91 resultater
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Det skulle skaffes vann til en skole som var under planlegging. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Profillengde 3250 km. Målt areal 6500 km2. Profilavstand 2 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
Boringene foregikk på grunnlag av tidligere geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 150. Det ble boret 3 hull på tilsammen ca. 400 meter. Borhull nr. 1 er beskrevet av geolog H. Wennervirta. Borkjernene er lagret ved NGU. Boringene ble utført i 1955.
Det var ønsket vann til planlagt bebyggelse. Borested ble tatt ut i granitt.
Rapporten inneholder resultatene fra I. Geologiske iaktagelser ved 1. Eikesdalen (stasjonsområdet) 2. Mardalsvatn 3. Mongevatn 4. Grøttevatn 5. Romsdalen (mulig utbygging mot V). II. Diamantboring ved 1. Mardalsvatn 2. Mardøla.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske feltundersøkelser og geologiske fototolkninger ved: 1. Sildvik, 2. Litlefallet, Skjomdalen, 3. Losivatn - Stasjonsholmen, 4. Kobbevatn, 5. Gautlis - Båtsvatn, 6. Kjårdavatn, 7. Iptovatn.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt for ca. 1200 personer. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Målingene omfattet den del av Finnmarksvidda som ikke tidligere var målt, Jfr. rapportene nr. 377 og 378. Under oppdrag 397 ble det målt et areal på ca. 10.000 km2 og samlet profillengde ca 10.000 km, dvs. profilavstand 1 km. Målingene inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
Etter forespørsel fra tiltakssjefen på Støren, i forbindelse med planer for utbygging av sorterings -og knuseanlegg på eiendommen Moe, på Støren, foretok NGU en befaring av feltet 6/10 - 64. Det ble tatt prøver for sprøhet og flisighet og for steintelling. Materialet er egnet til underlagspukk i veier med tung belastning. Det bør ikke benyttes i topplag for veier med tung belastning.
Det var ønsket å få vurdert om grunnvann kunne være en aktuell ny vannkilde for tettstedet. Foreslag til undersøkelser i løsmassene blir gitt.
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er områdene Follsjø dam og Gråsjø dam undersøkt med geologisk kartlegging, seismiske målinger og diamantboring. Videre er det foretatt geologisk kartlegging langs veger mellom Gråsjø dam og Follsjø dam og langs tunneltraseen fra Lille Bulu til Follsjø. Det er ved Follsjø dam i alt boret 14 diamantborhull og ved Gråsjø dam 10 diamantborhull og rapporten inneholder borrapportskjemaer på disse boringene.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.
Det var ønsket vann til 7 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge et behandlingshjem på eiendommen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative.
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.
Samlet profillengde 10.000 km. Profilavstand ca 5 km. Sjøkart nr.309, 310, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet.
Ved EM flymålinger utført av ABEM, Stockholm i 1959 ble det observert anomalier ved Lobekken ca. 2 km syd for Røsjøen. Senere utførte Kobberverket EM gun-målinger i området og røsket et par steder. I den ene røsken ble det funnet noe kis. Ved den foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta en nærmere kartlegging av de ledende soner som opptrer i feltet og eventuelt legge fram forslag til borhull.
Rapporten er en malmgeologisk beskrivelse av SVANØ kisgruver beliggende ca. 17 km. syd for Florø.
Rapporten har ikke tekstsider, men er bilag til NGU Rapport nr. 693 C. Den består av grafisk fremstilling av Cu - verdiene for borhullene 1012 A, 1016 A, 1025 A, 1025 B, 1032 A, 1060 A, 1068 A, 1104 A, 1186 A og 1186 B.
Undersøkelsesboring i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til Røros by fra løsavsetningene på Kvitsanden, Slåøya - Geittjernet.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i Ulveryggen- Steinfjellområdet, Repparfjord. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber og lettløselig kobber (CxCu).
En borebrønn på eiendommen fikk forurenset vann, samtidig som kapasiteten ble redusert, da veien like ved ble utvidet. En vurdering av ansvarsforholdet blir gitt.
Formålet var å undersøke anomalier fremkommet ved elektromagnetiske målinger, jfr. NGU Rapport nr. 503 B. Det ble boret 4 hull av samlet lengde 259,30 meter. Se forøvrig rapportene 503 B, 510 C, 548 D, 756 B og 845.
Pegmatitten er tidligere beskrevet av Tom F.W. Barth, NGU-publikasjon nr. 128b,1931. Pegmatitten har vært en meget stor linse innen "anorthositt-området" vest for Lindesnes. Den totale lengden av forekomsten er anslått til ca. 150 m, bredden på linsen maksimalt 30 m. I pegmatitten opptrer større og mindre kvarts-linser med tildels breksjiert pegmatitt mellom.
Oppdraget er gitt av Kontoret for områdeplanlegging i Nord-Trøndelag. Hallset i Stod: Det ble ikke funnet partier velegnet for drift på bygnings- stein. Grana bru, Snåsa: Gjenopptakelse av drift i denne forekomsten er aktuell. Problem som må løses er utbredelse av stikk og anleggelse av skrottipp. Kinderåsen, Snåsa: Den del av marmorfeltet som er synlig ved Kinderåsen er for sterkt oppsprukket og "forurenset" med stikk til at lønnsom drift er mulig. Derås, Namdalseid: Det foreslås mind
Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten.
Undersøkelsen var en videreføring av målingene i 1963 (NGU Rapport nr. 508 B). Sjiktgrensenes beliggenhet og lydens forplantningshastighet i de forskjellige medier skulle bestemmes. De fleste steder hadde undersøkelsene tilknytning til valg av trase for tunnel eller dam og her var fjellets beliggenhet og kvalitet av primær betydning. Andre steder gjaldt det å lokalisere tettningsmasse for dammer, og bestemmelsen av mektighet og lydhastighet i morenene var således avgjørende.
Over fjorden mellom Lausnes og Stamnes var det aktuelt med prosjektering av en veibru. I den forbindelse fikk NGU i oppdrag å bestemme fjellets beliggenhet langs et oppgitt profil. Fordi man umiddelbart på grunnlag av målingene kunne angi omtrent hvilke store dyp til fjell det dreide seg om i sundet, ble målingene avbrudt før en nådde Stamnessiden. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet løsmassemektigheter fra 10 til 80 meter.
Resultatene av undersResultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geology of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 287.
8Formålet med boringene var grunnundersøkelser i forbindelse med damanleggene Follsjø og Gråsjø. Det ble boret 12 hull med samlet borlengde 390 meter. Det vises til NGU Rapport nr. 556: Geologiske undersøkelser ved Follsjø dam og Gråsjø dam.
Det var ønsket ny vannforsyning tl gårdsbruket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider