Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

524 resultater
Os kommune har prioritert fire områder hvor muligheter for grunnvanns- forsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. I rapporten klassifiserres mulighetene for grunnvannsforsyning til de priori- terte områdene i god , mulig og dårlig. Od kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennom- gang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
Det er utført georadarundersøkelser ved 6 lokaliteter i Haustdalen i Alvdal kommune. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRA-prosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Etter henvendelse fra Rescon Mapei AS i Nord-Odal for vurdering av lokale sandforekomster for bruk i bedriftens produkter, har NGU utført undersøkelser av 5 forekomster. 7 Slettholen, 10 Snekkermoen, 12 Moajordet, 15 Knapper og 16 Prærien i Nord-Odal er vurdert og prøvetatt. Det er utført kornfordelingsanalyser av materiale fra alle forekomstene og analyser av alkalireaktivitet fra tre.
I forbindelse med detaljkartlegging av Bubakk klebersteinsforekomst er det utført geofysiske bakkemålinger i form av georadarmålinger og magnetiske målinger over forekomstens utgående og dens umiddelbare nærhet. I tillegg er det foretatt georadarmålinger over en skrottipp dør for forekomsten. Det er også utført laboratoriemålinger av magnetisk susceptibilitet på 42 bergartsprøver fra området.
For Asplan Viak AS er det utført georadarmålinger ved Ringnes Imsdals tapperi i Imsdalen, Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Hensikten med målingene var å undersøke avsetningstype og dyp til fjell i området ved grunnvannsuttaket. Av spesiell interesse var det å få vurdert hvorvidt grunnvannsforekomsten får infiltrert vann fra elva Imsa som renner nær uttaksområdet og deretter foreslå områder for videre undersøkelser i form av boringer.
Brev: 4903/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved fjellboring. Fare for alunskifer.
Brev: 4615/70G Vannbehovet i år 2010 er beregnet til 200 l/min. innebærer at grunnvann fra fjell er utelukket. Tosteder ble vurdert m.h.p. grunnvann fra løsmasser, avsetning vest for Åsen, og Kveita ved elva Vangrøften nord for Tuveng. Førstnevnte avsetning er alt for liten. Sistnevnte sted kan kansje ha mulig- heter. Målinger av kildehorisont her ble anvist. Neste skritt: grunnunder- søkelser
Det er utført georadarundersøkelser i en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Grue, Våler of Åsnes. Undersøkelsene inngår som forstudier i forbindelse med en hovedfagsoppgave ved Geologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Formålet med målingene var å kartlegge mektighet og sammensetning av løsmasser over grunnvannsspeil. Arbeidet inngår i det tverrinstitusjonelle HYDRAprosjektet som har som målsetning å belyse løsmassenes og grunnvannets flomdempende virkning.
Detailed mapping of a syn-orogenic intrusion and the surrounding rocks provides supporting evidence in favour of a recent re-interpretation of the stratigraphy of the Trondheim Nappe Complex (Sturt et.al.1994) The Tron intrusion lies within rocks of the Hummelfjell group. The preservation of folds within recry- stallised hornfels close to the intrusion confirms the presence of an old tectono-metamorphic event in these rocks.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Forkortet sammendrag. Det er foretatt en samordnet geologisk, geofysisk og arkeologisk undersøkelse av Bubakk klebersteinsbrudd ved Gråhøa på Kvikne. Undersøkelsene har som mål å utarbeide en plan for gjenopptakelse av Nidaros Domkirkes Restaurerings- arbeiders uttak av stein til restaurering av Nidarosdomen,som samtidig ivaretar verneinteressene knyttet til spor etter grytedrift fra før-romersk jernalder.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løs- masser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åsnes kommune og omfatter 9 profiler med samlet lengde 2,35 km.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Bruk av varmepumper basert på opp-pumpet grunnvann til varme- og kjøleformål er lite brukt i Norge. I samarbeid med NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har NGU (Norges geologiske undersøkelse) laget et kart over grunnvarmepotensialet i løsmasser i Elverum. Kartet er laget på bakgrunn av eksisterende data som kvartærgeologisk kartlegging, geofysiske målinger, grunnvannsundersøkelser og resultater fra HYDRA-samarbeidet (forskningsprogram om flom initiert av NVE i 1995).
Forkortet sammendrag. I samarbeid med Våler kommune har NGU utført georadarmålinger i området rundt grunnvannsbrønnene for Braskereidfoss vannverk. Hovedområdet er begrenset til maksimum 500 m fra brønnene, men i tillegg er det målt et 1 km langt profil 750-1000 m nordafor. Målingene omfatter totalt 12 profiler med samlet lengde vel 4 km. Formålet var å kartlegge løsmassefordelingen og grunnvannsforholdene for å få et bredere grunnlag for vurdering av sikringssoner rundt brønnene.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i kommunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til målingene i Åmot kommune og omfatter 7 profiler med samlet lengde nær 2,2 km.
NGU har i samarbeid med UiB høsten 1996 utført georadarmålinger på en del flomutsatte områder nær Glåma i komunene Åmot, Elverum og Åsnes. Formålet med målingene var å kartlegge lagdeling, mektighet og sammensetning av løsmasser langs vassdraget, og å se på variasjoner i sammensetning både lokalt og mellom de ulike områdene. Denne rapporten er begrenset til mål- ingene i Elverum og omfatter 17 profiler med samlet lengde vel 6,1 km.
Tre hyttefelt var planlagt, og det var ønsket grunnvannsforsyning og avløps- infiltrasjon i grunnen. Boreplassen i fjell ble tatt ut, og steder for infiltrasjon av avløpsvann ble anvist.
Brev: 2284/70G Vannforsyningen til 10-15 boliger anbefales løst ved brønn i løsmasser i Sevillas delta.
Brev: 2366/70G Vannforsynning til 11-16 husstander (800 liter pr. time) anbefales løst ved fjellboring (ev.) Anbefaling om boresteder er angitt.
Brev: 2396/70G Vannforsyning til 700-800 personer i Hernes anses mulig å løse ved grunnvann, ved å bore 10-15 hull i fjell i åsen nord for grenda.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Ved utvelgelse av anomalien er det lagt vekt på: Bly-innholdet i prøven og naboprøvene, Fe- og Mn-innholdet i prøven (e), bekkens størrelse og geologisk bosetting.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1971 er det foretatt geologisk kartlegging i Galåfeltet. I feltet er det få blotninger og mangel på gode profiler gjør det vanskelig å lage en lithostrategrafisk oppstilling. Blymineraliseringen opptrer i den midtre sonen i Vardalsansteinen både som impregnasjon og på sprekker. Vardalsandsteinen er i de mineraliserte partier spesielt fyllosilikatfattig.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts.
Bruk av varmepumper med energiuttak fra grunnen er en enkel og miljøvennlig metode for oppvarming av bygninger. Det er foretatt en grov kartlegging av potensialet for grunnvarme i henholdsvis fjell og løsmasser i Hedmark fylke. Formålet med en slik kartlegging er å skaffe bakgrunnsdata til blant annet offentlig energiplaner slik at denne energikilden blir vurdert på lik linje med andre energikilder ved utbygging og rehabilitering.
I et samarbeidsprosjekt mellom Alvdal kommune, Norges vassdrags- og energi- direktorat (NVE) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det foretatt en kartlegging av grunnvarmepotensialet i løsmasser og berggrunn i Alvdal kom- mune, og da med hovedvekt på sentrumsnære områder i kommunen.
Det er utført georadarmålinger langs 6 profiler på Haslemoen. Hensikten med målingene var å undersøke hvilken innvirkning valg av senderspenning og antennefrekvens har på EM-bølgers signal/støy-forhold, penetrasjonsdyp og oppløsning. Resultatene viser at målinger med 1000 V sender generelt gir høyere signal/ støy-forhold enn 400 V sender i det området som er undersøkt.
I området finnes gneisbergarter gjennomsatt av hyperitt- og gabbrolegemer. Høgberget danner et slikt hyperitt-gabbrolegeme. Gabbrolegemet deles inn i tre adskilte kropper grunnet kornstørrelsesvariasjon (fin-, middels- og grovkornet gabbro). Hyperitten brytes i den nordvestre del av Høgberget av Braskerud Stenindustri. I den finkornete gabbro finnes det i noen grad årer som ødelegger steinen, men det finnes også renere partier.
Undersøkelsesboringer langs Trysilelva i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet Innbygda fra løsmateriale. Undersøkelsene positive, og det anbefales prøvebrønn for pumping over lengre tid. Dybde ca. 25 m.
I et NTNF-finansiert samarbeid mellom NGU og NVE er det utført georadar og refleksjonsseismiske målinger på Haslemoen. Hensikten med dette var å kart- legge løsmassene i detalj til hjelp ved modellering av grunnvannsstrømning. Av spesiell interesse var å se om georadaren kunne påvise et forhøyet nitrat- innhold i grunnvann p.g.a. overdreven gjødsling. I et av tre profiler viste refleksjonsseismikken 6 reflektorer hvorav den siste ved ca. 80 meters dyp representerer fjell.
Grunnvannsanlegget i løsmassene langs Flisa elva ved Skansen anbefales utbygd. Undersøkelser i henhold til tidligere rapporter O-76132.
Vinteren 1968/69 ble det lagt fram planer for å sette igang et prosjekt for undersøkelser av blymineralisering lang fjellkjederanden. Rapporten gir en oversikt over strategrafi, tektonikk og blyforekomster langs den sydlige delen av fjellranden. Videre er blyundersøkelser i Landskogs- taksteringens humusprøver fra Oppland beskrevet. Det er utarbeidet en katalog over alle blyforekomster i Syd-Norge registrert i Bergarkivet.
Forundersøkelse i forbindelse med vannforsyning fra områdene a) syd og nord for Nusttjern, b) på begge sider av Glomma ved Sandnes, c) mellom Hernesmoen og Galterud, d) Vallsjøen. Mulighetene for et eventuelt grunnvannsuttak synes best egnet i den ytre del av Hernesmoen mot Glomma. Den vannførende sonen er imidletid noe begrenset mot underliggende leire.
Geokjemiske data fra NGU's blyprosjekt korreleres med prevalense data for multiple sclerose. Denne forberedende undersøkelsen synes å indikere at: -kompleks geologi gjør det nødvendig å inndele de geokjemiske data i små homogene underområder -de medisinske data må inndeles i mindre enheter enn herreder -metallinnhold i de ulike geologiske formasjoner bør bedømmes -det kan være ønskelig med supplerende prøvetaking.
Det ble i 1980 og -81 tatt i alt 814 tyngdeobservasjoner på Hjerkinn og 104 observasjoner ved Sivilvangen. Undersøkelsen ble utført i forbindelse med malmleting og kartlegging av geologiske strukturer. Bougueranomalikart er tegnet for Hjerkinn-området. Flere interessante anomalidrag er påvist. Videre tolking av materialet vil skje etter den geologiske feltsesongen i 1982. Ved Sivilvangen ga mineralisert sone ingen tyngdeanomali.

Sider