22 resultater
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiskeundersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- ogPukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Torskenog berg kommuner. Fortekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet ogegenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er ogsåutarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand,grus og pukk for 1997.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og nasjonalt folkehelseinstitutt har i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune undersøkt innholdet av arsen, bly og andre tungmetaller i jordprøver fra 83 barnehager, grunnskoler og lekeplasser på Tromsøya og de sentrale delene av Kvaløya og fastlandet. de kjemiske analysene av 819 prøver ligger til grunn for helserisikovurdering. Jorden i barnehagene og lekeplassene på barneskolene er i varierende grad forurenset av arsen.
Rapporten oppsummerer den geologiske kartleggingen av et område med karbonatbergarter (kalkspat- og dolomittmarmor) i kommune Evenes og Skånland i Nordland og Troms fylker. Området er vurdert til å inneholde karbonatforekomster av økonomisk interesse. Kartleggingen har resultert i et digitalt kart over berggrunnsgeologi og strukturgeologi i området. Denne rapporten er lagt opp som en beskrivelse av geologien på dette kartet.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurderingav sand, grus- og pukkforekomstene for Kvænangen, Skjervøy og Lyngen kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilsalg til vceg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
In July 2002, a helicopter geophysical survey was carried out over Ringvassøy, Troms county. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for mineral exploration. The data were collected and processed by Geological Survey of Norway (NGU). A total of about 1589 line-km of electromagnetic (EM), very low frequency EM (VLF), radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Det er gjort en gjennomgang av geologisk materiale som omhandler ultramafiske bergarter i Troms fylke. Det er forsøkt å finne fram til mest mulig arkivamteriale om emnet både på og utenfor NGU. Gjennomgangen av materialet er gjort med henblikk på å gjøre en vurdering av mulightene for å finne utnyttbar kleberstein i tilknytning til ultramafittene, samt å få oppdatert NGUs nasjonale natursteinsdatabase på kleberstein i Troms.
Ulovlig søppelbrenning er et utbredt fenomen i Troms kommune. Dette har kommunenhatt fulgt nøye med på over lengre tid. Utover forsøpling medfører den ulovlige søppelbrenning spredning av miljøgifter til omgivelsene og øker menneskelig eksponering overfor miljøgifter. Tromsø kommune og NGU har sammen foretatt en befaring til kjente plasser (Skattøra, Kattfjord og Sommarøy) for ulovlig søppelbrenning.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse ewr det foretatt en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, grus- og pukkforekomstene for Skånland og Ibestad kommuner. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og enegskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
I samarbeid med Troms Fylkeskommune gjennomfører NGU et undersøkelsesprogramkalt "Geologisk fylkesprogram i Troms". Høsten 2000 startet programmet endetaljert løsmassekartlegging i strandsonen, en aktivitet som vil pågå i flereår. Tre mindre områder i Nordreisa kommune ble valgt ut: Oksfjordhamn, Storvikaog Leirbukt.
Rapporten gir en tilnærmet samlet oversikt over registrerte forekomster av kalkstein- og dolommitt i Troms fylke. Sammenstillingen bygger på tilgjengelig arkivmateriale i form av rapporter og geologiske kart. I tillegg er det i programperioden utført undersøkelser med innsamling av prøver for kjemiske analyser på nye lokaliteter, samt supplerende undersøkelser på flere av de tidligere kjente forekomstene. Forekomstene av kalkstein og dolomitt er spredt utover hele fylket.
Grunnen i "rådhuskvartalet" består av et ca 2 meter tykt lag med byjord. Dette er masser som er en blanding av lokal mineraljord, rivningsmasser, ulike typer avfall, tilkjørt sand og forkullet materiale. Under byjorda ligger naturlige masser (vesentlig leire). Massene i "rådhuskvartalet"er moderat forurenset med bly, sink, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB). Massene bør derfor ikke disponeres fritt.
Natursteinspotensialet på Senja ble undersøkt gjennom feltbefaringer og kartlegging i 2000 og 2001. I samme periode ble blokkuttak utført innenfor utvalgte områder Med unntak av amfibolittene ved Baltsfjord, er det få forekomster på Senja som peker seg ut som interessante natursteinsprosjekter. Dels er det ikke påvist bergarter som er av stor markedsmessig interesse, dels er forekomstenes kvalitet og egnethet til uttak begrenset.
Omfanget av bruk av PCB i maling og puss på yttervegger i Tromsø har hittil ikke vært kjent. Det ble derfor bestemt at en rekke murbygninger i Tromsø, bygget eller rehabilitert i tidsrommet 1950-80, skulle undersøkes nærmere. Det ble tatt kjerneprøver av utvendig malig, puss og betong fra 28 bygninger i Tromsø. Pussprøvene ble analysert for innhold av polyklorerte bifenyler (PCB) Fra fem bygg ble det også bestemt PCB i malingsprøve.
Gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Norges geologiske undersøkelse er det forettat en oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen samt en vurdering av sand, - grus- og pukkforekomstene for Storfjord og Kåfjord kommune. Forekomstene er blitt vurdert med hensyn til kvalitet og egenskaper for bruk som tilslag til veg- og betongformål. Det er også utarbeidet ressursregnskap som viser uttak og forbruk av byggeråstoffene sand, grus og pukk for 1997.
302 prøver av overflatejord fra de tettest befolkede områdene av Tromsø er samlet inn og analysert for tungmetaller og arsen. 18 prøver fra Tromsøya er analysert fro PAH og PCB. Undersøkelsen har kartlagt fordelingen av de ulike stoffene, og vil være med på å beskrive miljøbelastningen i de ulike bydelene. De ytre og yngre bydelene i Tromsø, som områdene Hamna, Sjømannsbyen, Norrøna, Sorgenfri, sentrale Kvaløya og sentralt på fastlandet, er lite forurenset.
NGU har gjennom et samarbeidsprosjekt med NVE og Troms Fylkeskommune foretattgeologiske undersøkelser langs Målselvvassdraget for å skaffe til veie data somskal danne grunnlaget for oppfølgende geotekniske undersøkelser ogskredfarevurderinger. Basert på de geologiske undersøkelsene er det foreslåtten prioritering av områder for videre undersøkelser.
Vedlegg 1 til rapport 2002.040
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-.rapport 2001.120
Vedlegg til NGU-rapport 2001.120