17 resultater
I forbindelse med vurdering av muligheter for alternativ plassering av brønn ved Leirmo, har NGU foretatt georadarmålinger langs ett profil på halvøya mellom Leira og Bøvra. Profilets plassering er vist i kartbilag -02. Hensikten med undersøkelsen var å få en oversikt over løsmassenes oppbygning og mektig- het. Innenfor det undersøkte området indikeres en begrenset løsmassetykkelse, maksimalt 6-7 m. Reflektormønsteret tolkes som grove masser av stein, grus og sand.
Forekomster av fyllittskifer innenfor Selgruppens bergarter i Nord-Gudbrands- dalen er undersøkt og beskrevet i rapporten. Skiferkvaliteter er påvist i første rekke i tilgrensning til nye og gamle driftområder i Ottaområdet, ved Flatningen og nord for Vågå.
This is an excursion guide for the Gudbrandsdalen - Nord-Østerdalen Region. It emphasies change in the stratigraphy/tectonostratigraphy from previous models. The excursion demonstrates the presence of major unconformities in the sequence and a major synclinal recumbent fold (Jonndalen Syncline).
I rapporten blir det gitt en vurdering av potensialet for klebersteins- og serpentinkonglomeratforekomster i Nord-Gudbrandsdalen, spesielt innenfor et bestemt stratigrafisk nivå (basis av Selgruppen). Kleberstein er innen området vesentlig dannet ved talkomvandling av serpentin- konglomerater. Graden av omvandling og følgelig forekomstenes karakter varierer Spesielt to felt peker seg ut som interessante; det etterhvert velkjent feltet mellom Otta og Lalm, og et felt NV for Vågå.
Undersøkelsesboringer som ble utført på Gautåas grusvifte mot Folla i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til et utbyggingsområde for forsvaret ved Hageseter på Hjerkinn viste gode resultater. Det er anbefalt anlagt en prøvebrønn som pumpes over en periode på ca. 6 måneder som dekker tidsrommet mars - august, for avklaring av vannkvalitet, kapasitet og sikring av forekomsten. Oppgitt vannbehov er ca. 15m3/time.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i perioden 6. - 17.august 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Uppnose vannverk. Vannbehovet er beregnet til 11,1 l/s da det er ønskelig å ha til- gang på vann til eventuell brannslukking. Det er foretatt georadarmålinger innenfor 4 områder, mens sonderboringer og testpumpinger kun er foretatt i tre av disse områdene. Sonderboringene viser at det i samtlige undersøkte områder er sand, stein og blokk med noe grus.
På oppdrag fra Vågå kommune gjennomførte NGU grunnvannsundersøkelser ved Vågåmo grunnvannsanlegg høsten 1997. Hensikten var å finne egnete lokaliteter for nedsetting av nye grunnvannsbrønner til erstatning for dagens brønner som ikke er utført i rustfritt stål, og derfor har begrenset levetid. Rapporten beskriver tre prøvelokaliteter, og gir forslag til spesifikasjoner for en produksjonsbrønn ved hver av disse lokalitetene. Forventet samlet kapasitet fra de tre brønnene er ca.
I forbindelse med oppgradering av Galdesand vannverk, utførte NGU i september -96 georadarmålinger langs to profiler innenfor det inngjerdete området ved dagens produksjonsbrønn. Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonbrønn, samt å gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte området viser opptakene liten lateral variasjon. Dypet til fjell ligger jevnt på 10 - 11 m.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i 1997 foretatt georadarmålinger og undersøkelsesboringer i løsmasser for Røn vannverk (Ulven/Holden området) og Vaset (Vasetvannet). Røn vannverk har et vannbehov på 15 km3/t (4,2 l/s) mens fremtidig vannforbruk for Vaset vannverk er beregnet til ca. 100 m3/døgn (1,2 l/s) Ved Ulven/Holden er det ut fra georadarmålingene avgenset to områder som ble anbefalt for oppfølgende boringer.
Georadarmålinger er utført ved 7 lokaliteter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Oppland. Hensikten med målingene var å kartlegge strukturer og avsetningstyper i forbindelse med rasavsetninger. Opptakene fra Fivelstad gir lite informasjonom avsetningstyper og forløp av rasavsetninger mot dypet. Ved Leirdalen viser 200 MHz-opptakene stedvis markerte grenser for raslobene utbredelse. 50 MHz-opptakene indikerer overflaten av fjell på 6-12 m dyp.
The Tjørnseterfjell salient is identified as part of the Otta Nappe. Structural analysis shows that the structuration of the salient part of the movement plan of the nappe. The structure of the salient is of particular significance as the D2 folding can be demonstrated to be synchronous with the major thrusting at the base of the nappe. The report contains a number of details regarding the structure of the salient.
I forbindelse med oppdatering av Garmo vannverk, utførte NGU i september-96 georadarmålinger langs 3 profiler i umiddelbar nærhet av dagens produksjons- brønn. Det var ønsket å etablere en ny rørbrønn i tillegg til den eksisterende Hensikten med målingene var å finne et gunstig mulig punkt for plassering av ny produksjonsbrønn, samt gi et bedre grunnlag for å beregne sikringssoner rundt vannverket. Innenfor det undersøkte område sees få laterale variasjoner i løsmassene.
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over part of Nordmarka, an area immediately northwest from Oslo. The purpose of the survey was to provide geophysical information to improve geological mapping in the area. Approximately 3260 line-kilometers of VLF, radiometric, magnetometric, and electromagnetic data were acquired, covering an area of approximately 650 sq km, mostly over the area covered by NGUs Oppkuven mapsheet.
Det er foretatt en undersøkelse av hvilke effekter kontaktmetamorfose har på industrimineralkvaliteten av kalkstein når det gjelder teksturelle egenskaper, hvithet og geokjemi. Studiet er basert på kalksteiner fra Oslofeltet, da disse finnes både i umeta- morf og kontaktpåvirket utgave. Kalkstein med variabel grad av metamorf påvirk- ning er sammenlignet med sine umetamorfe ekvivalenter.
Forekomster av kvartsskifer i Nord-Gudbrandsdalen finnes der hvor omdannete sandsteiner i Heidalgruppen opptrer langs deformerte kontakter mot andre bergartsenheter. I den østlige delen av området er det utviklet kvartsskifer i nedre del av Heidalgruppen nær kontakten mot Høvringen-gneisen (type 1). De beste forekomst- ene i regionen opptrer rundt Storvassberget. I den vestlige del av området finnes kvartsskiferforekomster nær kontakten mellom Heidalgruppen og Vågåmo-ofiolitten (type 2).
Beskrivelsen finnes på kartet.