten her er en lys larvikitt med noe fargespill.
Det var ønsket tilleggsboringer til vannverket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Vurdering av mulige skader på grunnvannsbrønn p.g.a. anleggelse av ny parsell av E-6.
Et utvalg av internasjonale standarder ble sluttet opp med lithium metaborat og lantanoksyd i grafittdigel ved 1 100 grader C. Smelten ble løst i 3 % konsentrert salpetersyre i vann, v/v. Konsentrasjonene av SiO2, Al2O3, Fe2O3, CaO, MgO, NiO Cr2O3 ble bestemt ved atomabsorbasjon.

Sider