Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

450 resultater
Områder omkring Riiddevarre og Vuorasnjargahal'di med bekkesediment- anomalier av elementene Cu, Co, Ni, Zn og Pb er undersøkt. Svovelkis, magnetkis, sinkblende og kobberkis finnes disseminert i små mengder i Kvenvikgrønnsteinen. Noe svovelkis og kobberkis opptrer i smale og lite utholdende kvarts-karbonat ganger. Ingen økonomisk interessante mineraliseringer er påvist.
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
Sommeren 1988 ble det gjort oppfølgende undersøkelser på to løsmasse- forekomster i Dyrøy kommune: 1) Furustrand og 2) Blindfinnmoen. Forekomst Furustrand er en langstrakt morenerygg med materiale dårlig egnet til veg- og betongformål. Det beste materialet er lagdelt sand og grus i terrassene foran og bak ryggen. En god del av den beste grusen foran ryggen er allerede tatt ut. Terrassen på baksida av ryggen er anslått til å inne- holde ca. 150.000 m3 sand og grus.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in the Dividalen area in September 2013 and October 2014 as a part of the MINN project (Mineral resources in Northern Norway). This report described and documents the aquisition, processing and visualization of recorded datasets.
Gamanjunni 3 ligger i en vestvendt skråning, i 1100 meters høyde ovenfor Sommarlia i Manndalen, Kåfjord kommune. Det ustabile fjellpartiet er avgrenset av en fullstendig utviklet bakskrent som viser en forflytning på omtrent 150 m. Bakskrenten er satt sammen av to flater som danner en kile. De laterale grensene kan tolkes som en fortsettelse av begge bakskrentene nedover. Begge flankene er fullt utviklet.
Den 12. juni-95 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norsk Mineral A/S og NGU/NP. Avtalen ble forlenget i en ny avtale av 3.september 1996. Målsettingen for samarbeidet er å lokalisere/verifisere forekomster av kalk- spatmarmor som er av en slik størrelse og kvalitet at firmaet Hustadmarmor A/S (HM A/S) i Elnesvågen kan fremstille økonomisk interessante kalksteinsproduk- ter på basis av ressursen(e).
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkregisteret samt en vurdering av sand-, grus- og pukkforekomstene for kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
I samarbeid med Norskifer A/S er et område ved Storsvingen-Sandnesdalen undersøkt med tanke på å finne grunnlag og egnede steder for oppstarting av skiferdrift. En har festet seg ved det området som ble avdekket ved Iselva. Det konkluderes med at den påviste sonemektigheten der på ca. 3-3.5 m ikke danner grunnlag for økonomisk drift. Det foreslås derfor en utvidet undersøkelse i dette området, som omfatter både prøvebryting og diamantboring for å fastslå kvalitet, sonemektighet og utstrekning.
Troms Fylkeskommune ønskjer ein oversikt over undersjøiske sand- og grus- ressursar som basis for tildeling av opptakskonsesjonar. Det er gjennomført eit skrivebordsstudium for å finne slike moglege undersjøiske kalksand-, sand-, og grusressursar i Troms fylke. Studiet er basert på tilgjengeleg geologisk litteratur, ressurskart frå Grus- og Pukkregisteret ved NGU, topografisk kart og sjøkart, samt på kommunikasjon med folk i opptaksbransjen.
Brev: 2563/71G Grunnvannsforsyning vurderes som alternativ til vannforsyning via sjøledning fra Rolla. Grunnvann fra løsmasser er ikke aktuelt. Bergarten i området er glimmerskifer med årer av pegmatitt. Under denne liggger i en del av området grå gneis/kvarts glimmerskifer. Vannbehovet på 7-10 m³/t forutsetter boring av mer enn 10 brønner med innbyrdes avstand på 100-150 m. Dette alternativet frarådes bl.a. pga.
NGU har foretatt undersøkelse av gabbrolinse og løsmasseforekomst i Spansdalen. - Det ble undersøkt forekomstens utsrekning samt prøvetaking til laboratorieanalyser. - Resultatene av disse undersøkelsene viser at gabbroen må betegnes som utmerket vegtilslagsmateriale mens løsmassematerialet fra Bottolvbakken må gis betegnelsen betinget brukbar. Begge forekomstene har en utstrekning som kan rettferdiggjøre drift i større skala.
I løpet av de siste årene har prosjektet MINN (Mineralressurser i Nord-Norge) blitt gjennomført. I den forbindelse har berggrunnen blitt undersøkt for mineralforekomster, blant annet ved bruk av ElektroMagnetiske (EM) målinger fra helikopter. I Målselv kommune ble dette utført i 2011. Noen av målingene foregikk over områder med løsmasser, blant annet et område sørvest for Mauken i Målselv og her kom det frem anomalier som skyldes løsmassene.
Grus- og Pukkregisteret gir en oversikt over sand-, grus- og pukkforekomstene i området. Materialenes egenskaper til veg- og betongformål er vurdert. Data fra registeret presenteres i form av kart, tabeller og en kort rapport fra hver kommune. Kvæfjord og Dyrøy har tilstrekkelig med grus, mens resten av kommunene har underskudd på grus. Den mekaniske kvaliteten på løsmassene er jevnt over dårlig.
Forkortet: Rapporten inneholder resultatene fra løsmasskartlegging, geofysiske målinger og maringeologiske undersøkelser som ble utført av NGU i samarbeid med Troms fylkeskommune i 2001. Den gir en kortfattet kvartærgeologisk oversikt, med hovedvekt på omtale av løsmassene, spesielt leiravsetningene, i områder omkring Vangsvik, Sørreisa, Løksebotn og indre Lavangen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Brev: 2570/71G Vannbehovet basert på 4000 personer er stipulert til 2,0-2,5 m³/minutt. Det foreslås at en tar sikte på å etablere grunnvannskilde for å dekke dette behovet, og i første omgang konsentrerer seg om tangen i Barduelva vest for Steien, noen hundre meter nordøst for Setermoen sentrum. Det foreslås først lagt seismiske profiler, deretter mekaniske grunnundersøkelser.
Georadarmålinger ved flere lokaliteter i Kåfjord kommune har bidratt til å bestemme løsmassetypen i de undersøkte områder. Resultatene vil brukes til kvartærgeologisk kartlegging. I tillegg er mulighetene til grunnvannsuttak undersøkt i deler av de undersøkte områdene. Like øst for Birtavarre sentrum (markert rygg) er det indikert morenemasser med innslag av sand/grusavsetninger.
I 2008 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 18 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars; 11 prøvetakingsstasjoner på skråningen på havdyp fra 853 m til 1936 m, 3 prøvetakingsstasjoner på sokkelen på havdyp fra 181 m til 240 m og 4 stasjoner i Andfjorden og Hadselfjorden når det var for mye vind og bølger for prøvetaking i åpen sjø.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fyljesjommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukk- databasen, samt en vurdering av sand, grus- og pukkforeomstene i Nordreisa kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er tidligere utarbeidet ressursregnskaå som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag for FBT - Harstad gjennom- ført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Skoddebergvatnet. Hensikten med undersøkelsen var å klarlegge kilden/årsaken til den påviste oljeforurens- ningen, samt anslå mengden av olje som eventuelt lekker ut til Skoddebergvatnet På grunnlag av dette er behovet for aktive tiltak vurdert opp mot risikoen med å la oljeforurensningen ligge.
Balsfjord er en A-kommune i programmet "Grunnvann i Norge". Dette innebærer at det er gjennomført feltundersøkelser i kommunen. Rapporten konkluderer med at mulighetene for å dekke de oppgitte vannbehov ved boring i fjell eller løsmasser synes å være gode.
En foreløpig tolkning av aeromagnetiske og gravimetriske data på sokkelen utenfor Troms mellom 69o30,N og 71oN presenteres. Det er fokusert på å finne et estimat av dyp til magnetisk basement og forkastninger i basement. I til- legg er det utført aeromagnetisk og gravimetrisk modellering langs profiler. Harstadbassenget kan være adskilt i en sørlig og en nordlig del. Det er mulig at den proterozoiske Bottenvika-Senjaforkastningssonen går i NV-SØ retning under bassenget.
I samarbeid med Statens vegvesen, Region nord har NGU utført geofysiske målinger langs tunneltrasèen Sørelva-Sørkjosen i Nordreisa kommune. Hensikten med målingene var å kartlegge mulige svakhetssoner som kan skape problemer under tunneldrivingen. Det ble målt 2 profiler med en samlet lengde på 2,6 km med metoden 2D resistivitet, som er en elektrisk målemetode som angir den elektriske motstanden i fjellet.
Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ewr det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Skånland og Ibestad kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og enegskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
Brev: 2868/70G Beskjedne mengder vann (100-200 l/t) trenges til installasjoner. Kloakk må disponeres slik at den ikke kan forurense grunnvannet. Rasegalvarre: Bergarten er en sericitt-kvartsitt. Rikelige mengder vann må kunne forventes til relativt dypt hull, minst 70-80 m. Loddrett boring ble tilrådet på anvist sted. Iskuras: Bergarten er kvartsitt som gir godt håp om tilstrekkelig vann til dypt boreull. Boring skrå 75o retning N380 mot NNV ble anvist.
This report constitutes the itinerary for a two-day field excursion to postglacial faults and rock avalanches in northern Troms and western Finnmark. Day 1 has three stops along the route from Tromsø to Nordmannvikdalen in Kåfjord, Troms. Day 2 has two localities along the Stuoragurra fault in Masi. The Nordmannvikdalen and Stuoragurra faults are part of the Lapland province of postglacial faults which consists of nine reverse faults and two normal faults in northern Fennoscandia.
Rapporten omhandler resultater av geologisk feltarbeide og diamantboring på Leirvassfjell i Bardu, Troms. Det geologiske kart viser en skålformet struktur som er foldet i åpne, slake folder med bølgelengde ca 10-50 m. De geofysiske målinger med CP, IP, SP og VLF bekrefter det geologiske bildet. Diamantborhull i området rundt vannet har tildels truffet lovende mineraliseringstyper. I det vestlige området (vest 4800 Ø) er det imidlertid ikke observert mineraliseringer med basemetaller.
Rapporten er en samlet beskrivelse av feltet, basert på undersøkelsene sommeren 1978 og tidligere arbeider. Sommeren 1978 ble det boret 5 korte diamantborhull, og det ble prøvetatt på berghallene. Prøvene er analysert på Cu, Zn, Pb, Co, Ni, Mo, V, Ag, Au, Fe og S. Mineraliseringen består av en rekke steiltstående kvartskalkspatganger i en grovkornet grønnstein. Malmmineralene er svovelkis, kobberkis og magnetitt pluss en rekke andre mineraler i aksessoriske mengder.
Det er boret 4 diamantborhull i Mir'kujåkka-området. 3 av disse på VLF-anomalier og 1 for å prøveta en kjent kobbermineralisering. Geokjemisk er området anomalt på Cu. VLF-anomaliene er forklart ved funn av grafittskifersoner både tilknyttet albittfels og i grønnskifre. Disse sonene er fattige på tungmetaller. Svak kobbersulfid-mineralisering finnes knyttet til breksjerte partier med karbonat som viktigste gangmineral. Gehalten når ikke over 0.14% Cu.
Staten har ialt 11 mutinger på Njallaav'zi uranforekomst. Rapporten behandler resultatene av 2 diamantborhull påsatt for å få opplysninger om mektighet og utbredelse mot dypet. Det ble funnet mineralisering i ett av hullene. Gehalten er 1787 ppmU over 1 m mektighet og flere mindre soner med lave gehalter. Mineraliseringen er uraninitt som finnes på breksjerte soner av inntil 1 m mektighet. Kalkspat, kloritt og hematitt finnes som gangmineraler.
Formålet med rapporten er å bringe en oversikt over det rapportmateriale NGU har i sine arkiver vedrørende mineralske råstoffer, bygningsstein og U-Th-mineraliseringer, samt å berette om resultater fra undersøkelser i 1969. Det gis en forekomstoversikt for følgende mineraler og bergarter: Dolomitt (dolomittmarmor), olivin, serpentin, kleberstein, talk, asbest, kalk- stein, kvartsitt, kvarts, grafitt, skifer, uran.

Sider