357 resultater
Undersøkelsen gir en grov oversikt over sand- og grusreservene i Oppdal kommune. Arbeidet er utført i tråd med retningslinjene for det landsomfattende Grusregisteret. Alle kjente massetak og avsetninger er befart, og i de fleste tilfeller også kartlagt og volumberegnet i den utstrekning de har vært praktisk tilgjengelige. Det er gjort en enkel prøvetaking av løsmassene for å kunne gi en orienterende kvalitetsvurdering på grunnlag av mineral- og bergartsbestemmelse.
Det er utført TFEM-målinger langs 3 profiler ved Gåvåliseter ca. 10 km nordøst for Tverrfjellet gruve på Hjerkinn. Hensikten var å få bekreftet en dyp geofysisk anomali fra tidligere Turam, SYSCAL EM og CP-målinger. En var også interessert i om TFEM-målinger kunne gi nye opplysninger om f.eks. lederens kvalitet. Det ble benyttet både induktiv og konduktiv energisering. Målingene med induktiv energisering ga ingen klare anomalier hverken i tids- domenet eller frekvensdomenet.
Geokjemisk kartlegging på Nordkalotten viste at Varangerhalvøya/Tana-regionen er en provins med høyt bariuminnhold. Oppfølgingen innenfor den påviste barium- provinsen har ført til funn av barytt flere steder. Mest interessant er en lokalitet i Trollfjorddalen, Berlevåg, der barytt forekommer i en breksje med tilknytning til Trollfjord-Komagelv forkastningen. Et borhull gjennom breksjen ga negativt resultat, da man nesten ikke oppnådde borkjerner på grunn av stort leireinnhold.
NGU har vurdert sjansane for grunnvatn som vassforsyning på Sandsøy, Kvamsøy og Voksa. Ein bora brønn på Sandsøy og Kvamsøy vil truleg gje mindre enn 500 l/time. Boringar mot sprekkesoner kan derimot gje vassmengder mellom 500-2000 l/time. På Sandsøya vert det i fyste omgang tilrådd å måle vassføringa i kjeldene ved Våge. I tillegg er det ønskjeleg å prøvepumpe ein fjellbrønn ved Sandbakk.
Beskrivelsen finnes på kartet.
An excursion was arranged in Norway 10.-14. September 1987 in order to study the use of overbank sediments as a sampling medium in geochemical mapping. The conclusions of the excursion are: Overbank sediments (o.s.) are composite samples that represent large drainage areas and can be collected at widely scattered sample sites at low cost. O.s.
Rapporten presenterer 3 gravimetriske Bougueranomalikart i farger over Finnmark: Finnmark M 1:500 000, Finnmarksvidda M. 1.250 000 og Seiland M. 1:250 000. Kartene er framstilt ved hjelp av Applicon rasterplotter, og er basert på observasjoner utført til og med 1988 av Norges geografiske oppmåling, Norges geologiske undersøkelse, Lønne og Sellevoll, Brooks og Chroston, et samarbeidsprosjekt mellom Norges geografiske oppmåling, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Forskningsråd og U.S.
Grunnvann i fjell er trolig mulig som vannforsyning til Vadsteinsvik. Bergartene kan generelt karakteriseres som dårlige vanngivere (mindre enn 10 l/min). Boringer mot sprekkesoner kan derimot gi større vannmengder. Det er tatt ut tre borlokaliteter som utfra de hydrogeologiske forhold skulle kunne gi vannmengder mellom 10 og 30 l/min.
Beskrivelsen finnes på kartet.
Beskrivelsen finnes på kartet.
NGU har kartlagt grunnvannsforekomster i Vang kommune. Kartleggingen er i første rekke rettet mot den kommunale og fylkeskommunale oversiktsplanlegging- en, særlig innen vannforsyningssektoren. Informasjonen på kartene kan deles inn i: 1) Avgrensning av grunnvannsforekomster i løsmasser og en klassifisering av løsmassenes vanngiverevne i GOD-MIDDELS-DÅRLIG. 2) Forekomstenes egnethet som drikkevannskilde; klassifisering ut fra dagens arealbruk, evt. arealkonflikter og forurensingsfare.
Datagrunnlaget for tolkninga har vært: 1) Geologiske observasjoner 2) Petrofysikk: 1250 prøver målt på tetthet og magnetiserbarhet, 4200 in situ susceptibilitetsmålinger, 560 in situ radiometriske målinger 3) Magnetiske-, VLF- og radiometriske helikoptermålinger 4) Gravimetri.
Denne rapporten omfatter resultater av VLF- og magnetiske målinger utført i juli 1988 ved Haugfjellet nord for Rombaksbotn. Målingene avdekker flere anomale soner som kan være til hjelp ved kartleggingen av strukturene i feltet. De fleste sonene har tilsynelatende dårlig lednings- evne, og anomaliårsaken ligger forholdsvis dagnært.
Rapporten omhandler ICAP-analysen og ledningsevnen av bekkevann.
Rapporten beskriver pumpeforsøk og resultater i forbindelse med godkjenning og beskyttelse av Vågåmo Vannverk.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Båtsfjord kommune. Det synes som om det er muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser i Båtsfjord. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannfor- syninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
I forbindelse med undersøkelse av Be-mineraliseringen ved Høgtuva har NGU ved Geofysisk avdeling utført et geofysisk metodestudium over noen av de kjente mineraliseringene. De geofysiske metodene som ble benyttet var VLF, IP, ledningsevne, magnetome- tri og susceptibilitet. Undersøkelsen har vist at ingen av de geofysiske metodene gav anomalier av en slik art at de kan anbefales til prospektering etter Be-mineraliseringer.
Det er utarbeidet en berggrunnsgeologisk oversikt i målestokk 1:50 000 over de viktigste bergartene som opptrer i kommunen, samt en mineralressursoversikt basert på tilgjengelige arkiv-/litteraturdata. Hensikten med sammenstilingen har vært å skaffe til veie oversikt over og vurdere kommunens ressursgrunnlag, for på denne måten å kunne peke på eventuelle muligheter for ny vekst i bergindustrien.
Det er foretatt forsøkskartlegging av avfallsfyllinger og industritomter med deponert spesialavfall i Buskerud. Formålet har vært å utvikle en kartleggingsmetodikk som kan anbefales for denne typen kartlegginger. Hovedrapporten fra kartleggingen redegjør for gjennomføringen av prosjektet og oppsummerer de viktigste resultatene. Utbyttet av ulike informasjonskilder og registreringsmetoder blir drøftet.
Hg-innholdet i sedimentkjerner fra Glomma blir presentert.
Det er utført en hydrogeologisk kartlegging i Sør-Varanger kommune. Det synes som om det er små muligheter for utnyttelse av grunnvann i løsmasser. Muligheter for utnyttelse av grunnvann i fjell til store kommunale vannforsyninger er generelt dårlige (mindre enn 500 1/time pr. borhull).
Modeller av jordskorpen for Oslofeltet og Østlandsområdet er blitt testet vha. geomagnetikk. Denne testen viser at skjold-modellen passer for Østlands- området med to sjikt ned til dyp 18 og 68 km, benevnt henholdsvis øvre kontinentale lag og nedre jordskorpelag. For Oslofeltet passer en skorpe- modell med Moho-diskontinuitet i 30 km dyp og en overskuddsmasse av tyngere bergarter med utstrekning fra 2 til 8 km dyp i jordskorpen.

Sider