Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

9996 resultater
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Buskerud fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en vurdering av sand-, grus- og pukk- forekomstene for 13 kommuner i fylket. Formålet med prosjektet har vært å foreta en klassifisering av naturlige byggeråstoffer for å gi planleggerne et bedre bakgrunnsmateriale i arbeidet med forvaltningen av disse ressursene.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Som en oppfølging av de grunnvannsarbeider som ble utført i 1996 (NGU Rapport 97.059) ble det i 1997 utført 11 sonderboringer/testpumpinger i Varhaugområdet. Målet for disse oppfølgende undersøkelsene var å legge frem et faglig dokumentert og begrunnet forslag for plassering av en fullskala brønn for langtidsprøvepumping. Det ble utført sonderboringer/testpumpinger ved Grødaland, Primstad, Sjoar- skjella, Håbakken, Steinholen, Varhauggårdene og i området mellom Varhaug kirke og Auestadgårdene.
Grunnvannsforsyning til klekkeri, minimum behov 1 000 l/min. - vurdert og frarådet. Lokal grusrygg ved Dingjavatn antas for liten i denne sammenheng. Drikkevann til anlegget kan utføres ved fjellboring.
Rapporten omfatter resultater av vannanalyser tatt i pkt. 1, Vinjarmoen 17. mars 1983. Videre en vurdering av grunnforholdene med tanke på anleggelse av ny grunnvannsbrønn for Vinjarmoen Industriområde, Dokka, og til slutt en anbefaling av brønnens utforming.
Som ledd i kvartærgeologisk karlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler på Løvbergsmoen i Elverum. Samlet lengde av profilene var 1350 m, og løsmassenes mektighet lå mellom 10 og 20 m.
Årsmelding 1984.
16094 prøver av grunnvann fra norsk prekambrisk og palaeozoisk fast fjell ble samlet inn i 1996-1997. Disse ble delt i grupper på grunnlag av om vannet passerte igjennom et utjevningsbasseng før prøven ble tatt. Slike bassenger gir trolig anledning for avgassing av radon eller radioaktiv nedbrytning. Grunnvann som har passert gjennom et utgjevningsbasseng har et signifikant lavere median radoninnhold (26 Bq/l) enn grunnvann som ikke har gått igjennom et slikt basseng (median 90 Bq/l).
Ut fra sonderboringer og enkle testpumpinger med prøvetaking, er det gitt en vurdering av mulighetene for grunnvannsuttak fra løsavsetninger. Utvelgelsen av de undersøkte avsetningene er gjort på bakgrunn av kartleg- gingen i forbindelse med programmet "Grunnvann i Norge" og i samråd med de enkelte kommuner. Resultatene viser at det er gode muligheter til å dekke det oppgitte behovet med grunnvann i Malm i Verran, Eidshaug og Dalan-Torstad i Nærøy, Jøa i Fosnes og Hestvika i Namsos.
Anorthositts løselighet i syre.
"Landsomfattende kartlegging av kjemisk kvalitet av grunnvann i fast fjell" er et samarbeid mellom Statens strålevern (NRPA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Næringsmiddeltilsynene har stått for prøvetakingen i vannverk og hos private brønneiere og utfylling av prøvetakingsskjema. Der skjemaet har inneholdt tilstrekkelige opplysninger, er de prøvetatte brønnene stedfestet med koordinater i datasettet og deretter koplet til et digitalt berggrunnskart i målestokk 1:3 millioner.
Norges geologiske undersøkelse fikk i oktober 1990 i oppdrag fra FBT/HR å undersøke løsmasser og grunnvann ved Trandum militærleir for mulige forurens- ninger. De hydrogeologiske undersøkelsene viser store variasjoner i hydrau- lisk konduktivitet. Den gjennomsnittlige nettohastigheten i området mellom Trandum fyllplass og Forsvarets brønnområde er beregnet til 1,58 m/døgn.
Vannverket forsynes fra en borebrønn, men de må ha mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Arbeidet i marken ble utført av Rolf Ingdahl, men det er ikke skrevet noen rapport over målingene. Kleberstein og serpentin fører litt magnetitt, og man ville undersøke muligheten for å påvise kleberstein ved hjelp av magnetisk kartlegging. I NGU's rapportarkiv finnes et hefte hvor det er samlet det viktigste materialet fra målingene, bl.a. en geologisk rapport av Egil Sæther.
I forbindelse med prosjektet "Miljø- og samfunnstjenlige tunneler" har NGU utført geofysiske målinger over tre tunneler langs nye E-39 fra Øysand til Orkanger i Skaun kommune. Hensikten med undersøkelsen var uttesting av nye teknikker i forbindelse med forundersøkelser for anlegg i fjell. De anvendte teknikkene var 2D resistivitet, 2D indusert polarisasjon, VLF-EM, magnetometri og refraksjonsseismikk.
Tidligere rapporter fra forekomsten er gjennomgått og sammenstilt. Fore- komstene ble undersøkt med UV-lampe med henblikk på Wolframmineralisering. Det ble ikke funnet spor av fluoriserende mineraler i forekomsten. Det foreslås at kvartsgangen ved Rundhaugen prøvetas systematisk for edel metallanalyser.
Bekkesedimenter ble samlet inn fra lokaliteter der bekker krysser eller renner nær kjørbar vei. Prøvestedene ble markert på kart i målestokk 1:50 00 og ko- ordinatfestet i UTM-nettet. Sedimentene ble siktet til -0.18 mm og analysert på HNO3-løselige elementer (Si, Al, Fe, Ti, Mg, Ca, Na, K, Mn, P, Cu, Zn, Pb, Ni, Co, V, Mo, Cd, Cr, Ba, Sr, Zr, Ag, B, Be, Li, Sc, Ce, La). Analyseresul- tatene presenteres som tabeller og EDB-tegnede kart med frekvensfordelinger redusert inn på A4-format.
Omfanget av bruk av PCB i puss på yttervegger i bygninger fra Oslo har hittil ikke vært kjent. Det er analysert 56 jordprøver og 15 pussprøver fra Oslo Øst. de prøvetatte bygningene, boligblokker og skoler, er oppført i perioden fra 1950 til 1968. I disse prøvene er innholdet av polyklorete bifenyler (PCB) bestemt. I 3 av de 15 undersøkte byggene i Oslo er ytterveggene forurenset med PCB. Ingen av de undersøkte skolebyggene har PCB-forurensede yttervegger.
Undersøkelsen er utført for firmaet Norcem A/S.
NGU utførte i samarbeid med IKU og andre institusjoner / firmaer sjøbunnkartlegging i Vilnesfjorden. Formålet var primært utprøving av instrumentering og arbeidsmetodikk i forbindelse med kartlegging / inventering submarine sand -og grusforekomster. Rapporten er delt i to. Den ene med tekst, og den andre med kart.
Seksti sammenslåtte kommuneprøver (bekkesedimenter) fra det sørlige Norge ble ekstrahert med oksalsyre: a) koking i 5 minutter og b) 18 timer ved værelses- temperatur. Ekstraktene ble analysert på plasmakvantometer og resultatene er framstilt grafisk og sammenliknet med analyseresultater fra ekstraksjon med salpetersyre og bestemmelse av totalinnhold med XRF.
Rapporten gir en oversikt over alle geofysiske målinger pr. i dag utført av Geofysisk Malmleting og Geofysisk avdeling, NGU i Nord-Trøndelag og Fosen- kommunene i Sør-Trøndelagf fylke. Rapporten inneholder også detaljer om de forskjellige målemetoder som tidligere er anvendt i Nord-Trøndelag og en del synspunkter på dagens og framtidens måleutstyr og metoder.
Denne undersøkelsen ble gjort for å se om gravimetri kunne bidra til å løse problemene med å kartlegge de store strukturene i området. Det ble målt langs alle veiene mellom Narvik og Æfjorden. Det viste seg at Rånamassivet gir en kraftig tyngdeanomali. Egenvekta for alle bergartstypene ble målt og geologiske modeller ble prøvd. En modell som gir samme anomali som den målte blir presentert.
Det ble i 1979 foretatt radiometriske målinger med bil på kartblad Kynna 2016 I. En sterkt radioaktiv løsblokk ble da funnet nord for Gjeddtjern. I 1980 ble ca. 10 km² i området ved Gjeddtjern undersøkt nærmere med bærbart scintillometer for om mulig å finne flere aktive blokker og helst moderbergarter til disse. Det eneste som ble funnet var to små blokker tatt ved den tidligere kjente blokk.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) foretok i september 1996 prøveboringer med tanke på mulig grunnvannsforsyning til Narjordet, Narbuvoll og Tufsingdal i Os kommune, Hedmark. Undersøkelsene inngikk i "Program for vannforsyning" i Hedmark fylke, som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Os kommune/Hedmark fylke Det ble for alle tre stedene påvist grunnvannsforekomster som etter forunder- søkelsene synes å ha god kapasitet og vannkvalitet.
GiN-programmet i Sogn og Fjordane ble gjennomført i 1990. Kommunene i fylket hadde prioritert i alt 100 steder der de ønsket en vurdering av mulighetene for grunnvannsforsyning. I A-kommunene ble grunnvannsmulighetene vurdert på grunnlag av eksisterende materiale i form av kart, rapporter o.l., samt felt- befaring i de aktuelle områdene. I B-kommunene er vurderingsgrunnlaget kontor- studier av flybilder, kartmateriale og eksisterende rapporter.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Rapporten inneholder tabeller over gjennomsnittsverdier for jordkjemiske parametre i humusprøver fra skogsjord i Oppland og Buskerud fylker. Prøvene er innsamlet under Landsskogtakseringens markarbeid i periodene 1962-72 og 1984, og analysene er utført ved Landbrukets analysesenter, Ås.
Det 5-årige ressursprogrammet for Nordland omfatter de mineralske råstoffene Malm, Industrimineraler, buggråstoffene Sand, Grus, Pukk, Skjellsand og Naturstein. For de enkelte produktene er det gitt en oversikt over de eksisterende ressursene og produksjon, marked/bruk/utvikling og de under- søkelsene som bør gjøres. Hver faggruppe har så prioritert et lite utvalg av objekter som er beskrevet og hvor det er gitt kostnadsoverslag for det første trinn i en undersøkelse.
Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Geologisk institutt, Avd.B og Forschungszentrum TerraMare gjennomførte i perioden 17.-25. juli et prøvetakingstokt (NGU-tokt 9205) i Skagerrak. Toktet inngår i det maringeolog- iske kartleggingsprogrammet om marin forurensning. Rapporten gir en oversikt over og refererer til innsamlede feltdata. Toktrapporten er skrevet på engelsk
Vurdering av grunnvannsforsyning til 1. Bybrua, 2. Området ved Brenna gård, 3. Ringsjøen, Snertingdal og 4. Biristrand.
Grus- og Pukkregisteret gir en samlet oversikt over sand-, grus- og pukkforekomster i hele landet. Grus- og Pukkregisteret for Hordaland er nå etablert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport for hver kommune. Masfjorden og Vaksdal er relativt godt forsynt med sand og grus av god kvalitet. I Lindås er det lite naturgrus igjen, men byggeråstoffbehovet blir i stor grad dekket ved stor pukkproduksjon. Osterøy har ingen løsmasseforekomster av betydning.
i august - september 1997 utførte NGU eit maringeologisk tokt med forsknings- fartøyet "Seisma" for å gjere ei regional kartlegging av skjelsandførekomstar i utvalde område langs kysten av Troms. Utvalet av lokalitetar vart gjort i eit forstudium som er rapportert i NGU Rapport 97.096.
Fjellets beliggenhet skulle fastlegges langs en prosjektert hoppbakke. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Løsmassenes mektighet viste seg å være ganske store, største mektighet ca. 20 meter.
En befaring/kartlegging av kleberstenspotensialet i Skjerstad kommune viser flere sonerte peridotittkopper med stedvis klebermineralisering. Overdekningsgraden er ganske betydelig. Det foreslås derfor at utvalgte områder må detaljkartlegges og at forekomsten ved Stolpelia oppbores.
GDB2 is a PC-based database program wich can manipulate large grid data sets.
Det ble målt på i alt 20 1:50 000 kartblad. Av disse ble 14 ferdigmålt. På en lokalitet ble aktivitet over 600 i/s målt, og denne er beskrevet særskilt. Innenfor kartbladene ble det ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere i detlj, men et større område rundt Lysefjorden foreslåes målt radiometrisk med helikopter.
Målingene er et ledd i uranprosjektets regionale undersøkelser og omfatter 17 1:50 000 kartblad i Nord-Trøndelag. Området består vesentlig av grunnfjellsbergarter, men i deler av området er det kambro-silurske bergarter. Det er totalt funnet 95 anomalier, men ingen anbefales nærmere undersøkt.

Sider