Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

451 resultater
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennom- ført oppfølgende miljøtekniske undersøkelser ved Skoddebergvatnet, Skånland kommune. I 1995 ble det på oppdrag av FBT region Nord-Norge gjennomført en undersøkelse av forurensningssituasjonen i sedimenter og bekkevann nedstrøms Forsvarets anlegg ved Skoddebergvatnet (Misund og Lauritsen 1995).
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Troms Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand-, og grusressursar i Troms fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografisk kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med folk i opptaksbransjen.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
Berggrunnen på Ringvassøya deles inn i tre hovedenheter. Et eldre prekambrisk gneiskompleks og et overliggende yngre prekambrisk grønnsteinsbelte og bergarter tilhørende et kaledonsk skyvedekke. Undersøkelsene er begrenset til grønnsteinsbeltet fordi gullmineraliseringer opptrer i dette. Det er forsøkt å finne en tektonostratigrafisk rekkefølge og om mineraliseringene følger et slikt mønster.
I forbindelse med undersøkelse etter industrielle mineraler, bygningsstein og veitilslagsmateriale i Finnmark høsten 1969, ble disse undersøkelsene foretatt i noen dager i Nord- og Midt-Troms. Det ble tatt 7 prøver av fast fjell for bestemmelse av sprøhet og flislighet for vegtilslagsmateriale. I tilegg tok man en prøve av nedknust grus fraksjon av fast fjell, samt sprøhet og flisighet av stein - fraksjonene.
NGU utførte en generell kvartærgeologisk kartlegging i forbindelse med Tromsø byplan. Skulle kartlegge jordartene innen et begrenset område. Skulle vurdere mulig forekomster for filler for fyllingsdamm. - Befaring, kartlegging, prøvetaking og sondering ble utført. - Reguleringsområde Kalvøysletta - Storelva viser strandmateriale og morene. Av løsmasseressursen på Kalvøya er det langs israndavsetnigene en kan finne større sand og grusforekomster.
På oppdrag for Vekve Pukkverk A/S er berggrunnen for et 2 km2 stort område kartlagt i detalj i målestokk 1:5000. Området ligger på Kvaløya i nærheten av Tromsø by. I området er det boret, sprengt og samlet inn i alt fem prøver, som igjen er blitt knust ned og analysert med hensyn til kvalitet for framstilling av pukk. Tester som er utført på materialet er fallprøven, abrasjon og kulemølle. Analyseresultatene er blitt vurdert opp mot gjeldende kvalitetskrav innen veg- og betongformål.
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger ved Ellenelva nær Lakselvbukt. De 2 profilene ble lagt i kors på et sted hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekom- ster av sand og grus. Beregningene tydet på at det kunne være 10-20 m. tørr sand og grus i området.
Mellom Sandbukt og Oksfjordvatnet ligger en rygg som ser lovende ut med hen- blikk på nyttbar sand og grus. Tvers over denne ryggen ble det målt et seismisk profil for å bidra til å avklare forholdene. Målingene tyder på at det kan være 20-30 m tørr sand og grus i ryggen. Det største beregnede dyp til fjell er ca. 150 meter.
Ved Storengen gård, Oksfjordhamn, er det en kismineralisert sone å se i en bekk 100 m nord for gården. Oppgaven var å undersøke utstrekningen av kissonen Feltet ble eterhvert utvidet mot øst og nord (Molvik) og dekker et areal på ca. 8,5 km2.
For grunnvannsforsyning til 2 eneboliger og en brakkeleir på Svanelvplassen foreslås brønnboring i gneisbergarter eller brønngraving/boring i løsmasser langs Svanelva. Løsmassene er ikke nærmere undersøkt. I Steinfjord er det ønsket store vannmengder til tettstedet med fiskebruk - i alt 35 m3 pr. time. En samler nå grunnvann fra kildeområde, men dette er for lite for de nye rekeplukkingsmaskinene. Innsamlingen av kildevann kan bedres ved å grave flere brønner og lage oppsamlingsbasseng.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeid og kjerneboring på Orrefjell, Salangen kommune i Troms. Orrefjell-massivet består av granittiske bergarter som pegmatitt, granitt, skriftgranitt og granittisk gneis, Alders- datering etter Rb/Sr-metoden har gitt en prekambrisk alder på pegmatitten (16000 mill.år). Uranmineraliseringen er konsentrert til en sone langs vest- kontakten mellom Orrefjell-massivet og overliggende kaledonske skifre og er undersøkt nærmere med kjerneboring.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Troms fylke er kartleggingen utført av Grøner A/S. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak. I Troms fylke er det totalt kartlagt 104 lokaliteter.
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser over aktuelle partier i strøket Loftani - Rieppis for kartlegging av eventuelle malmsoner. Målingene foregikk i fortsettelsen mot syd av feltet som i 1953 ble målt i området Grytlien - Loftani (GM Rapport nr. 108). Geolog Johs Færden anviste feltet i marken. Feltet er kartlagt geologisk av professor Th. Vogt. Malmen består hovedsakelig av magnetkis med noe kobberkis og svovelkis og opptrer i tynne soner konform skifrigheten.
Oppdraget går ut på en strukturell fotogeologisk tolkning av 2 forskjellige områder i Berg i Troms for å få klarlagt sammenhengen og utstrekningen av grafittforekomstene ved Trælen- og Geitskarvannområdet. For oppsporing av rustsoner og ved geologisk kartlegging har bruk av farge- bilder store fordeler sammenlignet med vanlige svart/hvite flybilder. Det er imidlertid en del faktorer som influerer på fargebildekvaliteten.
For størstedelen har borkjernelog som er utført av undertegnede i tiden 1969-1971 foreligget i et eneste håndskrevet eksemplar. Det som presenteres i rapporten er borkjernelog for Rieppeforekomsten for boringene fra 1968-1971. Det er gitt en kort kommentar til boringene og borehullene er plottet på kart. Analyseverdiene som er påført borloggen er gjort med atomabsorbsjon av A/S Bleikvassli Gruber hos Bergverksselskapet Nord-Norge, Åga, Mo i Rana.
Bardu kommune og Norges geologiske undersøkelse inngikk våren 1990 avtale om kvartærgeologisk kartlegging av Bardudalen sør og nord for Setermoen i målestokk 1:20.000. Kartleggingen var ment som supplement til de områder som var kartlagt tidligere. De tidligere utgitte kartene Bardufoss EYZ 257258-20 (fargetrykt i 1985) og Setermoen EWX 252253-20 (fargetrykt i 1990.) er vedlagt denne rapporten. Mot sør er kartleggingen utvidet noe i forhold til avtalt areal.
Bardu er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Det innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med gode muligheter for større grunnvannsuttak ved Ala og Finnkroken. Særlig randdannelse ved Finnkroken virker gunstig og representerer et alternativ for interkommunal vannforsyning til Bardu og Målselv.
Feltet ble anvist av NGU som har foretatt geologiske undersøkelser i Birta- varre. Malmforekomstene i Birtavarre er knyttet til utstrakte og stort sett flattliggende rustsoner som forekommer i flere nivåer. Det ble utført el.magn. kond. målinger (Turam) ut fra 4 forskjellige kabelanlegg. Det målte område, som har en utstrekning på ca. 11 km2, er på grunn av terrengforholdene meget uregelmessig avgrenset. Det ble påvist en rekke mineraliserte soner i to nivåer, øvre og nedre rustsone.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Rapporten omhandler et geofysisk måleoppdrag fra helikopter over Cierte i Nordreisa og Kautokeino kommuner, Troms- og Finnmark fylker. Området dekker ca. 100 km2 og det ble fløyet ca. 550 km profil. Flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Som kart- og navigasjonsgrunnlag ble en fotomosaikk i målestokk 1:16 000 benyttet. Resultatene ble presentert som håndtrukne konturkart i samme målestokk.
Den 12. juni-95 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norsk Mineral A/S og NGU/NP. Avtalen ble forlenget i en ny avtale av 3.september 1996. Målsettingen for samarbeidet er å lokalisere/verifisere forekomster av kalk- spatmarmor som er av en slik størrelse og kvalitet at firmaet Hustadmarmor A/S (HM A/S) i Elnesvågen kan fremstille økonomisk interessante kalksteinsproduk- ter på basis av ressursen(e).
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
A/S Norske Shell har et oljetankanlegg på Skjelnan ved Tromsø. Det arbeides med prosjektering av ny kai for anlegget. I den anledning ble NGU engasjert til å gjøre seismiske refraksjonsmålinger langs 4 profiler i området. Seismogrammene ble gode, og de har gitt grunnlag for tolkninger som synes å være entydige.
Etter henvendelse fra Statens Vegvesen i Troms har NGU undersøkt løsmasseforekomster innen et avgrenset område, for anvendelse til byggetekniske formål. - Resultatene viser hvordan de mekaniske egenskapene til bergartene gjenspeiles i løsmassene. - Det vil bli undersøkt nærmere løsmassene og det faste fjell i området rundt Kjosen, sommeren 1977.
Uranets opptreden på Kvaløy er enten knyttet til pegmatitter eller til smale soner i gneisene. I pegmatittene opptrer uran så uregelmessig at det er vanskelig å danne seg et bilde av hvilke gehalter en kan regne med. I gneisene er uranmineraliseringen også uregelmessig. det synes som om uran blir anriket i basiske gneistyper som amfibolitt og dioritt, og da i smale tektoniserte soner. Lengden på sonene kan variere, men er som regel under et par meter.
Målselv er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er foretatt feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at muligheter for uttak av grunnvann synes å være tilstede innen de fem prioriterte områdene, enten ved boring i fjell eller løsmasser. Når det gjelder Bardufossområdet bør en interkommunal løsning sammen med Bardu kommune vurderes, ved grunnvannsuttak fra forekomsten ved Finnkroken.

Sider