13 resultater
Kisen i Snåsafeltet kan karakteriseres som vasskis. Det ble målt i to områder som i rapporten har fellesbetegnelsen Viosen. Det første ligger 1 km nord for Agle jernbanestasjon, 8-10 km nordøst for Viosen Feltet strekker seg 2.6 km i øst-nordøstlig retning fra østre ende av Drev- sjøen til Burvasselva 500 m vest for Landsem. Det er tidligere røsket i en rekke punkter i dette strøket. Det andre feltet ligger 1 km nord for Dravlangårdene ca. 4 km nord-nordøst for Viosen.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsavsetninger til industrifelt. Undersøkelsene positive.
Det er tatt prøver i bekken fra Skrattåsen gruvefelt. Vannet indikerer kontakt med kismineralisering. Tungmetallinnholdet er relativt lavt. Ingen gruve- forurensninger langs bredden i prøvetakningspunktene, bortsett fra området nærmest forekomsten.
Etter henvendelse fra Kolvereid kommune har NGU foretatt kvartærgeologisk kartlegging innen kommunens soneplanområde og vurdert sandressursene ved Storbjørkåsen masseuttak. Undersøkelsene er finansiert gjennom Vestlandsprogrammet NGU. Feltundersøkelsene har bestått i kartlegging, prøvetaking og seismisk profilering. Prøvestøping i betong er et oppdrag fra Statens Vegvesen Nord Trøndelag utført ved SINTEF og resultatet er vedlagt denne rapport.
Rapporten omhandler det første oppdraget som ble utført med NGU's gamma- spektrometer fra helikopter. Både radiometriske og magnetiske målinger ble utført over et ca. 400 km2 stort område i Sørli i Lierne kommune, Nord- Trøndelag. Data ble samlet både digitalt og analogt, og resultatene ble presentert som profilkurvekart i målestokk 1:20 000 tegnet av NGU's calcomp- plotter.
Oppdraget er utført i forbindelse med kartlegging og vurdering av sand/grus- ressursene i Kolvereidområdet. For beregning av sand/grus-mektigheter i Storbjørkåsen ble det målt 2 seismiske profiler i kryss over åsen med samlet lengde 1 045m. En fjellkolle stikker opp midt under åsen og har en overdekning på 22 m. Nord og vest for fjellkollen øker løsmassemektigheten til henholdsvis 90 og 70 m. Sand/grus over grunnvannsnivå utgjør 30 -40 m av massene på nordsiden og 22- 30 m på vestsiden.
Grunnvannsundersøkelser i forbindelse med vannforsyning fra løsavsetninger til industrifelt. Undersøkelsene positive.
Det ble foretatt ledningsevnemålinger med pol-pol konfigurasjon i DBH-10071 med a= 5, 10, 20, 50, og 100 m. Hensikten med målingene var å kartlegge motstandsforholdene omkring borhullet. Målingene tyder på at kissonen fra 44 - 52 m er meget godt ledende og at sonen er utholdende i strøkretningen. Sonene mellom 120 og 170 m og sinkmalmsonen på 200 m synes å være lite ut- holdende i strøkretningen og/eller relativt dårlig ledende.
Et ca. 3 x 7 km2 stort område er blitt geologisk kartlagt, og det er bare påvist drivbar skifer i området ved Dalbekken og ca. 300 m mot SØ. Det nye skiferområdet er påvist i en mindre prøverøsk ca. 100 m S for hoved- bruddet. Området ligger gunstig til for bryting, men man må likevel før drift kan starte, avslutte prøverøsken for å få et dypere snitt av skifersonen.
Det ble foretatt målinger i 2 hull (10035 og 10071) boret i lodd, det første fra dagen 400 m vest for gruva, det andre fra gruva, i lengder henholdsvis 500 og 581 m. Formålet med boringene og målingene var å undersøke om det skulle ligge malm- soner av økonomisk interesse under de kjente malmnivåer. Målingene foregikk ved 500 per. strøm tilført undergrunnen gjennom kabel ut- lagt på bakken 750 m vest for gruva.
CP-målingene har fastslått mineraliseringens sammenheng fra borhull til borhull, oppklart visse forvekslinger og dessuten vist at årsaken til at enkelte hull ikke har truffet malm, er at lengden langs fallet er mindre enn tidligere antatt, og at hullene er boret for kort. Videre ser det ut til at strøklengden for mineraliseringen samlet er større enn tidligere anslag. Mineraliseringen synes å ha linjalform med en nær horisontal akse.
Lassemoen skjerp ved Lassefossen i Namsskogan er befart og forsøkt vurdert på bakgrunn av tidligere arbeider og inntrykk på stedet. Skjerpet er skutt i en magnetkis-kobberkismineralisering vesentlig som ujevn impregnasjon og små klyser. Mineraliseringen er helt Cu-dominert og Cu er det eneste mulige økonomiske element. Den har ingen økonomisk verdi.