39 resultater
I 1959 ble det foretatt magnetiske flymålinger i Kautokeino-området (GM Rapport nr. 258). Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var ved målinger på bakken (isen) å følge opp noen av flyanomaliene som ligger langs Stuorajavrre. Det ble målt et 8,4 km langt felt. Ved målingene ble det observert tildels sterke anomalier på flere lange magnetiske drag. Resultatene av bakkemålingene samsvarer godt med resultatene av flymålingene.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsav- setninger.
I tilknytning til fundamenteringsproblemer for et høybyg på Sluppen var det av interesse å få fastlagt overdekkets mektighet på byggetomta. Det ble utført seismisk refraksjonsmåling langs et profil, men en fikk ikke inn refrakterte impulser fra fjell. Det betyr at dypet ned til fjell høyst sannsynlig må være mer enn 30 meter på tomta. Lydhastigheten i overdekket (leira) ble fastlagt til ca. 1400 m/sek.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Sutterøy. På grunn av forstyrrelser fra 50 perioder elektriske felter ble seismogrammene mindre gode.
I tilknytning til prosjektering av et kaianlegg skull overdekkets mektighet bestemmes langs tre profiler i sjøen ved Munkaunet. Det har tidliger vært utført seismiske målinger i området (se GM Rapport nr. 357). De resulterende løpetidsdiagrammene har gitt grunnlag for tolkninger som i hovedtrekkene synes entydige. Det ble registrert lydhastigheter på ca. 1600 m/sek. og ca. 5000 m/sek. i henholdsvis overdekke og fjell.
I forbindelse med prosjektering av en dam ved Vatslivann skulle skulle overdekkets mektighet bestemmes langs flere profiler. På venstre side av dalføret ser en fjell i dagen og de seismiske målingene skulle derfor bare foregå fra elva Søa og oppover høyre dalside forbi den påtenkte oppdemmingshøyde. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det opptrer overalt en markert hastighetsgrense i overdekket. For de fleste profiler er lydhastigheten 400 m/sek., 1400 m/sek. og ca.
NGU fikk i oppdrag å utføre seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler i sjøen ved Munkaunet. Hensikten var å fastlegge dypet til fast fjell i tilknytning til et kaiprosjekt. Målingene goregikk på vanlig måte. Det ble regisrtert lydhastigheter på ca. 1600 m/sek. og ca. 5500 m/sek. i henholdsvis overdekke og fjell.
Ved Turammålinger ved Lergrubebakken i 1960 ble det påvist 4 relativt flatt- liggende, plateformete ledere (A, B, C og D) kfr. GM rapport nr. 293. Etter at det var boret ett hull på hver av disse lederne fikk GM i oppdrag å foreta videre målinger med henblikk på en nøyere kartlegging av leder C's og leder D's utstrekning i sydlig og vestlig retning. Det ble utført vanlige Turammålinger ut fra flere opplegg for energisering, bl.a. med jording i leder C gjennom et borhull.
Ved ABEM 's flymålinger i Rørostraktene sommeren 1959 ble det observert ano- malier ved toppen av Lilleskarven. Killingdal Grubeselskap har undersøkt anomaliene nærmere ved el.magn. gunmålinger og boret 3 - 4 korte hull. Boringene førte ikke til klarhet, det ble kun funnet spor av magnetkis i hullene. Oppgaven ved foreliggende undersøkelse var å foreta en nøye kart- legging av de ledere som opptrer slik at grunnlaget for videre boringer ble sikrest mulig. Det ble utført el.magn.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges en rekke steder langs en prosjektert tunneltrase` mellom Vekteren og Limingen. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det er tidligere utført seismiske målinger i området, se GM Rapport nr. 294 og 304
I forbindelse med prosjektering av diverse byggeobjekter i Bægnavassdraget var det ønskelig å få bestemt overdekkets mektighet på en rekke steder. Målingene ble overalt utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Målingene foregikk i 3 områder. Den samlete utstrekning av områdene er 123 km2 Det ble påvist en rekke magnetiske drag.
For prosjektering av en brønn for Ødegården skulle fjellets beliggenhet søkes bestemt ved seismiske refraksjonsmålinger på to lokaliteter. Profilene 1 og 2 ligger omtrent rett nedenfor husene på Ødegården, mens profilene 3 og 4 ligger like nedenfor hengebru på Aksel Blekastads eiendom. Koordinatangivelsen er usikker.
Rapporten inneholder kun tekniske data for oppboringen av uranforekomsten Øksnanuten. Det er i alt satt 3 hull med en samlet lengde på 120 m. Det gis ingen borlogger eller analyser av malm.
Rapporten beskriver resultatene av geologiske undersøkelser og diamantboringer utført i 1961. Sande dam er senere omdøpt til Follsjø dam.
Rapportene beskriver resultatene av undersøkelsene ved Gråhaugen dam (senere kalt Gråsjø dam) utført 1961. Undersøkelsene har bestått av geologisk kartlegging og diamantboring.
Kobberkismineraliseringene i agglomeratet ved Agjetjokka ble funnet i 1959 ved geokjemiske undersøkelser utført av Statens Råstofflaboratorium. Nøyere undersøkelser ble innledet i 1960 og fortsatt i 1961 ved geologiske, geofysiske undersøkelser samt boringer. Den geofysiske del av undersøkelsene besto i magnetiske målinger over et ca. 12 km langt felt. Det var tidligere (1959) utført magnetiske målinger fra fly, kfr. GM Rapport nr. 258. Boringene omfattet 4 hull på tilsammen 435 meter.
Grunnboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning fra løsmasse.
I tilknytning til en prosjektert utvidelse av Bodø sykehus skulle en ved seismiske refraksjonsmålinger prøve å bestemme dypene til fast fjell langs en rekke akuelle byggelinjer. Seismogrammene ble stort sett dårlige. Dette må vesentlig tilskrives det høye grunnstøynivå. Dessuten har sannsynligvis det øverste myrlaget virket absorberende på eksplosjonsbølgen. Konklusjonen må derfor bli at resultatene er beheftet med stor usikkerhet.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes på tre steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble i alle profiler registrert en sjiktgrense i overdekket. Sjiktgrensen kan muligens svare til grunnvannsnivået. Ved Midtskog fikk man ingen refraksjoner fra fjell. Det gjennomsnittlige dyp til fjell må her sannsynligvis være minst 60 meter. I ettertid har det ikke vært mulig å finne den eksakte plassering av måleprofilene.
Som et forsøk ble det foretatt en magnetisk, radiometrisk og elektromagnetisk måling fra fly over et ca. 400 km2 stort område nordvest for Røros. Hensikten var å utprøve det elektromagnetiske måleutstyr bygget av Geofysisk Malmleting over et område med kjente indikasjoner på elektriske ledere. Under målingene opptrådte en del feil og forstyrrelser med E.M. utstyret og denne rapport om- handler bare de magnetiske og radiometriske målinger.
Ekvipotensialbildet som ble tegnet på grunnlag av potensialmålingene i 1958/59 i området over Hovedmalmens fortsettelse mot vest er flattrykt i øst -vest- retningen (kfr. GM Rapport nr. 235 A). En mulig årsak til dette kan være at undergrunnens ledningsevne er mindre i Ø-V retningen enn i N-S retningen (anisotropi). Hensikten med de foreliggende målinger var å undersøke dette forhold nøyere. I NGU's arkiv finnes 3 utgaver av rapporten over disse målingene.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med grunnvannsforsyning.
GM-oppdragene nr. 137 (1954), nr. 159 (1955) og nr. 183 (1956) var konsen- trert om leting etter jernmalm i Karasjokområdet. Fra oppdrag 183 foreligger det ikke rapport., men viser til resyme av Per Fr. Trøften datert 20 mai 1957. Dette resyme ligger i rapportarkivet. Jernmalmprospekteringen i Karasjokområdet var i 1956 i sin avsluttende fase. Det gjensto magnetometrisk rekognosering over et område ved Bakkelvarre samt prøvetaking av forekomstene Suolomaras og Guoikkavarre på dypet.
I tilknytning til prosjektering av en tunnel mellom Liarvann og Dalavann skulle overdekkets mektighet fastlegges langs en påtenkt trase`. Denne trase` var vesentlig lengre enn den korteste avstand mellom de to vann,og det ble derfor bestemt at det også skulle gjøres en del rekognoserende målinger for å belyse mulighetene for en kortere tunnel. Tilslutt skulle det måles et profil nær damsted ved Skjedhavn. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
Målingene var en fortsettelse av de magnetiske forsøksmålingene som ble ut- ført i området 1958 (GM Rapport nr. 228). Området er nesten fullstendig overdekket, og hensikten med de videre mag- netiske målinger var å prøve å kartlegge bergartsstrukturene. Ved målingene fremkom et tildels noe komplisert anomalibilde.
Rapporten er en avskrift av dagbokopptegnelser og en konklusjon fra arbeider utført under P. F. Trøftens ledelse i Finnmarks kyststrøk 1961. Det foreligger ingen offisiell rapport over undersøkelsene, men 4 kartbilag ble funnet ferdigtegnet i arkivet.
Undersøkelsesboringer og prøvebrønner i løsmassen i forbindelse med grunn- vannsforsyning.
Det ble foretatt magnetisk kartlegging av feltene Lærestveit, Esketveit, Klodeborg og Torbjørnsbu i Arendalsfeltet. Målingene ble foretatt med 3 Askania magnetometre av type Schmidt Gf7. Det er framstilt magnetiske kote- kart i målestokk 1:1000 av områdene
I tilknytning til prosjektering av kraftutbygging skulle overdekkets mektighet bestemmes på en rekke steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode.
I tilknytning til fundamentering av et bygg var det ønskelig å få bestemt dypet ned til fast fjell på byggetomta. Det ble utført seismske refraksjonsmålinger langs 2 profiler. Seismogrammene ble gode. Målingene tyder på dyp varierende fra ca. 10 til ca. 16 meter.
I tilknytning til et boligprosjekt skulle overdekkets mektighet bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger. Det ble målt 4 profiler av samlet lengde 390 meter. Seismogrammene ble gode. Usikkerheten i de angitte dyp ned til fjelloverfalten er anslått til + 0,5 m. Dypene varierer stort sett mellom 2 og 3 meter.
Et område av Telemark, begrenset i nord ved Seljord og i vest ved Nisservann ble målt med 500 m. profilavstand. Målt areal 4600 km2, samlet profillengde 9200 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
GM utførte i 1955 seismiske refraksjonsmålinger i Lyseområdet, se GM Rapport nr. 160. I 1961 fikk GM en henvendelse fra oppdragsgiver med opplysninger om utførte grunnboringer. Boringene viste at de seismiske dybdeangivelser i Håhellerdalen hadde vært radikalt for små. Materialet fra Håhellerdalen ble derfor gjennomgått på nytt. Videre ble det foretatt ny bearbeidelse av målingene de andre steder slik at man i Rapport 160 B kan presentere en ny bearbeiding av samtlige måledata.
Det er gjort forsøk på en nøyere beregning av forekomstens lengde, bredde, tykkelse og dyp. Det vises til rapportene 290, 307 og 324.
Overdekkets mektighet skulle bestemmes ved seismiske refraksjonsmålinger langs 500 meter av den prosjekterte trase` for avløpstunnelen fra kraftstasjonen ved Harpefoss. Seismogrammene ble gode. Det ble gjennomgående registrert 3 lydhastigheter nedover i undergrunnen, henholdsvis ca. 300 m/sek, ca. 1250m/sek. og ca. 4500 m/sek. Disse hastigheter korresponderer sannsynligvis med henholdsvis finsand, morenegrus og fast fjell.
Det finnes ingen rapporttekst, men i NGU's rapportarkiv ligger et hefte, Bind II: Plansjer, hvor det er listet opp i alt 74 kartbilag. Bind II inneholder 15 av disse kartbilagene. Resten av bilagene ligger i NGU's kartarkiv.
Målingene dekket hele Østfold fylke og søndre del av Akershus. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Det ble samtidig utført elektromagnetiske og radiometriske målinger. Målingene ble utført 1961 og 1962. Prosjektleder I. Aalstad, H. Håbrekke.