Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

921 resultater
Kvartærgeologisk kartlegging er foretatt i Neiden og Brattliområdet i M 1:20 000 etter ønske fra Sør-Varanger kommune. Formålet med undersøkelsene i Neiden var å få et godt grunnlagskart for å vurdere mulighetene for uttak av grunnvann. Kartblad Brattli (HUV-269.270) er ferdig trykket i farger (1982) På Sandnes ble en breelvavsetning befart med tanke på å anvende den som rense- medium ved infiltrasjon av mekanisk renset avløpsvann.
Bekkevann fra 79 lokaliteter på NØ-delen av Porsangerhalvøya er prøvetatt og analysert på 21 kationer og 7 anioner/-grupper. Etter Kvalitetskontroll er det laget punktkart over konsentrasjonene av Ca, K, Mg, Na, Si, Br', Cl', F', NO3' og SO4''. Ingen av variablene har anomale observasjoner. De litologiske forskjellene i området kan ikke påvises i bekkevannsgeokjemien.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
For å kunne gjennomføre effektive malmletingskampanjer med geofysikk og geokjemi i områder med mer eller mindre sammenhengende løsmasseoverdekke slik som på Finnmarksvidda, er det viktig å kartlegge tykkelsen av de kvartære avsetningene i tillegg til eventuelle rester av underliggende dypforvitring. For å undersøke disse forholdene har NGU utført resistivitetsmålinger over to områder ved Fiednajohka og Riednajavre i Kautokeino kommune.
I forbindelse med undersøkelser etter industrielle mineraler og bygningsstein i Finnmark fylke ble det foretatt prøvetaking av fast fjell og løsavleiringer til vegtilslagsmateriale. Fra før hadde man svært få data av tilslagsmateriale innen fylket. Vegvesenet har hittil ikke benyttet nedknust fast fjell som tilslagsmateriale, men med den utbygging som forestår i årene fremover må de basere seg på det. Prøvetakingen ble basert på fast fjell til faste vegdekker (19 prøver).
I tilknytning til kvartærgeologisk kartlegging ble det gjort seismiske målinger på flere steder i Repparfjorden. Profilene ble lagt på steder hvor kvartærgeologen håpet at det kunne påvises nyttbare forekomster av sand og grus. Det ble målt 6 profiler med en samlet lengde av 2100 meter. Tilstedeværelsen av skjulte sjikt skapte ekstra problemer ved beregnings- arbeidet, og en må regne med større usikkerhet enn vanlig i de angitte dyp til fjell.
Rapporten inneholder sammendrag av 9 av foredragene som ble holdt ved Finnmarksdagen på NGU, 20/3-85. Sammendragene inneholder en statusrapport for NGUs Finnmarksprogram, og om prospekteringen i fylket. Videre beskrivelser av de kvartærstratigrafiske undersøkelser på Finnmarksvidda, erosjon og sedimentkilder på Varangerhalvøya, en oversikt over den kaledonske fjellkjede i Finnmark og en artikkel om Seilandprovinsens ultramafiske bergarter.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på bisulfatløselig bly og lettløselige tungmetaller (Cx HM).
Etter henvendelse fra Finnmark fylkeskommune v/fylkesgeologen er dolomittforekomsten ved Børselvnes og sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen undersøkt med tanke på veg- og betongformål. Sand- og grusforekomsten ved Kjelgrunnen inneholder omlag 5 mill. m3 sand og grus. Materialet er godt egnet til vegformål, noe mindre egnet som betongtilslag. Dolomittforekomsten ved Børselvnes inneholder minst 4 mill. m3 utnyttbar dolomitt.
Boringene var et ledd i undersøkelsene av kobberforekomstene i Bidjovagge og foregikk på basis av forutgående geofysiske målinger. Det ble boret 7 hull med samlet lengde 713,60 meter.
Det ble boret 2 hull med samlet lengde 197,70 meter. Boringene foregikk på basis av blokkleting og geofysiske målinger.
Det foreligger ingen rapport over målingene, men i rapportarkivet ligger et hefte med grunnprofiler som viser resultatene. De seismiske målingene ble utført i tilknytning til malmletingsarbeider, og oppgaven var å fastlegge overdekkets mektighet. Det vises forøvrig til tidligere seismiske målinger i Gæssemaras, GM Rapport nr. 262 A.
På oppdrag fra Kystverket 5. distrikt er det utført batymetriske målinger, refleksjonsseismiske målinger og grabbprøvetaking i Havøysund, Måsøy kommune i Finnmark. Formålet med undersøkelsen var å fremskaffe grunnlagsdata i forbindelse med mudring i området. Resultatene er presentert i form av batymetrisk konturkart, konturkart over minimumsdyp til fjell og konturkart over tykkelse av sandige sedimenter.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Undersøkelsene er konsentrert om litogeokjemi i Barentshav- og Løvikfjellgruppene.
328 bekkesedimenter ble samlet inn fra nordsiden av Varangerhalvøya. Bekkesedimentenes finfraksjon (-180 um) ble analysert ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP), mens tungmineralfraksjonen (-600 +180 um, sp.v. > 2,96) ble analysert ved hjelp av røntgenflurescense (XRF). Resultatene viser at høye BA-verdier i bekkesedimenter fra Båtsfjordformasjonens bergarter kan forklares ved hjelp av de påviste årene av barytt, kalkspat og kvarts som finnes i disse bergartene.
Rapporten inneholder resultater fra geofysiske målinger fra helikopter over et 200 km2 stort område syd for Kautokeino tettsted i Finnmark fylke. Det ble fløyet 1 000 km profil, og flyhøyde og profilavstand var henholdsvis 200 fot og 200 m. Det ble benyttet vanlige topografiske kart i målestokk 1:50 000 serien som grunnlagskart. Disse ble først oppfotografert til målestokk 1:20 000. Det ble bare benyttet analog registrering på grunn av feil ved det digitale registreringsutstyret.
Bergarten ved Skipperneset, Kvannlia og Korsvikvatnet syd ble undersøkt spesielt for å kunne rangere områdene mot hverandre kvalitetsmessig med tanke på pukkproduksjon. Bergarten består av gabbro, og innsamlet prøvemateriale er undersøkt ved hjelp av tynnslipanalyse (mineralbestemmelse), sprøhet- og flisighet, abrasjonstest, bortbarhetsundersøkelse (Sievers J, Slitasjeverdi), differentialtermisk analyse (DTA) og punktlasttest.
The Geological Survey of Norway is in the process of making an inventory of hard rock aggregate deposits in coastal Norway. This report contains a catalogue of Norwegian coastal quarries presently in production and potential production areas along the coast of southern Norway. 9.8 million tons of aggregates were exported to Europe in 2001 and ca. 2 milkion tons were used in the offshore industry (continental shelf).
Rapporten omhandler geofysiske målinger fra helikopter over et ca. 250 km2 stort område ved Masi i Kautokeino kommune, Finnmark fylke. Det ble utført magnetiske og elektromagnetiske målinger og målehøyde og profilavstand var henholdsvis 170 fot og 200 meter. Resultatene er fremstilt som kotekart i målestokk 1:20 000. Som navigasjonsgrunnlag og kartgrunnlag ble fotomosaikk i målestokk 1:20 000 benyttet.
NGU har etter oppdrag fra Finnmark jordsalgskontor i 1973 avsluttet en analyse av sand og grusforekomstene i Alta med sikte på å finne erstatning for Sandfallet og Elvebakken som Alta kommune ønsker nedlagt. For å bestemme mengden av sand og grus er det utført seismiske målinger på forskjellige utvalgte steder. De betongteknologiske egenskapene er undersøkt ved materialprøvingsanstalten ved Norges Tekniske Høyskole. Sand og grusforekomstene i Altadalen er relativt homogen betongteknisk.
Underproterozoiske sedimentære lagrekker på Finnmarksvidda består av metamorfe konlomerater, sandsteiner og slamsteiner. Sandsteinene er den vanligste bergartstypen og er videre inndelt i kvartsitter, subarkositter og arkositter, utbredelse, mektigheter, facies-utvikling og faciesvariasjoner i disse lag- rekkene er satt sammen i en facis-modell. Omfattende prøvemateriale er under- søke i tynnslip og analysert på hoved- og sporelementer.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Som et ledd i NGUs regionale kartlegging av grunnvannsressursene i Finnmark fylke ble det målt refraksjonsseismikk på følgende utvalgte steder: Nyborg ved Varangerbotn (35W 5605 77872), Austertana (35W 5588 78146) og Båtsfjord (35W 5991 78362). Samtidig ble et sprekkesystem ved Barnes (35W 5663 77764) sør for Varangerbotn undersøkt med VLF. Målingene viser interessante resultater ved Austertana, Båtsfjord og Barsnes, og boringer anbefales. Området ved Nyborg synes lite interessant p.g.a.
Rapporten omfatter forslag til grunnvannsforsyning for Porsangermoen fra løsavsetningene ved Nedre vann, syd for Porsangermoen. Prøveboringen, som er gjennomført, viser meget gunstige resultater, og det anbefales anlagt en Ø300 mm for prøvepumping. Kapasitet for en permanent grunnvannsbrønn er antatt til 3000 l/min.

Sider