Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

159 resultater
NGU har logget et 200 m dypt borehull ved Geologisk Museum på Tøyen i Oslo. Hullet ble boret i 2011. Bakgrunnen for boringen er at UiO ønsker å bygge et nytt veksthus der det vurderes å bruke geovarme for oppvarming. NGI har utredet denne muligheten. Hullet er boret i Alunskiferformasjonen i Røykengruppen. Hensikten med loggingen var å få en bedre forståelse av geologien ved å kartlegge tykkelsen av alunskiferen.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Koordinater B11 605000 6644040 32V WGS84 B16 605825 6644530 B17 605915 6644400 B18 605940 6644280 NGU har sammenstilt data samlet inn med optisk televiewer og andre geofysiske logger fra 4 borehull i området Lutvann - Puttjern i Østmarka, Oslo. Borehullene ble boret i etterkant av lekkasjene i Romeriksporten for å over- våke grunnvannsbalansen i området.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
Målingene er et ledd i regional uranprospektering. Ved målingene ble brukt et tysk scintillometer fra Gewerkscaft Brunhild GB-H, serie 1300 G, krystallstørrelse 75 x 35 mm. På banestrekningen Oslo-Bergen ble det registrert 51 radioaktive anomalier, 20 anomalier bør undersøkes nærmere. I sept. 1980 ble et sammenhengende anomaliområde mellom Finse og Hallingskeid befart. Anomaliene er knyttet til en granitt med aktivitet 200-600 i/s; gjennomsnitt 10 ppm U og 59 ppm Th.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Det var ønsket vann til en enebolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Boring frarådes. Samling av takvann anbefales.
Det var ønsket grunnvannsforsyning til en planlagt barnehage. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Geology and structural evolution of the Precambrian rocks of the Oslofjord - Øyeren area, Southeast Norway.Ole GraversenPage(s): 1-50 + ka
Omfanget av bruk av PCB i puss på yttervegger i bygninger fra Oslo har hittil ikke vært kjent. Det er analysert 56 jordprøver og 15 pussprøver fra Oslo Øst. de prøvetatte bygningene, boligblokker og skoler, er oppført i perioden fra 1950 til 1968. I disse prøvene er innholdet av polyklorete bifenyler (PCB) bestemt. I 3 av de 15 undersøkte byggene i Oslo er ytterveggene forurenset med PCB. Ingen av de undersøkte skolebyggene har PCB-forurensede yttervegger.
Anvisning av borested for vannforsyning til bolig.
Grunnvannsforsyning til 3 steder i sydlige del av Nordmarka. Boreplasser ble tatt ut.
Bakgrunnsstrålingen på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo varierer stort sett mellom 10 og 25 i/s på den måleskala som brukes av NGU. Syv radioaktive anomalier med styrke 115-155 i/s ble registrert på denne banestrekningen. Omlag 10 km syd for Oppdal ble det registrert en anomali på 115 i/s. Den er sannsynligvis knyttet til skyveplanet for Trondheimsdekket. Denne anomali bør undersøkes nærmere. I Øvre Drivdal og ved Kongsvoll ble det funnet fire anomalier på 125-155 i/s.
Grunnvannsforsyning til 3 gårdbruk i Maridalen, alle steder er bergarten Nordmarkitt. Boresteder ble tatt ut.
Rapporten, som er et diplomarbeid i malmgeologi ved NTH, beskriver forsøk på å finne geologiske årsaker til forskjeller i magnetisk anomalimønster over basaltene i Oslofeltet. Det er utført in situ susceptibilitetsmålinger og susceptibilitet og remanens er målt på retningsorienterte prøver.
På Sørlandsbanen ble det registrert 53 radioaktive anomalier, 25 av disse bør undersøkes nøyere. Fem anomalier er knyttet til breksjer og forkastninger, inkludert den store grunnfjells-breksjen. Undersøkelse av breksjer mellom Kongsberg og Kristiansand må vurderes. Et anomalieområde mellom Tyrivann og Langen (kartbl. 1613 I og 1613 II) bør undersøkes. I Hommegranittens nordgrense (kartbl. 1311 IV), ble det registrert flere anomalier. Hommegranitten vurderes målt med gammaspektrometer.
Forkortet: NGU har utført en ny kartlegging av metaller og organiske miljøgifter i overflatejord og sammenlignet resultatene med kartleggingen utført av Trondheim kommune i 1994.
NGU har på oppdrag for Jernbaneverket Utbygning utført geologisk kartlegging og strukturgeologiske undersøkelser i området langs planlagt jernbanetrase fra Skøyen via Sandvika til Asker. På grunnlag av tilgjengelige data og feltarbeid er det satt sammen berggrunnsgeologiske kart i M 1:10000 med tverrprofil for omtrent hver kilometer.
Det var ønsket vann til husholdningsbruk. Bergart var Nordmarkitt. Boreplass er tatt ut.
Koordinater Bh 2: 32V 604940 6641350 (WGS84) Bh 8:: 32V 604500 6643130 (WGS84) Bh 11: 32V 604950 6644025 (WGS84) Borehullsinspeksjon med akustisk televiewer er utført i tre borehull (Bh2, Bh8 og Bh11) i Østmarka, Oslo. Undersøkelsen ble utført som en del av forprosjektet "Miljøsikre og Samfunnstjenlige tunneler". Hensikten var å vurdere metodens anvendbarhet mot ingeniørgeologiske problemstillinger.
Som en del av prosjektet "Aktsomhetskart for grunnforurensning i Oslo" er det gjort en evaluering av dagens disponeringsløsninger for rene og forurensede gravemasser i Oslo/Akershus samt en estimering av fremtidige mengder gravemasser. I tillegg er det gjort en vurdering av hvorvidt Oslo/Akershus trenger et byjordsdeponi. Det finnes flere måter å beregne mengden gravemasser, men ingen av dem gir et absolutt svar.
Norges geologiske undersøkelse har på oppdrag fra Friluftsetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord på 27 lekeplasser i Oslo. Resultater: * Det er påvist blyforurensning over tiltaksgrensen på eller ved 6 av de undersøkte lekeplassene. Det er påvist benzen(a)pyren-forurensning over tiltaksgrensen på eller ved 5 av lekeplassene.
Forskningsprosjektet "Grunnvann og arkeologi" har som hovedmål å øke kunnskapen om sammenhengen mellom hydrogeologiske og geokjemiske forhold, og in-situ bevaring av vannmettede arkeologiske avsetninger (organiske kulturlag), samt å utvikle metoder for å beskytte disse kulturminner. En av hovedaktivitetene i forskningsprosjektet er en hydrogeologisk kartlegging basert på gjennomgang av relevant arkivmateriale - og feltstudier i vernede kulturminneområder i Norges storbyer.
Uttak av borplass i ordoviciske kalk - skifer - bergarter for vannfor- syning til enebolig og vanning av hage. Forholdene er relativt dårlige og en kan ikke regne med mye vann.
NGU har i samarbeid med Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 36 barnehager, alle beliggende innenfor Ring 2 i Oslo. I 19 av barnehagene (53%) overstiger jordas innhold av benzo(2)pyren, bly, arsen, kvikksølv eller PCB anbefalte tiltaksgrenser.
NGU har i samarbeid med Eiensoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune undersøkt forurensning av overflatejord i 12 barnehager i bydel Frogner i Oslo. I 3 av barnehagene (25%) overstiger jordas innhold av benzo(a)pyren, bly og/eller arsen anbefalte tiltaksgrenser. Tiltak i form av tildekking med fiberduk og rene masser anbefales i disse barnehagene. Det ble observert mulig bruk av CCA (kobber, krom og arsen) trykkimpregnert trevirke i fire av de undersøkte barnehagene.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukkregisteret etablert i Oslo, Asker, Bærum, Oppegård og Lørenskog kommuner. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er ikke registrert sand- og grusforekomster av betydning for forsyningssituasjonen. Flere store pukkverk driver innenfor regionen. Disse bryter på fjell- forekomster av til dels meget god kvalitet.
Fabrikken har en borebrønn, men ønsket mer vann. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Som en del av et landsomfattende EDB-basert register er Grus- og Pukk- registeret etablert i Oslo og Akershus fylker. Registeret gir en oversikt over forekomstenes beliggenhet, mengde og kvalitet. Data fra registeret er presentert i form av tekst, tabeller og kart. Det er totalt kartlagt 191 sand- og grusforekomster og 26 pukkverk i Oslo og Akershus. Det samlede volum sand og grus er beregnet til 450 mill.kubikkm.
Det var ønsket vann til en bolig. Bergarten er Nordmarkitt, forholdsvis grovkornet. Boreplass ble tatt ut.
Vann til enebolig. Grovkornet Nordmarkitt, forholdsvis godt oppsprukket, men bratt terreng kan gi dyp boring. Boreplass ble tatt ut.
Anvisning av borested for vannforsyning til hagevanning.
Acoustic methods including GeoSwath 250 kHz interferometric sonar and TOPAS parametric sub-bottom profiler have been used to determine the volume of dredged sediments disposed in the natural submarine depression at Malmøykalven in the inner Oslofjord since the beginning of the Oslo harbor remediation project in 2006.

Sider