13 resultater
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.
Rapporten er en redigert og oppdatert versjon av NGU-rapporten 1807/5, "Grusregisteret i Oppland fylke" fra 1982.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske refraksjonsmålinger langs 5 profiler. Profilene ble valgt ut delvis med sideblikk til økonomiske interesser, som nyttbare grusressurser og grunnvann. Profilenes samlede lengde var 4500 m, og de ble plukket ut av NGUs kart- leggende kvartærgeolog Rune Aa. Største beregnede dyp til fjell var ca.60 m.
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Vinstra vannverk. Vannverket har fire rørbrønner som er anlagt i Vinstraelvens delta mot hoveddalen. Rapporten gir grunnlag for sikringssonene for anlegget.
Som ledd i kvartærgeologisk kartlegging ble det målt 2 seismiske profiler på Jørstadmoen nord for Lillehammer. Dessuten ble det målt et profil litt syd for tettstedet Øyer. Samlet lengde av profilene var ca. 4000 m. Maksimalt dyp til fjell var på Jørstadmoen ca. 100 m og på Øyer ca. 40 m.
Rapporten beskriver vannstandsforholdene ved Forset vannverk. Det er boret to rørbrønner på elvesletta ved Jøra. Rapporten gir grunnlag for sikrings- sonene for anlegget.
I forbindelse med kvartærgeologisk kartlegging ble det målt to seismiske profiler på Nordseter og ett profil syd for Gausa. Samlet lengde av profilene var 1850 m, og løsmassenes mektighet varierte fra noen få meter opp til ca. 30 m.
Det er ikke utarbeidet rapport over målingene, men det er tegnet oversiktskart og grunnprofiler som viser hvor det ble målt og hvilke løsmassemektigheter som forekommer. Grunnprofilene er påført registrerte lydhastigheter. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode og var et ledd i kvartærgeologisk kartlegging. Det ble målt profiler av samlet lengde 1852 meter. Målingene ble utført i 1980. Kartbilag: 2
Rapporten beskriver grunnvannsforholdene i løsavsetningene på Segalstad, utfra prøvepumping av forekomsten.
To områder nær tettstedet Jevnaker skulle undersøkes ved hjelp av boringer og seismiske målinger for å skaffe et bilde av potensialet for nyttbar sand og grus. Mektigheten av løsmasser var flere steder betydelig - med ca.70 m som maksimum. Denne rapporten dreier seg bare om de seismiske målingene.
To sand/grus-forekomster i Gausdal kommune er undersøkt for å kartlegge ut- nyttbare masser. Georadar og refraksjonsseismikk er anvendt som målemetoder. Ved Lie er det kartlagt løsmassemektigheter i størrelsesorden 10-20 m, der løsmassene består av breelvavsatt sand/grus med en morenerygg sentralt i om- rådet. I det breelvavsatte materialet sees fra georadaropptak skrålagning som heller svakt mot sør. Grunnvannsspeilets posisjon kan ikke påvises ved de anvendte metoder.
Det er påvist en rekke elveavsetninger som kan utnyttes til tekniske formål. De viktigste forekomstene ligger på elvestrekningen fra Ulekleiv - Dovre sentrum. Det er særlig de mange og store øyene på denne elvestrekningen som er viktige ressurser. På elvestrekningen fra Ilkas utløp til Brennhaug er det også nyttbar sand, grus og stein i elveslettene og i øyene i elva. Andre grusforekomster er viktige som alternativ til elvegrusen. Elvevifta ved Ilka (fnr.7) peker seg ut.