13 resultater
Kryssringmålingene for Orkla Grube- A/B sommeren 1949 (GM Rapport nr. 70) ble avbrutt vest for Solåsvatn. Oppdragsgiver ønsket å få fortsatt undersøkelsene i vestlig retning mot Surna, i det kissonene som var fulgt i 1949 skulle søkes fulgt videre ved kryssringmålinger. De videre målingene kom til å omfatte et 12-13 km langt og 0,3-1,3 km. bredt felt langs grensen mellom grønnstein/ skifer. Ved målingene ble de ledende drag fulgt videre fra Solåsvatnet til veien Surna-Halsa.
Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs en ca. 1,5 km lang linje syd for Harsjøen gård for å bestemme løsmassenes tykkelse. Resultatet er gjengitt som et profil og viser tykkelse mellom 3 og 15 meter.
Det ble utført nivellement og tyngdemålinger i ca. 200 punkter. Punktavstanden var gjennomgående 10 meter, i områdets sentrale del dog bare 5 og 2 meter. De tre kartskissene som følger rapporten viser henholdsvis høydekoter, Bouguer-anomalier (milligal) og tyngdeanomalier, ferdig redusert.
Det skulle foretas geofysiske undersøkelser for å fastlegge utstrekningen av malmsonen i Sivilvangen Grube og for å kartlegge eventuelle hittil ukjente malmforekomster i det kisførende strøk nordover og sydover fra gruben. Det var anvist et ca. 4 km langt og henved 1 km bredt undersøkelsesfelt. Det anviste felt i sin helhet ble rekognosert ved el.magn.kond.målinger (Turam). I grubeområdet ble det foretatt supplerende målinger etter forskjellige me- toder.
Formålet var å bestemme fjelloverflatens forløp under løsmasse i et område ved Lillehammer i forbindelse med planlegging av jernbanetunnel for NSB. Seismiske refraksjonsmålinger ble utført langs 8 profiler og resultatene er gjengitt som profiler og som et kotekart over fjelloverflaten.
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonsseismikk langs 6 profiler mellom Sivilvangen Grube og elva Sevilla. Mektigheten varierer mellom 10 og 40 meter, og består av 2 lag, et øvre på ca. 2 meter med lydhastighet ca. 400 m/sek og et nedre med lydhastighet mellom 1 000 og 2 000 m/sek.
Boringen foregikk på grunnlag av anomalier fra geofysiske målinger utført i 1953, jfr. GM Rapport nr. 108. Det ble boret i alt 360 meter fordelt på 11 hull.
Oppgaven var å bestemme overdekkets mektighet i et profil tvers over Finndalen ved Løyndsetrin hvor det var planlagt et større damanlegg. Det ble foretatt seismiske refraksjonsmålinger langs et 700 langt profil tvers over dalen og langs 4 linjer i dalens retning. Dypet til fjell ble funnet å variere mellom 3 meter og 40 meter.
Oppgaven gikk ut på å bestemme overdekkets mektighet på et sted hvor Folldal Verk A/S var i ferd med å føre en stigort fra en grubegang frem i dagen. Det ble utført seismiske refraksjonsmålinger langs et profil av ca. 120 meter lengde. Målingene tyder på at overdekkets mektighet varierer mellom 6 og 10 meter.
Geofysisk Malmleting begynte sommeren 1953 innledende geologiske, geofysiske og geokjemiske undersøkelser med hovedformål å klarlegge betingelsene for systematisk malmleting i den østre del av Finnmarksvidda. Undersøkelsenes for- mål var altså ikke å lete etter malm, men etter MALMLETINGSMULIGHETER. Dog skulle det generelle program selvfølgelig avvikes i fall det skulle bli direkte malmfunn som syntes betydelige.
Boringene foregikk på grunnlag av forutgående seismiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 109. Det ble boret ett hull som traff fjell etter 23,50 meter.
Undersøkelsens formål var i første rekke å undersøke om man ved målinger på bakken kunne bekrefte foreliggende indikasjoner i området vest for Hoved- grubens vestlige avslutning, fremkommet ved flybårne, elektromagnetiske konduktive målinger (Turam) ut fra to forskjellige kabelanlegg. Bearbeidelsen av de utførte målinger er ikke avsluttet, men en tør allerede meddele at undersøkelsens indikasjoner ser ut til å bli negative.
Oppgaven var å fastslå dypet ned til fjell under den prosjekterte vei - broforbindelse mellom Sund på Helgøya og Nes på fastlandet. Undersøkelsen ble utført etter refraksjonsmetoden. Opplegget tok sikte på å fastlegge fjellets relieff i store trekk. Opptakene har gitt gode diagrammer som indikerer ett enkelt forholdsvis homogent sjikt over den faste fjellbunn. Mektigheten av overdekket er funnet å variere mellom 12 og 20 meter. Et grafisk nøyaktighetsoverslag gir som maksimal usikkerhet + 2 m.