125 resultater
NGU har etter oppdrag fra Finnmark Jordsalgskontor foretatt en analyse av hvilke muligheter det er for å finne sand- og grusforekomster i Altaområdet som erstatning for sandfallet på Elvebakken. Den primære hensikten var å innringe det el. de områdene som har de beste tekniske egenskapene og de forekomstene som ligger i området med henblikk på en fornuftig totalutnyttelse.
Brev 3553/72G Abelvær trenger i følge regionalplanrådet 2500 m³/uke eller 360 m³/døgn som tilsvarer ca. 15 m³/time. Dette krever i Abelværområdet et nedbørsfelt på omlag 200 da dersom en klarer å utnytte all avrenning. Som en midlertidig løsning fram til Abelvær kan tilsluttes et framtidig fellesvannverk, skisseres her to løsninger basert på et avgrenset nedbørsfelt ved Ramstad. 1) avskjæringsgrøft 2) oppdemming Dalen
Brev: 1890/72G Vannforsyning til ca. 200 personer anbefales løst ved boring i fjell, med boreanvisning og borested. Massiv og tett granodiorittisk gneis, lite opp- sprukket, Betinget anbefaling.
Brev 3938/72G Bergarten i området er en veksling av gneiser som for det meste virker dårlig oppsprukket og svært massiv. Det anses å være dårlige forhold for fjellbrønner, og det må påregnes å bore mange hull for å oppnå 4-5 m³/t for hele området. Kilder ovenfor skolen bør undersøkes nærmere. En rekke boreplasser ble anvist.
Brev: 3949/72G Avsetningen i brønn ved sporadisk testpumping under avslutningen av brønn- byggingen var betenkelig høy. Det er derfor om å gjøre å finne årsaken. Rapporten angir peilerør som bør nedsettes og observeres under hovedpump- ingen. (Det ble senere konkludert med at infiltrasjonen for Andestadvatnet var for lav. Grunnvannsbrønnen ble oppgitt).
Etter mislykket boring i fjell anbefales ny(e) boring(er) på nærmere anvist sted.
Brev: 1432/72G Vannforsyningen anbefales forsøkt øst ved sandspiss.
Brev: 3156/72G Fosnes (Neiden): 6 husstander krever omlag 250 l/t. Det anbefales å anlegge felles vannforsyning basert på en eksisterende gravet brønn, eventuelt supplert med flere gravede brønner på anvist sted. Skrotneset: 10 husstander som er spredt over en strekning langs vegen på 4 km trenger samlet omlag 1000 l/t. Leire i de øvre minst 10m avbrutt av sandlag som fører vann av dårlig kvalitet har forårsaket dårlige brønner.
Brev: 1431/72G Englandssskogen-området blir vurdert med tanke på å kunne være et mulig framtidig uttakssted for grunnvann til Alta, og forslag ble gitt om midlertidig vern av det inntil grunnundersøkelser blir gjort.
Brev 2661/72G 3-6 boliger har behov for hølyst 500 l/t, som anbefales skaffet ved boring i fjell på anvist sted.
Brev: 380/72G Prekær drikkevannssituasjon for 300 personer anbefales forsøksvis løst ved boring i fjell. 5 boreplasser anvist. Forholdene er ikke spesielt gunstige.
Brev: 767/72G Slamholdig vann fra borebrønn i fjell inneholder leire og jern. Det anbefales enkle prøver med vannet for å bringe nærmere på det rene dets egenskaper, dessuten råd om videre framgangsmåte.
Brev: 1793/72G Boring i fjell frarådes. Vannbehovet anbefales dekket ved bruk av sisterne.
Brev: 1794/72G Skråboring 60o retning N80 mot Ø anbefales fra anvist sted for å dekke vannbehovet til noen boliger.
Brev: 2662/72G Opp til 2500 l/t vann inkludert hagevatning er vannbehovet. Det er usikkert om dette lar seg skaffe ved boring i fjell innenfor rimelig nærhet i den massive granitten. Et borested ble anvist.
Brev: 3860/72G 14-18 husstander trenger opp til 1200 l/t. Dette anbefales skaffet ved bore- brønner i fjell, etter eliminering av utslipp fra silo. Skråboring(er) 60o mot NØ.
Som et ledd i Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det foretatt oppfølgning av bekkesedimentanomalier på overnevnte kartblad. Målsettingen med undersøkelsen var: - Bekrefte den regionale anomalien - Bringe klarhet i om anomalien skyldes blymineralisering i fast fjell eller hvilke andre faktorer som er årsak til anomalien. Ved utvelgelse av anomalien er det lagt vekt på: Bly-innholdet i prøven og naboprøvene, Fe- og Mn-innholdet i prøven (e), bekkens størrelse og geologisk bosetting.
Som en del av blyprosjektets undersøkelser 1971 er det foretatt geologisk kartlegging i Galåfeltet. I feltet er det få blotninger og mangel på gode profiler gjør det vanskelig å lage en lithostrategrafisk oppstilling. Blymineraliseringen opptrer i den midtre sonen i Vardalsansteinen både som impregnasjon og på sprekker. Vardalsandsteinen er i de mineraliserte partier spesielt fyllosilikatfattig.
Som en del av Blyprosjektets undersøkelser 1971 ble det utført diamantboringer i Ringsjøfeltet. Det er boret tre hull og et hull fra 1970 ble forlenget. Tilsammen ble det boret 456 m. I rapporten er det gitt en borekjernebeskrivelse og analyseverdiene er listet opp.
Rapporten presenterer resultatene av arbeider utført langs den kaledonske fjellranden mellom Altaelven og Lakselven i 1971: En geologisk kartlegging av Dividalgruppens grenser mot grunnfjell og skyvedekkene, og en oppfølging av bekkesedimentanomalier framkommet fra prøvetaking i 1970 (968A II). Anomaliene viste seg å være tilknyttet større blotninger av Dividalgruppens basal konglomeeeratlag. Knakkprøver ble tatt fra syv konglomeratlokaliteter.
Målingene gikk ut på å kartlegge indusert polarisasjon (IP), ledningsevne og selvpotensial (SP) over den kjente nikkelforekomst. Dessuten ble det utført magnetiske målinger langs noen profiler. I tillegg til disse målingene ble det foretatt laboratoriemålinger på 25 utvalgte borkjerneprøver. I 1946 ble det utført elektromagnetiske målinger i Bruvannsfeltet, GM Rapport nr. 52. Ved potensialmålingene ble det observert tydelige anomalier på den kjente nikkelforekomst.
Vurdering av grunnvannsforhold/grunnvannsforsyning og avløpsforhold for planlagte turistsentra/hytteutbygging i Fåberg Vestfjell.
Det var ønsket vann til en planlagt kafeteria og utleiehytter. Sted for boring i fjell ble tatt ut. Det ble også vurdert hva en skal gjøre med avløpsvannet.
Ved radiometriske målinger fra fly ble det i 1961 registrert 90 radioaktive anomalier i det sydlige Oslofelt. En del anomalier ble prøvetatt i 1967 og 1968. Anomaliene skyldes uranholdige alunskifre og hovedsakelig thorium dominerte permeruptiver. På grunnlag av en antatt sammenheng mellom opptreden av thorium og niob/sjeldne jordarter ble en nærmere undersøkelse av anomaliene igangsatt. Undersøkelsen bekrefter sammenhengen i opptreden mellom disse elementer.
Rapporten omfatter prøvetaking og resultater av i alt 2 prøver i fast fjell og 33 sand - grusprøver i forskjellige deler av fylket, i hovedsak Bardu - Målselv, Lyngen og Kvænangen. For Troms fylke er det utgitt fastfjell / grusrapporter fra NGU i 1969 1970 med henholdsvis rapportnr. 939 i og 968 B.
Forundersøkelse (sonderboringer, nedsettelse av prøvebrønn, kjemisk analyse) av mulighetene for etablering av grunnvannsforsyning til Nybergsund og Trysil Meieri.
Målingene er en fortsettelse av undersøkelsene i 1970, kfr. NGU Rapport nr. 965 A/Del 2. Det ble utført kombinerte potensialmålinger på vanlig måte. Målingene i 1970 hadde vist at disse målemetodene var egnet til å påvise blymineraliserte soner. Ved målingene ble det påvist flere interessante anomalier.
Rosset Grube/Skjerp er beskrevet av A. Egge, Bergarkivet nr. 332 og i NGU- publikasjon nr. 202 (Skjerp 122). Malmen i Rosset Grube er kompakt svovelkis med kobberkis og sinkblende. Det er påvist ganske høye sølvgehalter i malmen. I Grongprosjektets regi ble det i 1970 utført selvpotensialmålinger over Skjerp 122 (NGU Rapport nr. 974, objekt 47).
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning.
Det var ønsket mer grunnvann til et internat. Sted for ny brønnboring i fjell ble tatt ut.
I forbindelse med bygging av Vannverkets tunnel nord for Trollvann, ble mye av Trollvann drenert til tunnelen. Det var ønsket å skaffe tilskuddsvann til Trollvann, for å heve vannstanden noe. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Oversiktsbefaring og forundersøkelser med sikte på fellesvannverk med antatt behov ca. 600 l/min. Foreslått vertikal rørbrønn, ( prøvebrønn i pkt. 3226 66837 ) og magasinanalyse. ( Alternativt behov 1200 l/min. )
Rapport vedrørende geologiske hydrogeologiske forhold i Korgen-Hovemoen området, herunder forslag til klausuleringsområder og nedsettelse av nye grunnvannsbrønner.
Det var ønsket med en planlagt bebyggelse på ca. 70 boligenheter. Steder for forsøksboring av brønner i fjell ble tatt ut.
En rekke kalkstein- og dolomittforekomster i Nordland fylke er blitt under- søkt. De fleste er uten økonomisk interesse. De forekomstene som kan være av økonomisk interesse er marmorforekomstene ved Messingslett og Røssvoll i Rana kommune, og dolomittforekomstene ved Gåslia i Vefsn kommune. En videre undersøkelse av disse forekomstene er anbefalt.
En rekke skiferforekomster er blitt undersøkt. De fleste er uten økonomisk interesse. Enkelte kan være økonomisk interessante og bør undersøkes nærmere. Forekomstene i Reisadalen, Nordreisa kommune er lovende. Fortsatt drift i Holmevatn, Nordreisa kommune er anbefalt. Det anbefales prøvedrift på forekomstene Nordkjosbotn (Balsfjord kommune) og Olderbakken (Storfjord kommune). Forekomstene Taskebyvågen og Eneset (Skjervøy kommune) anbefales detalj- kartlagt.
Oppdraget er gitt av Stryn kommune ved tiltakssekretæren, og gjelder under- søkelse av skiferfelter i Utvik. Tidligere har det vært tatt ut skifer på tre forskjellige steder i det be- farte området. Disse forekomstene ble befart. Av disse er bare en interess- ant (koord. 664 552). Selv om det også i denne sonen finnes mange forurens- ninger, opptrer det enkelte partier med brukbar skifer. Noen større helle- produksjon er ikke mulig i de avdekkede partier av sonen.
Det var ønsket grunnvann til et feriehjem. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut, men med stor fare for å få salt- holdig vann.
Forundersøkelser for fellesvannverk, antatt bhov 300 l/min. Anbefalt fortsatte undersøkelser, primært dypsnitt i delta i N - enden av Granvinvannet.
Målingene gjaldt prosjektering av fremtidig vannforsyning til Årdal kommune. Det ble målt løsmassemektigheter opp til ca. 80 m.

Sider