Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

320 resultater
Det har i de senere åra vært en økende forståelse for nytteverdien i å bruke geologisk informasjon i kommunal planlegging. Dovre kommune er i ferd med å revidere kommuneplanen, og har i den forbindelse gitt NGU i oppdrag å vurdere løsmassene i kommunen. I undersøkelsen er sand- og grusforekomstene undersøkt og klassifisert for bruk til veg- og betongformål. En del områder hvor løs- massene kan være egnet for rensing av avløpsvann er avgrenset og foreslått videre undersøkt.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Otta and Vågå area in uly and October 2015, as a part of the MINS program. This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 2250 line km, covering an area of 450 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition.
Rapporten gir generell informasjon om naturlig radioaktiv stråling og hvordan denne måles. Videre gir rapporten en forenklet informasjon om radon i bomiljø, og det praktiske opplegget for NGUs målinger av naturlig gammastråling langs vei og til hvilken tid målingene i kommunen er gjort. Tolkningskart over naturlig stråling innenfor kommunen bygger på målingene og berggrunns- geologiske kart. En vurdering av eventuelle tiltak er gjort.
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har foretatt forundersøkelser i forbindelse med plassering av borpunkter i fjell for Bruflat og Haugelia vannforsyningssystem. Forundersøkelsene har bestått av studier av flyfoto og geologiske kart samt befaring med måling av strøk og fall på enkeltsprekker. Ut fra forundersøkelsene er det plukket ut tre borpunkter (Bh1-3) prioritert i nummerrekkefølge der antatt største mulighet for å finne vann er i Bh.1.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
NGU gjennomførte i 2008 et prosjekt ved Rondvassbu for å belyse avsmeltingsforløpet ved slutten av siste istid og klimaendringene som fulgte. Det ble da utført georadarmålinger over søndre del av Rondvatnet og over elveviften avsatt fra vest ved sørenden av vatnet. Georadarmålingene på Rondvatnet ble utført for å kartlegge vanndyp og bunnforhold egnet for kjerneprøvetaking, men også for vurdering av løsmassefordeling og løsmassetykkelse.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
I Lillehammer kommune ble det for 1989 rregistrert et uttak av sand, grus og pukk på totalt 196.800 m3. Av dette utgjør pukkproduksjon fra fast fjell 2000 m3. Det er liten transport av masse over kommunegrensen, bare 8% av uttaket ble eksportert ut av kommunen. Den registrerte importen utgjør 13% av totalforbruket, og er særlig knyttet til formål med strenge kvalitetskrav, veidekke og betong. Forbruket i kommunen var på totalt 220 100 m3, noe som tilsvarer ca. 9.8 m3 pr. innbygger.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
Ved Frya industrifelt er det ønsket en ny grunnvannsbrønn. Undersøkelsene som ble utført høsten 1996 viser at det er mulig å anlegge en rørbrønn med en ønsket vannkapasitet på ca. 1 500 l/min (25 l/s).
Georadarmålinger er utført i fem områder ved Lesja, Oppland. I fire områder var hensikten å undersøke mulighetene for uttak av grunnvann ved å anvise lokaliteter for videre undersøkelser i form av boringer. I ett av områdene (Budalen avfallsplass) var hensikten med målingene å forsøke å få kartlagt dyp til grunnvannsspeil, fjell og eventuelle ledehorisonter for sigevann fra avfallsplass for å vurdere avrenningsforløp. Forkortet.
Geologiske undersøkelser i forekomst av rødt serpentinkonglomerat ble utført i 2001, og omfattet følgende: Geologisk overflatekartlegging Systematisk prøvetaking og fremstilling av slipte plater Kjerneboring - tre vifter a tre hull Vurdering av blokkpotensialet Det ble påvist tilstrekkelig volum for drift. Imidlertid finnes det hyppige, tynne skjærsoner i konglomeratet som kan føre til oppsprekking under evt. produksjon. Videre er rundt 30% av bergarten fargemessig svak.
I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå.
De undersøkte områdene består vesentlig av eokambriske og kambrosilurske bergarter. I enkelte områder er det grunnfjellsbergarter.De eneste stedene med aktivitet av betydning er områdene med alunskifer og et område med gneisbergart. Høyeste analyseresultat på uran er 677 ppm i en alunskifer og 114 ppm thorium i en gneis. Undersøkelsene er et ledd i oppfølging av de geokjemiske undersøkelsene langs fjellkjederanden.
Uttak av borplasser i ordoviciske skiferbergarter gjennomsatt av intrusiv- ganger for grunnvannsforsyning til hytte. Forholdene synes gode.
In August, 1998 and July, 2000, helicopter geophysical surveys were carried out over an area of about 560 km2 immediately west of Hurdalssjøen and the Garder- moen airport. The purpose of the surveys was to provide geophysical informa- tion for improved geological mapping. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU. A combined total of 2780 line-km of VLF, radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
NGU utførte helikoptermålinger i 1998 over et område ved Lalm, Oppland fylke. Oppdragsgivere var NGU og AS Granit. Målingene inngår som en del av et prosjekt hvor hovedmålet var å kartlegge utbredelse, mektighet og strukturell opptreden av kleberstein med tanke på videre drift. Det ble målt totalt ca. 190 profilkilometer med profilavstand 100 meter. I tillegg ble ca. halve området (fra vest) målt med 50 meters profilavstand.
Som et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Høgskulen i Sogn og Fjordane er det utført georadarmålinger ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet, Lesja kommune, Oppland. Målingene ble utført i forbindelse med generell kvartærgeologisk og hydrogeo- logisk kartlegging. Både ved Bjorli og Lesjaskogsvatnet ble det oppnådd data av god kvalitet. Opptakene viser stedvis detaljerte strukturer i elve- og breelvavsetninger.
NGU har i samarbeid med Oppland fylkeskommune startet et prosjekt med kommune- vis oppdatering og ajourføring av Grus- og Pukkdatabasen i fylket. For å imøte- komme et økende behov for grunnlagsdata innen planlegging og forvaltning, er det samtidig fortsatt en vurdering av hvor viktig de enkelte forekomstene er for bruk som byggeråstoff. I rapporten og tilhørende kart er dataene lagt til rette for bruk i kommuneplanens arealdel.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurensnings- tilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfalls- fyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Oppland fylke er kartleggingen utført av Berdal Strømme a.s. De registrerte lokalitetene er klassifisert i fem rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
Rapporten presenterer tilgjengelige geologiske data i Ringebu kommune for bruk i kommuneplanens arealdel. Rapporten omhandler temaene byggeråstoff, grunnvann i løsmasser, verneverdige kvartærgeologiske forekomster og geologisk interessante lokaliteter. Hvert tema er presentert på temakart, og konklusjonene fra disse er sammenstilt på kart i målestokk 1:50 000. Innenfor de ulike temaer er detaljer skilt ut og vist i stor målestokk.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
I slutten av uke 15 1996 ble NGU Rapport 95.161 utgangspunkt for medieoppslag ang. radon i grunnvann. Medieforkuseringen toppet seg med innslag i både radio og tv fredag 12.april. Flere av medieoppslagene hadde en litt uheldig vinkling i og med at det ikke ble skilt mellom grunnvann i løsmasser og i fjell. NGU har tidligere anslått at ca 550 000 nordmenn, eller 13 prosent av befolkningen har grunnvann som drikkevannskilde.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
Lom vannverk forsyner kommunesenteret Fossbergom fra to grunnvannsbrønner ved Grov. Det har lenge hersket en viss usikkerhet mht. vannverkets beliggenhet nær kirkegården. Etter møte og befaring med deltakere fra Lom kommune, Berdal Strømme og NGU i juli '96, ble det enighet om at NGU under "Program for vann- forsyning" skulle bidra med hydrogeologiske undersøkelser og rådgivning i forbindelse med evt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i perioden 6. - 17.august 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Uppnose vannverk. Vannbehovet er beregnet til 11,1 l/s da det er ønskelig å ha til- gang på vann til eventuell brannslukking. Det er foretatt georadarmålinger innenfor 4 områder, mens sonderboringer og testpumpinger kun er foretatt i tre av disse områdene. Sonderboringene viser at det i samtlige undersøkte områder er sand, stein og blokk med noe grus.
Tunnelen går i fylittiske bergarter med liten vanngjennomgang. Det kan ventes få brønnskader langs tunnelen, men vannstander og bakteriologiske prøver bør tas før tunnelen drives.
Vannforsyning Klokkergården boligfelt.
Sand- og grusforekomstene i Gausdal kommune er vurdert til bruk for veg- og betongformål. Forekomstene er vurdert i tre kategorier; I, II og III etter antatt viktighet som byggeråstoffressurs. Her er materialets kvalitet samt forekomstenes arealbruk, mektighet og volum tatt med. Enkelte forekomster er inndelt i God, Middels og Dårlig egnet. 46 sand- og grusforekomster og fire fjellforekomster er registrert og vurdert. De viktigste av disse er nr.
I rapporten diskuteres hvorvidt drensvann fra en veigrøft kan ha forurenset vannet i en brønn 200-300 m nedenfor veien. Konklusjonen er at slik forurensning sannsynligvis har funnet sted, men at også planeringsarbeider rundt brønnen må ta sin del av skylden for at problemene fortsatt er tilstede.
Prøver av kleberstein fra Pillarguribruddet til A/S Granit på Otta er undersøkt kjemisk og mineralogisk. Analyser av 11 hoved- og 31 spor-elementer er analysert med XRF, det er analysert syreløselig CaO og MgO, karbon og svovel med forbrenningsmetode og det er målt hvithet. Det er utført mineralseparasjon med tunge vesker på en prøve. Konklusjonen er at mineralinnholdet i de tilsendte prøver er: 54-58% talk, 19-23% dolomitt, magnesitt 10-12%, magnetitt ca. 7% og kloritt ca. 3%.
In June, 1997 and July, 2000, two separate helicopter geophysical surveys were carried out - one over an area in the vicinity of Gran, and the second over an area immediately west of Hurdalsjøen. The purpose of the surveys was to provide geophysical information for improved geological mapping.
Undersøkelsene er foretatt for å gi et grunnlag for fastsettelse av erstatning til grunneierne i forbindelse med fredningen av Dokkadeltaet. Undersøkelsene viser at grusørene langs elveløpene har en kornstørrelse og kvalitet som er egnet for knusing til vegformål. Til sammen åtte elveører med et samlet volum på 280.000 m3 er kvalitetsmessig egnet til vegformål. Mulighetene for å starte uttak i dette området er imidlertid usikre.
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
Etter oppdrag fra Vegkontoret i Oppland utførte NGU i jul/august 1987 under- søkelse av potensielle uttaksområder for pukk i kommunene Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Målsettingen var å finne bergarter egnet som tilslag i slitedekker på E6. På grunn av løsmassemektigheter i hoveddalene er det vanskelig å finne gode uttakssteder nær hovedveiene. Det er tatt 5 typeprøver, og analysene viser at kvartsittene i området har de beste mekaniske egenskaper til veiformål.

Sider