Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

84 resultater
Aeromagnetic data from the Røst Basin (RAS-03) were acquired in 2003 and compiled with neighbouring data-sets. The new Ra 3 compilation (Røst Aeromagnetics 2003 consisting of LAS-89, NAS-94, VAS-98 and RAS-3) has been reprocessed and subsequently merged with the SPT-93, NGU-69, NGU-73 and NRL-73 surveys in addition to the mainland of Norway aeromagnetic grid data. A compilation of the existing gravity data in the area has also been carried out.
Rapporten omhandler innholdet av anioner i bekkevann fra Nordland og Troms (1298 prøver).
Rapporten omhandler de dolomittundersøkelsene som ble foretatt i 1970 og opplegget for feltarbeidene i 1971. Stakkvik; på bakgrunn av undersøkelse i 1960 mente NGU at ytterligere under- søkelser var påkrevet. Analyseresultatene viser at forekomsten er meget inhomogen med lag av kalkstein og jernholdig tremolitt. Stakkvik-dolomitten tilfredsstiller ikke kvalitetskravene for noen kjente anvendelsesområder, og ytterligere undersøkelser anbefales ikke.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
I 2008 ble det tatt sedimentprøver for miljøundersøkelser på 18 prøvetakingsstasjoner på to Mareano-tokt med F/F G.O. Sars; 11 prøvetakingsstasjoner på skråningen på havdyp fra 853 m til 1936 m, 3 prøvetakingsstasjoner på sokkelen på havdyp fra 181 m til 240 m og 4 stasjoner i Andfjorden og Hadselfjorden når det var for mye vind og bølger for prøvetaking i åpen sjø.
Kalkspatmarmoren oppe på Fjelldalsheia, syd for tettstedet Fjelldal, dekker store arealer. Rekognoserende undersøkelser utført sommeren 1997 indikerte at marmoren er av en kvalitet som gjør den interessant for en industriell utnyttelse.
Fortrolig til 01.06.2002 I tidsrommet 30.april - 9. mai 2001 gjennomførte Norges geologiske undersøkelse i samarbeid med Statoil, Norsk Hydro og Enterprice, et regionalt grunnseismisk tokt i Vesterålen med tilgrensende områder i Kvæfjord og Vågsfjorden. Det ble registrert data i form av seismikk, magnetometri og dybdeprofilering. Som seismiske lydkilder ble det benyttet en 15 kubikktommers Sleevegun (luft- kanon) og boomer. Seismikk var synkronisert til sekvensiell registrering.
I perioder med dårlig vær har MAREANOs kartlegging av bunnforhold, fauna, naturtyper og forurensing måttet foregå i beskyttede fjorder langs kysten.
Det er målt på 6 l:50 000 kartblad, hvorav ingen er ferdigmålt. Ingen anomalier over 600 i/s er registrert. 2 middel-sterke anomalier, 470 i/s og 350 i/s ble funnet og er beskrevet i rapporten. Det ble ikke registrert områder som bør undersøkes nærmere.
Rapporten inneholder informasjon om kvernsteinsuttak og kornkverner i Ofoten og Sør-Troms spesielt, samt spredt og tilfeldig informasjon fra andre deler av Nordland om det samme. Spesielt er kvernsteinuttakene i Sommervika i Evenes og Svellshamna i Skånland beskrevet og fotos av disse er presentert. Granatglimmerskiferen som er brukt som råstoff for kvernstein kan være en unik bergart for bygningstein.
Over Seiland og Lofoten er tyngden henholdsvis 75 og 125 mgal over normal- verdi for nære kystområder. De store anomaliene skyldes overskuddsmasser på 1,3 og 3,5 atta gram. (atta = 10 Overskuddsmassen i Seiland området består sannsynligvis av gabbro med ut- strekning ned til et dyp på 4 km. Man kan anta at havbunnskorpen i området har en tykkelse på 9 km.
I Laksådal-Oterstrand ble det totalt boret 470 m fordelt på 4 hull. Senter- koordinatene er 33W 4530 74260 på kartblad 1928 I Glomfjord. På Mir'kujåkka ble det totalt boret 3000,6 m fordelt på 4 hull. Senterkoordi- natene er 34W 5380 76660 på kartblad 1733 II Cier'te. På Dverberg ble det totalt boret 442,4 m fordelt på 6 hull. Senterkoordinatene er 33W 5352 76684 på Kartblad 1233 II Dverberg.
Rapporten omfatter en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av en del talk- forekomster i de ovenfornevnte fylker. Kvantitativ bestemmelse er foretatt ved hjelp av røntgendiffraktometri (XRD) og modalanalyse. I tillegg er det utført mikrosondeanalyser og kjemiske analyser på en del prøver.
For hele området som omfattes av MINN-prosjektet fantes det på lager prøver av mineraljord (morene) som opprinnelig ble samlet inn gjennom første halvdel av 1980-årene, med en gjennomsnittlig prøvetakingstetthet på 1/50 km2 gjennom prosjektene Nordkalotten og Nordland-Troms geokjemi. Disse prøvene har vært lagret på NGU i 25-30 år.
Det ble befart 21 forekomster i tidsrommet 1/9-11/9-1969. Av disse skal de viktigste nevnes. 1306 Mestervik (Balsfjord kommune, Troms, 34 4195 76915): Forekomsten er en stor kvartsittformasjon med partier som holder kravene til ferrosili- sium-industrien. Detaljkartlegging anbefales. 1989 Nyeng (Sørreisa kommune, Troms, 34 3865 76729): Forekomsten er en kleberstein av en slik kvalitet at den er interessant for Nidaros domkirke. Befaring blir foretatt våren 1970.
Fortrolig til 13.06.2003. I faks av 10.04.00 fra Partek Norkalk Oy Ab, Finland ble NGU anmodet om å sammenstille data om 5 forsjellige dolomittfelter i Nord-Norge. Feltene ble valgt ut i samråd med sjefsgeolog Lauren fra Norkalk.
Rapporten omhandler ICAP-analysen av bekkesedimentenes finfraksjon.
Det gis en oversikt over 19 grus- og sandforekomster innen Nordland og Troms, særlig med henblikk på avsetningens størrelse og kornfordeling. Det er også tatt med enkelte opplysninger om bergarts-/mineralinnhold.
De radiometriske bilmålingene som er gjort på Andøya og Ringvassøya er av rekognoserende art. Det er ikke ved de radiometriske bilmålingene funnet noen radioaktive anomalier. Med den store myroverdekning som finnes på Andøya og med den sparsomme veidekningen på Ringvassøya, kan det ikke utelukkes at det finnes mineraliseringer. Likevel er resultatene fra bilmålingene så negative at det ikke anbefales videre undersøkelser etter uranmineraliseringer.
A buried late MIS 3 shoreline in northern Norway - implications for ice extent and volumeLars OlsenPage(s): 1-14Download
Groundwater transit times in a small coastal aquifer at Esebotn, Sogn og Fjordane, western NorwayHelge Henriksen, Noralf Rye, Oddmund SoldalPage(s): 5-17
Det er utviklet en metode for å finne likhetstrekk og kvantifisere eventuell samvariasjon for ulike geoparametre innenfor eller mellom prøvetakingsmedia fra samme geografiske område. Metoden bygger på beregning av korrelasjons-koeffisient for de aktuelle parametre med systematisk utvalg av delområder fra det totale geografiske område. Kalsium og magnesium er valgt som geokjemiske parametre, men andre f.eks. geomedisinske eller geofysiske, vil like gjerne kunne brukes.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Upper Cambrian and lower Tremadoc olenid trilobites from the Digermul peninsula, Finnmark, northern Norway.Frank NikolaisenPage(s): 1-49Coastal caves and their relation to early postglacial shore levels
På oppdrag fra Kystverket 4.Distrikt og 5.Distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og prøvetaking med grabb i Sandtorg- straumen i Tjeldsundet. Hensikten med undersøkelsene var å kartlegge vanndyp, mektighet og hovedtyper av sedimenter i forbindelse med mudring og deponering av masser i reservoar. Sedimentene i det kartlagte området er tolket til å bestå av et øvre lag med sandige sedimenter (skjellsand i overflaten).
Den 26.3.99 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Norwegian Talc A/S og Norges geologiske undersøkelse (NGU) med hovedmål å Lokalisere dolomittforekomster som er av en slik størrelse og kvalitet at Norwegian Talk eller samarbeidende selskaper vil vurdere muligheten av å fremstille økonomisk interessante fyllstoffprodukter med basis i ressursen(e).
Radiocarbon dates from the mountain area northeast of Årdal, southern Norway, evidence for a Preboreal deglaciation.Atle Nesje, Noralf RyePage(s): 1-7
Primary and re-equilibrated mineral assemblages from the Sveconorwegian mafic intrusions of the Kongsberg and Bamble areas, Norway.John D. Brickwood, James W.
Tectonostratigraphy and tectonic evolution of the Skånland area, North Norway.Mark G.
For Statens Vegvesen i Nordland og Regionplankontoret for Vesterålenregionen har NGU gjennomført en lokalitetsundersøkelse av sand-, grus- og enkelte fastfjellsforekomster for å få en oversikt over anvendelsesområder til byggtekniske formål. - De fleste forekomstene viser lite tilfredstillende egenskaper til teknisk bruk. - Av lokaliserte gabbromassiver er området ved Nykvåg og Hovden på Langøya de mest lovende.
På Ste ble det boret 69,3 m fordelt på 8 hull. Senterkoordinatene for bor- området er 34 5056 77326 På Harelifjell ble det totalt boret 8 m fordelt på 13 hull. Senterkoordinatene for borområdet er 33 5257 74675 På Bergeneset ble det boret et hull på 32m ved gabrobruddet, 33 4350 76820.
The KONTIKI final report summarises the results from the three-year KONTIKI project (CONTInental Crust and Heat Generation In 3D) established by NGU and StatoilHydro to improve the understanding of heat flow along the Norwegian continental margin. A compilation of c. 4000 new and old geochemical data is used to produce the first map of radiogenic heat production in bedrock, covering large tracts of Norway. In general granitic rocks have higher heat production than intermediate and mafic rocks.
This report describes the final results from the project: Sedimentation, tectonics and uplift in Vesterålen. Phase 1 - Localizing near-shore faults and Mesozoic sediment basins, run by the Geological Survey of Norway (NGU) as a joint project with Statoil. Norsk Hydo and Enterprise Oil Norge Ltd.
The geological lineament pattern on the island of Hinnøya, Vesterålen archipelago in Norway, was studied by means of remote sensing techniques. One quarterscene of Landsat TM covering 90 km x 90 km with a spatial resolution of 30 m, registered 900720, was used to extract these structural features.
Rapporten inneholder data for innholdet av gull i løsmassenes finfraksjon.
Rapporten omhandler XFR-analysen av bekkesedimentenes tungmineralfraksjon.
The project has documented the existence of several previously unknown platinum group element (PGE) mineralizations in Norwegian ophiolites, of a type previously not well-documented anywhere, i.e. stratiform platinum- palladium-gold mineralization in ultramafic cumulates in ophiolites. PGE- bearing podiform chromitite and high level Ni-Cu sulphide mineralizations have also been studied.
Det er gjort en sammenstilling av olivin- og serpentinittforekomster i de fire nordligste fylker i Norge som har et areal på utgående større enn 20.000m2. Til sammen inneholder denne sammenstillingen informasjon om 173 forekomster hvorav 30 i Finnmark, 29 i Troms, 90 i Nordland og 24 i Nord-Trøndelag.
MINN - NGUs program for kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge startet i januar 2011 etter at NGU fikk en ekstrabevilgning på 25 mill. NOK for 2011 over Statsbudsjettet, og med Iøfte om tilsvarende årlig beløp ut 2014. Sluttrapportering og publisering av resultatene forventes å fortsette også i 2015.

Sider