91 resultater
Formålet med boringene var å undersøke fjellets beskaffenhet i de områder hvor det skulle bygges dam og drives tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 434,95 meter. Det vises til NGU Rapport nr. 557 A,B: Geologiske undersøkelser og diamantboringer Mardøla Kraftanlegg.
Det skulle skaffes vann til en skole som var under planlegging. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 676,15 meter. Videre ble det boret 3,00 meter i utskutte malmblokker.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for herr Herbrand Haukeli, ved overretts- sakfører Rønhaug Kongsberg. Hellebergarten ved Haukeli i Flesberg har en gunstig beliggenhet for bryt- ning, men helletykkelsen er for stor til regulær drift. I kvartsskiferbrudd er det vanlig at man i noen utstrekning benytter heller av 4-5 cm tykkelse til murstein (til forblendingsmurer), men hellene i Flesberg synes også å være for tykke til dette formål.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved Drostøl, Halleelvi, Fivlingenseter, Busetvatn, Skykkjedelsvatn, Isdalsvatn, Sysenvatn, Styggegjuvet, Isdøla, Skåltjern, Veig og Viveli. Området på syd-siden av Hardangerjøkulen er geologisk kartlagt særlig med tanke på grunnfjellskontakten. Rapporten inneholder geologisk kart over området i målestokk 1:20 000.
Rapporten omhandler ingeniørgeologiske undersøkelser langs en tunneltrase` mellom Halnefjord og Sysenvatn og et kraftstasjonsområde ved Sysenvatn. I tilknytning til undersøkelsene er det diamantboret 3 hull vest for Fjellstua ved Halnefjord og rapporten inneholder geologiske kjernebeskrivelser fra disse borhull. Borkjernene er lagret ved NGU, Trondheim.
Rapporten inneholder beskrivelse av resultatene fra geologiske undersøkelser i området Førsvann - Hyljelihyl og fototolkninger i samme område.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Etne Arbeids- og Tiltaksnemnd. Formålet med befaringen var å undersøke om det er gabbrofelt i området som egner seg for drift på bygningsstein. Omkring Austreim og Vad har man en relativt finkornet, pen gabbro. Bergarten fører imidlertid mørke stikk og er noe oppsprukket, og dette ødelegger gabbroen som bygningsstein. På Hushaug, like NV for Austreim og ved Etneelv S for Austreim er gabbroen mindre pen enn den ovenfornevnte.
Forsøksdrift er påbegynt tre steder på forekomsten. Brudd 1 er såpass oppsprukket at driften foreløpig er oppgitt. Oppsprekkingen i brudd 2 og 3 er ikke så fremtredende som i brudd 1. Det skulle derfor være mulig å få ut heller på over 1 m2. Skiferen spalter lett og har jevn og pen bruddflate. Driftsmessig ligger forekomsten ugunstig til på grunn av det steile relieff i nordøsthellingen av Hundtjernhalla.
Befaringen ble foretatt i oppdrag for Os Tiltaksnemnd. To felter med ned- lagte skiferbrudd ble undersøkt. Felt 1: Her har det vært skiferdrift i ca. 100 år som binæring til jordbruket (for tiden ikke i drift). Skiferen er en fyllittskifer. Hele området er mer eller mindre foldet, og ispreng av kvarts er vanlig. Det er et karakteristisk trekk at driften i de enkelte brudd er innstilt grunnet foldninger og for- urensninger av kvarts.
Rapporten her følgende innholdsfortegnelse: - Forhistorie og tidligere undersøkelser. - Forekomstene i Repparfjord. - Undersøkelsesarbeider i 1964. - Forslag til undersøkelser i 1965. - Figurer: 01. Geologisk kart M: 1:100 000. 02. Kjente mineraliseringer, Invex borhull, NGU's koordinatnett. 03. Planlagte bohull 1965. I oversikten er det dessuten referert til seks støtterapporter ang.
Oppdraget er gitt av Kontoret for Områdeplanlegging i Nord-Trøndelag, Sten- komiteen. Området Hatlingvann-Leksdalsvannets vestside-Kjesbuvann: Området er undersøkt med lite oppløftende resultat. Bergartene er i området stort sett tykkbenkete. I området SØ for Leksdalsvannet, i Lyngåsens nordlige del, er det en skifersone av 6-7 m mektighet som bør prøvebrytes. I åspartiet øst for denne forekomst er det videre et mindre felt som muligens kan drives i liten målestokk.
Kvarts nord for Langtjern, Finnvolldalen: Forekomsten ligger 20 m nord for veien mot Gjersvik, 4.7 km fra krysset med veien gjennom Finnvolldalen. Forekomsten er alt for liten for drift. Hvit granitt (trondhjemitt) i Suulbrennan i Verdal: Feltet ligger ca. 1.5 km fra riksveien gjennom Suul. Forekomsten, som synes å være av betydelig størrelse, er prøvedrevet og røsket av firmaet Grønseth & Co. A/S, Oslo.
Det er gjort oppfølging av flyanomalier. Forekomstens består av en rekke røsker med strøk NØ. Forekomsten ligger nord for Lensvik kapell ca. 100 m.o.h. Hovedbergarten er en finstripet skifrig amfibolitt som er rester av den tektoniserte, kaledonske grønnstein som her opptrer som en synklinal med akse N4DØ og fall 30 grader mot N 60 V. Bergarten er svært rusten. En svært jernrik hornblende gir bergarten en lineasjon som er paralell strøk og synklinaksen.
I området finnes gneisbergarter gjennomsatt av hyperitt- og gabbrolegemer. Høgberget danner et slikt hyperitt-gabbrolegeme. Gabbrolegemet deles inn i tre adskilte kropper grunnet kornstørrelsesvariasjon (fin-, middels- og grovkornet gabbro). Hyperitten brytes i den nordvestre del av Høgberget av Braskerud Stenindustri. I den finkornete gabbro finnes det i noen grad årer som ødelegger steinen, men det finnes også renere partier.
Befaringen kom istand etter en henstilling fra Formannskapet i Tydal kommune, som ville ha en uttalelse om skiferen på to steder hvor det tidligere har vært drevet fram mindre mengder skifer. Følgende forekomster ble undersøkt: 1) 2317 Livoll 32 6371 69919 2) 2316 Ås 32 6323 69939 1) Skiferen er noe foldet og gjennomsatt av sprekker som står mer eller mindre loddrett lagflaten med tildels forskjellige retninger. Skiferen er tyntspaltende og har et ujevnt brudd.
En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont.
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.
Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen.
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Blokkleting er et ledd i den regionale malmleting i Finnmark. Foreliggende arbeider er en fortsettelse av den utstrakte prospektering som ble utført i Kautokeino-området i 1959 og 1960, j.fr. GM Rapport nr. 254 A og 276 A.
Fotogeologisk tolkning av området mellom Folla og Vindøla er utført i forbindelse med planleggingen av en tunneloverføring fra Vindøla til Gråsjø i Folla. Resultatene er inntegnet på kart med fotomosaikken som kartgrunnlag og forholdene langs tunneltraseen er beskrevet.
Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning.
Formålet med boringene var å undersøke en nikkelforekomst. Det ble boret 6 hull av samlet lengde 300,10 meter. Se forøvrig NGU Rapport nr. 515 B over elektromagnetiske målinger i området, samt NGU Rapport 591 over resultatene av boringene.
Profillengde 3250 km. Målt areal 6500 km2. Profilavstand 2 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
Leirstedet har to brønner som er gravet i sand, ønsket mer vann. Sted for graving av ny brønn ble tatt ut.
Det var ønsket vann til planlagt bebyggelse. Borested ble tatt ut i granitt.
Boringene foregikk på grunnlag av tidligere geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 150. Det ble boret 3 hull på tilsammen ca. 400 meter. Borhull nr. 1 er beskrevet av geolog H. Wennervirta. Borkjernene er lagret ved NGU. Boringene ble utført i 1955.
Det var ønsket å få noe grunnvann til kjølevann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Undersøkelse og boringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Hundorp.
Utbygging av grunnvannsanlegg til Kvam.
Det var ønsket vann til 7 planlagte eneboliger. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket ny vannforsyning tl gårdsbruket. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
8Formålet med boringene var grunnundersøkelser i forbindelse med damanleggene Follsjø og Gråsjø. Det ble boret 12 hull med samlet borlengde 390 meter. Det vises til NGU Rapport nr. 556: Geologiske undersøkelser ved Follsjø dam og Gråsjø dam.
Det var ønsket å bore noen brønner nær det planlagte vanntårnet, for Ski Vannverk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.

Sider