Innholdstype

Publikasjonstype

Publikasjonsserie

Nedlastbar

Publiseringsår

Fylke

636 resultater
Timely identification of subsidence is important in order to ensure that remediation efforts are successful. Even if subsidence cannot be prevented or stopped, it must be accounted for in new construction planning. Identification and monitoring of ground deformation can be accomplished using a number of surveying techniques. Levelling and GPS are both expensive and the number of benchmarks that can be controlled is limited.
Det er utført geologiske og geotekniske undersøkelser av pløyespor og synke- groper etter isfjell på Romerike, særlig med tanke på å overføre viten til tilsvarende forhold på kontinentalsokkelen. Med Brøyt-X er det gravd to grøfter ned til 2,5 m dyp, og med 54 mm stempel- prøvetaker og NGUs borerigg er det tatt kontinuerlige prøver ned til 7 m dyp på 3 forskjellige steder. Det er også utført vingeboringer ved 2 av prøve- hullene.
Brev: 2394/70G Vannforsyning til to husholdninger er anbefaløt løst ved boring i fjell. Boreanvisning og boreplass er angitt,
During June, 1997, a helicopter geophysical survey was carried out over parts of Krokskogen, Nordmarka, and northward into Hadeland. The sources of many prominent anomalies from the helicopter survey were not immediately evident. Ground visual and geophysical follow-up was necessary in order to identify them. The methods employed were magnetic profiling and magnetic susceptibility measurements, DC resistivity sounding, borehole resistivity logging, VLF profiling, and radiometric profiling.
På oppdrag fra Feiring Bruk AS har Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjort en vurdering av massenes mektighet, volum og bruksområder innenfor et område mellom E6 og jernbanen sør for Hauerseter på Gardermoen. Feltarbeidet har bestått av sonderboringer for å vurdere kornstørrelsen mot dypet og mektigheten på utnyttbare masser. Resultatene er basert på tolkningen av 13 borehull utført i denne undersøkelsen og 6 borehull fra tidligere undersøkelser.
(Forkortet) Nytt utstyr for hydraulisk trykking, en dobbeltmansjett av tye FrakPak - AIP410-550, er utviklet av Brønnteknologiutvikling AS. Utstyret er testet i laboratoriet og i felt ved Lade i Trondheim. Ved bygging av to pilotanlegg for grunnvarme ved Bryn og ved eiendommen til tidligere Energiselskapet Asker og Bærum (EAB) i Bærum kommune er det gjort omfattende undersøkelser knyttet til hydraulisk trykking med vann og hydraulisk trykking med injeksjon av sand.
I samarbeidsprosjekt med Ullensaker kommune har NGU vurdert mektigheter, volum og kvalitet innenfor et angitt område på Gardermoen. Undersøkelsene er gjennomført med georadarmålinger og sonderboringer. Resultatene viser at de best egnede massene til veg- og betongformål finnes i sanduravsetningen som ere bygd opp over datidens havnivå som lå på 205 m oh. og i de øverste lagene av den underliggende deltaavsetningen.
Norges geologiske undersøkelse har fått i oppdrag å vurdere sand- og grusressursene innenfor en avgrenset eiendom på Gardermoen. Undersøkeslene er gjennomført ved georadarmålinger og sonderboringer for å bestemme lagdeling og kornstørrelse mot dypet. Undersøkelsene har vist at massene består av et grovt topplag med sand, grus, stein og en del blokk. Mektigheten på det grove laget er 5-6 meter.
Brev: 4204/69G Vannforsyningen anbefalt løst ved boring i fjell. Anbefaling om boring og boreplass er angitt.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i samarbeid med Statskog sammenstilt NGUs Grus- og Pukkdatabase med Statskog Digitale Eiendoms Kartverk langs stamvegnettet i Norge. Tidligere er lignende arbeid utført for kystsonen fra Østfold til Nordland (NGU Rapport 2002.104). Arbeidet har fremskaffet 116 forekomster med grus og pukk som ligger på statsgrunn i tilknytning til stamvegnettet.
Frie emneord: Betongformål, Vegformål NGU har på oppdrag fra Ullensaker kommune utført oppfølgende undersøkelser for å kartlegge utbredelse og volum på de grove grus- og steinrike delene av Gardermoavsetningen. I undersøkelsene er det benyttet boremaskin for sondering og prøvetaking. I tillegg er resultatene fra tidligere undersøkelser sammenstilt og benyttet i konklusjonene. Resultatene viser at de grove massene er mektigst i nord. Her er topplaget 10-15 meter.
Jernbaneverket Utbygging har gitt NGU i oppdrag å vurdere geologiske forhold langs en delstrekning på ca 1.5 km av planlagt jernbanetunnel i området Langerudbekken-Åstaddalen. Traseen i dette området utgjør en del av Reverud-linja mellom Asker og Sandvika. Oppdraget er utført på bakgrunn av informasjon fra tidligere NGU-rapporter og et notat fra Norconsult til Jernbaneverket Utbygging. Det er ikke utført nytt feltarbeid.
Forkortet: I 2003 ble det tatt ut i overkant av 0.9 millioner tonn sand og grus og produsert ca. 2.7 millioner tonn pukk (knust fjell) i Akershus fylke. I Oslo ble det produsert 0.9 millioner tonn med pukk til ulike byggeformål. 86% av Oslo og Akershus' totale uttak av sand og grus foregikk i Ullensaker. Øvrige kommuner med sand- og grusuttak var Nannestad, Nes, Eidsvoll, Fet, Aurskog-Høland, Sørum og Hurdal. Størst pukkproduksjon var det i Oslo med nær 900.000 tonn.
I forbindelse med kartlegging av sand- og grusforekomstene ved Gardermoen Øst er det utført georadarmålinger langs 6 profiler med en samlet lengde på 6900 meter. Det undersøkte området ligger mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Vilbergmoen. Hensikten med målingene var å finne løsmassenes mektighet og sammensetning. Opptakene viser at løsmassene består av et topplag med stort sett horisontal lagdeling.
Brev: 3321/71G Rapporten angår klage i forbindelse med redusert vanntilsig i borehull på gnr./bnr. 79/33 i Heggedal, pga sprengning utført av kommunen. Det konkluderes med at sprengningen er årdaken til påklagete ulemper.
Eksisterende brønn er ødelagt av kloakktilførsel. Sted for boring av ny brønn i fjell ble tatt ut.
Spenningsbyfeltet består av kontaktmetamorfe kambro-silur sedimenter. Det er kjent noen Zn-forekomster i skarnomvandlede kalksteiner, samt en flusspatforekomst. Feltet ble befart og prøvetatt for å undersøke uran-, molybden- og vanadiuminnholdet i alunskiferhornfelsene, samt for å sjekke eventuelle mineraliseringer i alunskiferen. Kjemiske analyser viser at de ca. 40 øverste metrene av alunskiferen har de høyeste uran-, molybden- og vanadiumgehalter.
Det var ønsket vann til en husstand. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten meddeler resultater fra et forprosjekt som gikk ut på å studere aktuelle geofysiske målemetoder i kartleggingen av vannførende sprekkesoner. Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke metoder som ga mest informasjon i forhold til kostnad, og undersøke om det kunne påvises noen korrelasjon mellom geofysiske anomalier og vanngivingskapasitet. Av de undersøkte metodene (VLF, ledningsevne, IP, SP, magnetometri og seismikk) fremstår VLF og ledningsevne som de mest anvendbare metodene.
Det var ønsket vann til planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var ønsket vann til et nytt fabrikkanlegg innen området med lagertanker. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
I Elsjøfeltet kan tre typer kontakt-metasomatiske malmer skilles ut: 1) Sinkblende-magnetkis og sinkblende-magnetitt malmer, henholdsvis i hedenbergitt-granat og granat-epidot skarn i omvandlede 1-2 m tykke kalksteinslag 2) Sinkblende-magnetitt-blyglans-Bi-sulfosalter i granat-epidot skarn langs forkastninger i hornfelser. 3) Sinkblende-magnetkis i hedenbergitt-granat-skarn i omvandlede bitumenøse kalklinser.
Det er utviklet et apparat for måling av varmeledningsevnen til bergartsprøver. Målinger på bergartsprøver fra Akershus viser en variasjon i varmeledningsevnen mellom 2,1 og 3,7 W/ m.K. Sandsteiner, gneiser og basalter har god varme- ledningsevne, mens gangbergarter og porfyrer har dårlig varmeledningsevne. Målingene viser også at prøver med høyt kvartsinnhold eller bånding- og ligna- mentstruktur har god varmeledningsevne.
Akershus fyulkeskommune planlegger nye sykehus på Lørenskog og på Ski. De vurderer å benytte grunnvarme. Den mest aktuelle grunnvarmeløsningen for begge de planlagte sykehusene er fjellanlegg med varmepumpe og med mange geunne brønner (ned til 300 m). Løsmasseoverdekningen i området rundt de planlagte sykehusene ble vurdert ut fra tilgjengelie data, og berggrunnen ble kartlagt ved feltbefaring. Varme- ledningsevnen ble målt på relevante bergartprøver.
In August, 1998 and July, 2000, helicopter geophysical surveys were carried out over an area of about 560 km2 immediately west of Hurdalssjøen and the Garder- moen airport. The purpose of the surveys was to provide geophysical informa- tion for improved geological mapping. The data were collected by The Geological Survey of Norway (NGU) personnel and processed at NGU. A combined total of 2780 line-km of VLF, radiometric, and magnetic data were acquired using a nominal 200-m line spacing.
Using a modified version of the USGS MODFLOW code, coupled with a Penman- Grindley type recharge model, it has been possible to produce a transient, 3- dimensional groundwater flow model of the Øvre Romerike aquifer. A steady state model has been calibrated against 183 regional water level observation data from autumm 1975 and against the flows in groundwater-fed springs and streams.
Det var ønsket vann til en planlagt bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Under den regionale geokjemiske kartlegging på kartblad 19154 Hurdal ble det påvist sterke Mo-anomalier i prøvene fra Skrukkelia i det nord-vestre hjørne av kartbladet. Oppfølgende blokkleting sommeren 1978 førte til funn av Mo- mineraliseringer i fast fjell og løsblokker i et område ved Aurtjern. I dreneringsfeltet til en anomalibekk ved Vesle Svartungen var oppfølgings- resultatene mindre lovende, idet ingen synlig Mo-mineraliseringer kunne på- vises der.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Statens Forurens- ningstilsyn (SFT) foretatt en kartlegging av deponert spesialavfall i avfallsfyllinger og av områder med forurenset grunn. Kartleggingen er gjennomført fylkesvis med NGU som prosjektansvarlig. I Akershus fylkes er kartleggingen utført av Norges Geotekniske Institutt (NGI). De registrerte lokalitetene er klassifisert i fire rangeringsgrupper etter behov for videre undersøkelser og tiltak.
I Skrukkelia området er det, med utgangspunkt i bekkesedimentanomalier påvist to større områder med molybdenglans-mineraliseringer av porphyry type. Aurtjern mineraliseringen ligger i gneiser nær kontakten til Aurtjern granitten som er en uavhenging permisk intrusjon inne i de prekambriske gneisene. Mineraliseringen er undersøkt med 7 borhull, men analyseresultatene foreligger ikke ennå. Osttjern mineraliseringen ligger 500 m sør for granitten i prekambriske bergarter.
Alunskiferen i Kongen og Røros gruve inneholder store skarnomvandlede marmorlinser som sannsynligvis er knyttet til spesielle stratigrafiske nivåer. Disse bergarter er lokalt gjennomsatt av små syenittganger. Skarnlinsene fører ofte rik sinkblendemineralisering. Alunskiferen er metamorfosert til biotitthornfels eller omdannet til granatgrafittskarn langs kanten av linsene. Begge bergartstyper er anriket på uran. Bergartene synes foldet om akser som stuper 20-30° mot vest.
Undersøkelsene hadde utgangspunkt i en mulig totalutnyttelse av kontaktmetamorf alunskifer med Zn-mineraliserte skarnlinser for å utvinne U-, Mo-, V- og Zn-innholdet. Det er påvist store tykkelser av oppdomet aktiv alunskifer i den vestlige delen av Elsjøfeltet; f.eks. 56 m mektighet med 140 ppm U, 191 ppm Mo og 895 ppm V. Sinkmineraliseringene opptrer for spredt til å utgjøre noe økonomisk tilskudd til malmverdien.
Som et ledd i NGUs satsning på geologi i Oslo-regionen (GEOS) er det arbeidet med påvisning av dypforvitring. Arbeidet er støttet økonomisk av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. Undersøkelsen har vist at dypforvitring finnes i Norge, og at denne kan skape store problemer vedanlegg i fjell. Studier foretatt av den svenske geografen Lidmar-Bergström viser at denne dypforvitringen finnes på Østlandet, langs Sørlandskysten opp til Jæren og i deler av Trøndelag.
Undersøkelsesboringer i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning fra løsavstningene på Hennisand til Nes kommune ga ikke gunstige resultater. Avsetningen er grunn over leire, ca. 10 m. med meget jern og høyt klorid- innhold i grunnvannet.
Det er utført georadarmålinger i to områder nord for Gardermoen lufthavn i forbindelse med Faneprosjekt Gardermoen. Formålet med undersøkelsen var å finne egnede områder for studie av forurensningstransport i umettet sone. Avsetningene i området Moreppen-Vigsteinmoen er dominert av breelvavsatt materiale med marint materiale lengst i vest. Opptakene viser økende dyp til grunnvannsspeil mot øst og skrålagning som stort sett heller nedover mot vest.
En rekke bekkesedimentanomalier på bl.a molybden på Romeriksåsene var grunnlag for oppfølging. 6 områder fra Nittedal til Grua er undersøkt. Av seks undersøkte anomale områder førte to til funn av molybdenmineraliseringer, de fire andre må trolig tilskrives andre kjemisk/fysiske årsaker. Ingen av de to mineraliseringene som er funnet har økonomisk interesse. I tillegg er bergarter og omvandlingsfenomener i og rundt Øyungengranitten beskrevet.
Det er ønsket grunnvannsforsyning til gårdsbruk. Gneisbergartene på stedet er nær totalt overdekket, og en boring i disse vil være svært risikofylt. Det kan være aktuelt å grave brønner langs Vorma, hvor det er en brønn fra før. Prøvepumping av denne, og bakteriologisk undersøkelse av vannet foreslås. En søppelfylling i nærheten kan forurense Vorma, og kansje også grunnvannet, selv om den ligger på tykke marine leirer.
Det var ønsket vann til en bolig. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Hurdal .kommune har prioritert tre områder hvor muligheter for grunnvannsforsyning ønskes vurdert. Vannbehovet er beregnet etter 350 liter/person/døgn. Hurdal kommune er B-kommune i GiN-prosjektet. Det vil si at vurderingene er gjort med bakgrunn i eksisterende data. Det er ikke foretatt befaringer eller feltarbeid. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig eller dårlig.

Sider